Folk som har mistet sine nære

[AnonymBruker]

Jeg synes alltid det er like guffent å være rundt folk som har mistet nær familie og slikt, spiller ingen rolle hvor lenge siden deres slektning gikk bort, det er som om noe "skummelt" er rundt dem, og jeg skammer meg for å føle slik. Er det flere andre her som har det sånn blant venner/kjæreste som har mistet sine nære?

Anonymkode: ca2dc...a42

[AnonymBruker]

Jeg tror det du føler er svært vanlig å føle, frem til man har opplevd noe lignende selv. Tror det er mange som skygger banen, og gjerne bevisst går til andre siden av gata hvis det trengs for å unngå en samtale med pårørende. 

 

MEN jeg tror det er desto viktig at man heller går bort til vedkommende og sier "jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men det er leit det som har skjedd". Heller det, enn å være likegyldig.

Anonymkode: c1b4d...521

[SunnivaOslo]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes alltid det er like guffent å være rundt folk som har mistet nær familie og slikt, spiller ingen rolle hvor lenge siden deres slektning gikk bort, det er som om noe "skummelt" er rundt dem, og jeg skammer meg for å føle slik. Er det flere andre her som har det sånn blant venner/kjæreste som har mistet sine nære?

Anonymkode: ca2dc...a42

Hva mener du med skummelt da?

[AnonymBruker]

Dumt at du tenker slik. 

Jeg mistet broren min for 3 år siden. Samtidig mistet jeg de jeg trodde var vennene mine.. Nettopp pga det du sier. De taklet ikke være rundt meg, selv om jeg forsøkte å leve som normalt og ikke være så sorgfull ovenfor andre. 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til, men det kan gjøre ekstra vondt for de pårørende. 

Anonymkode: 06343...0b0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, har det skjedd nylig. Men mistet noen sin mor for 5 år siden, så skjønner jeg ikke at det skal være vanskelig. 

Anonymkode: 8649f...fd1

[SunnivaOslo]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, har det skjedd nylig. Men mistet noen sin mor for 5 år siden, så skjønner jeg ikke at det skal være vanskelig. 

Anonymkode: 8649f...fd1

Nei. Det er fordi du ikke vet.

[AnonymBruker]

Nei, har aldri tenkt at det skal påvirke hvordan jeg føler meg rundt dem. Men jeg har for så vidt kjent mange mennesker som har slitt med divrse problemer siden jeg var ganske ung. De mer dystre sider ved livet er ikke ukjente eller overraskende for meg

Anonymkode: 41b3a...1b1

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dumt at du tenker slik. 

Jeg mistet broren min for 3 år siden. Samtidig mistet jeg de jeg trodde var vennene mine.. Nettopp pga det du sier. De taklet ikke være rundt meg, selv om jeg forsøkte å leve som normalt og ikke være så sorgfull ovenfor andre. 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til, men det kan gjøre ekstra vondt for de pårørende. 

Anonymkode: 06343...0b0

Så leit å høre om broren din. Kondolerer!

Det du beskriver opplever nok mange. Mange synes det er så vanskelig med andres sorg at de holder avstand. Selv vet jeg at jeg er veldig redd for å si noe galt. Man hører jo om folk som kritiserer andre for å ha sagt feil ting eller uttrykt seg feil. Jeg tenker at dette skjer ytterst sjeldent, men slike historier brenner seg fast. Derfor holder jeg det stort sett nøytralt.

Jeg mistet nylig et nært familiemedlem og har forståelse for at folk synes min sorg er vanskelig. En venn av familiemedlemmet mitt oppførte seg veldig unnvikende overfor meg en lang stund. Gikk en annen vei når hun så meg osv. Plutselig en dag kom hun bort til meg, jeg kunne se at hun var veldig ukomfortabel og nervøs. Hun beklaget at hun ikke hadde kondolert, at hun satt veldig pris på hun som gikk bort, men at hun ikke taklet sorg. Der og da ble jeg bare paff og sa takk, men jeg synes hun var utrolig modig! Skulle ønske jeg hadde sagt det til henne, men nå er det for sent.

Anonymkode: d38e3...519

[SunnivaOslo]

På 15.7.2018 den 0.17, AnonymBruker skrev:

Så leit å høre om broren din. Kondolerer!

Det du beskriver opplever nok mange. Mange synes det er så vanskelig med andres sorg at de holder avstand. Selv vet jeg at jeg er veldig redd for å si noe galt. Man hører jo om folk som kritiserer andre for å ha sagt feil ting eller uttrykt seg feil. Jeg tenker at dette skjer ytterst sjeldent, men slike historier brenner seg fast. Derfor holder jeg det stort sett nøytralt.

Jeg mistet nylig et nært familiemedlem og har forståelse for at folk synes min sorg er vanskelig. En venn av familiemedlemmet mitt oppførte seg veldig unnvikende overfor meg en lang stund. Gikk en annen vei når hun så meg osv. Plutselig en dag kom hun bort til meg, jeg kunne se at hun var veldig ukomfortabel og nervøs. Hun beklaget at hun ikke hadde kondolert, at hun satt veldig pris på hun som gikk bort, men at hun ikke taklet sorg. Der og da ble jeg bare paff og sa takk, men jeg synes hun var utrolig modig! Skulle ønske jeg hadde sagt det til henne, men nå er det for sent.

Anonymkode: d38e3...519

Når man kritiserer andre så er det som regel folk sier helt idiotiske ting. De kan feks si til en mor som har mistet et barn at "Du har jo flere" eller begynne å mase om at "nå må du gå videre".

De er tankeløse. Jeg mener at man har litt lav IQ når man presterer å si noe sånt. Jeg setter sånne folk i samme kategori som folk som sier til andre at " Du har blitt skikkelig feit!".

Men ellers så er det ikke så mye galt man kan si. Det er bedre å si noe enn ingenting, men det "noe" bør ikke være oppgulp.

[Rosatoast]

Ville aldri skygget banen om en jeg kjenner hadde mistet en nær. Hadde aldri hatt samvittighet til det, hadde det skjedd med meg hadde jeg blitt utrolig lei meg og såra. Hadde sikkert forverret situasjonen også, selv om jeg hadde forstått at det ikke er meg det er noe galt med.

Er rett og slett slemt, "ditche" sin nære venn pga et dødsfall? Da eier du verken empati eller intelligens.