Gå til innhold

Finnes det enkle pasienter i psykiatrien?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har fått inntrykk av at jeg er en vanskelig pasient. Jeg er visst ikke så medgjørlig. Jeg er ikke voldelig eller dramatisk ustabil

Er dere «vanlige» eller «vanskelige»?

Anonymkode: 18b47...e74

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor spør du? Hvorfor er det viktig? Er du stolt av å være uvanlig?

Anonymkode: 4fe6e...603

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor spør du? Hvorfor er det viktig? Er du stolt av å være uvanlig?

Anonymkode: 4fe6e...603

Ikke ennå.

Anonymkode: 18b47...e74

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ikke ennå.

Anonymkode: 18b47...e74

De jævligste pasientene er selvsagt vanskelige. Hvordan tror du det er for en behandler å aldri oppleve velvilje fra pasient, at pasienten gang på gang skader seg eller forsøker ta selvmord? Tror du det føles bra for behandler?

Anonymkode: 4fe6e...603

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Å være vanskelig handler ikke om å være voldelig. Manglende selvinnsikt og manglende evne til å ta ansvar for seg selv - er mye tyngre å jobbe med enn vold. Den tyngste pasienten jeg har vært borti, som var ubegripelig vanskelig å jobbe med og som slet meg helt fullstendig ut og førte til sykemelding - har aldri slått noen som helst.

Anonymkode: 9dda5...541

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jævligste pasientene er selvsagt vanskelige. Hvordan tror du det er for en behandler å aldri oppleve velvilje fra pasient, at pasienten gang på gang skader seg eller forsøker ta selvmord? Tror du det føles bra for behandler?

Anonymkode: 4fe6e...603

Jeg har aldri sekvskadet og heller ikke forsøkt å ta selvmord. Jeg har heller ikke kommet med trusler om det. Jeg har møtt til alle timer, men har dessverre ikke blitt så angst eller depresjonsfri som er ønsket.

Anonymkode: 18b47...e74

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sekvskadet og heller ikke forsøkt å ta selvmord. Jeg har heller ikke kommet med trusler om det. Jeg har møtt til alle timer, men har dessverre ikke blitt så angst eller depresjonsfri som er ønsket.

Anonymkode: 18b47...e74

At du er «vanskelig» eller «tung» handler ikke om grad av sykdom. Ingen i psykiatrien forventer at du kommer dit frisk, ei heller at du blir frisk veldig fort. Det handler om din innstilling til behandling, din motivasjon til å bli bedre, din selvinnsikt og din måte å jobbe på. Det er ingen kur å gå til psykolog eller psykiater - de kan bare hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Veldig mange møter på timene, men gidder ikke gjøre jobben, og forventer likevel å bli frisk som en fisk på kort tid. Sier ikke at det gjelder deg, men det gjelder mange. Om du er negativ til alle forslag til behandling, kan du oppleves «vanskelig». Skylder du på alle andre for nedturer under behandling, og nekter å ta ansvar for deg selv, kan du oppleves «vanskelig». 

Anonymkode: 9dda5...541

  • Liker 6
Gjest CamillaCollett
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jævligste pasientene er selvsagt vanskelige. Hvordan tror du det er for en behandler å aldri oppleve velvilje fra pasient, at pasienten gang på gang skader seg eller forsøker ta selvmord? Tror du det føles bra for behandler?

Anonymkode: 4fe6e...603

Mener du at et alvorlig psykisk sykt og/eller suicidalt menneske kan forventes å tenke på behandlerens velbefinnende midt i alt sammen?

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du er «vanskelig» eller «tung» handler ikke om grad av sykdom. Ingen i psykiatrien forventer at du kommer dit frisk, ei heller at du blir frisk veldig fort. Det handler om din innstilling til behandling, din motivasjon til å bli bedre, din selvinnsikt og din måte å jobbe på. Det er ingen kur å gå til psykolog eller psykiater - de kan bare hjelpe deg til å hjelpe deg selv. Veldig mange møter på timene, men gidder ikke gjøre jobben, og forventer likevel å bli frisk som en fisk på kort tid. Sier ikke at det gjelder deg, men det gjelder mange. Om du er negativ til alle forslag til behandling, kan du oppleves «vanskelig». Skylder du på alle andre for nedturer under behandling, og nekter å ta ansvar for deg selv, kan du oppleves «vanskelig». 

Anonymkode: 9dda5...541

Dette.. Når du sier at du er lite medgjørlig TS kan det være at du ikke er så innstilt på å samarbeide. Man kan ikke bruke psykolog/psykiater som lenepute eller kjempe imot dem. Jeg lider av både angst og depresjon, og 90% av jobben må jeg gjøre selv. Såklart med psykiater som støtte og veileder. Søsteren min har samme problematikk, men med alkoholmisbruk på toppen. Hun blir beskrevet som et vanskelig tilfelle. Hun følger ikke psykiaterens råd, finner på unnskyldninger og bagatelliserer, går inn i offerrollen for alt det er verdt og ja listen er lang. Hun er heller ikke villig til å virkelig dykke ned i angsten og konfrontere den, antagelig er det for tøft og hun er redd. Jeg går inn med en innstilling av at jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli bedre, og har lest meg opp masse. Man må tørre å gå inn i seg selv, tankemønstre, o.l og ja det er skummelt men det er ingen annen vei. Jeg har  i tillegg endret kosten, livsstilen, søvnrytmen. Er ærlig med meg selv og ser at jeg legger begrensninger for meg selv, det er kun jeg som har styringen. 

Ikke jobb mot psykolog/psykiater TS, da motarbeider du din egen behandling og tilfrisknikning. 

 

Anonymkode: 1dbe1...2f6

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
40 minutter siden, AnonymBruker said:

De jævligste pasientene er selvsagt vanskelige. Hvordan tror du det er for en behandler å aldri oppleve velvilje fra pasient, at pasienten gang på gang skader seg eller forsøker ta selvmord? Tror du det føles bra for behandler?

Anonymkode: 4fe6e...603

Hva med å oppdatere kunnskapen så man klarer å hjelpe?

Anonymkode: 9533d...278

  • Liker 2
Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet (endret)

Jeg vet ikke om jeg er lett eller vanskelig å jobbe med. 

Endret av Jegskulleønskeat
AnonymBruker
Skrevet

Jeg anser meg selv som en vanskelig pasient. Fryktelig ambivalent, sliter mye med suicidalitet (ikke forsøk) og det er vanskelig for meg å ta ansvar. Med ansvar mener jeg å faktisk gjøre det som er godt for meg selv pga et enormt selvhat og et evig «fortjener ikke».

Anonymkode: 52c1e...aeb

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg vet ikke om jeg er lett eller vanskelig å jobbe med. Jeg har en sammensatt og kompleks traumediagnoe, og har egentlig symptomer innenfor veldig mye forskjellig. Jeg har også skadet meg mye. Samtidig har jeg god selvinnsikt, er motivert, legger aldri skylden over på behandler eller andre og vil helst bli frisk så fort som mulig. Jeg har blitt fortalt at jeg er ganske utålmodig, men at jeg samtidig er åpen for alle behandlingsmuligheter. Jeg er også enig i diagnose og tilnærming. 

At du har motivasjon gjør deg sannsynligvis ganske kjekk å jobbe med, med tanke på at du er interessert i å prøve ut diverse behandlingsmetoder, og derfor gjerne åpner deg opp for behandleren din. 

Jeg har tidvis vært en vanskelig pasient. Litt grunnet at jeg sliter med å åpne meg, slik at jeg kan virke likegyldig, selv om jeg ikke er det. Jeg har også vært veldig ambivalent overfor behandling, og har derfor ofte vært negativ til diverse behandlinger. Jeg har en tendens til å si nei til ting jeg egentlig vil, fordi jeg ikke ønsker at andre skal vite hva jeg vil. Dette er dog grunnet min paranoia. Jeg har såpass mange trekk fra paranoid pf, at jeg i teorien kunne fått diagnosen.  I tillegg har jeg hatt et par selvmordsforsøk, som også er ødeleggende for behandlingen, det samme gjelder også tvangsinnleggelser. Jeg har altså tidvis vært vanskelig å jobbe med på grunnet paranoia, ambivalens og at jeg har vært negativ til diverse behandlingsmetoder. Jeg har også vært avvisende og negativ på grunn av manglende kjemi mellom meg og behandleren, slik hun hele tiden sa ting som provoserte/såret meg, og jeg reagerer på slikt med avvisning. Dog endte det opp med at jeg ble "kastet" ut av DPS rett etter et selvmordsforsøk fordi psykologen ikke orket mer. Dette var faktisk positivt, da det fikk meg til å innse at jeg faktisk må gjøre en innsats selv, og virkelig gå inn for å bli frisk. 

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å oppdatere kunnskapen så man klarer å hjelpe?

Anonymkode: 9533d...278

Hva mener du? 

Anonymkode: 35547...8ef

Skrevet

Jeg er en enkel pasient 

tar medisinene mine og samarbeider

Jeg var sikkert et helvete da jeg var så manisk at jeg ble beltelagt men nå vil jeg unngå å bli så dårlig 

AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg vet ikke om jeg er lett eller vanskelig å jobbe med. Jeg har en sammensatt og kompleks traumediagnoe, og har egentlig symptomer innenfor veldig mye forskjellig. Jeg har også skadet meg mye. Samtidig har jeg god selvinnsikt, er motivert, legger aldri skylden over på behandler eller andre og vil helst bli frisk så fort som mulig. Jeg har blitt fortalt at jeg er ganske utålmodig, men at jeg samtidig er åpen for alle behandlingsmuligheter. Jeg er også enig i diagnose og tilnærming. 

Du høres ut som en fin pasient å jobbe med :) du er motivert og innstilt, og virker til å ha selvinnsikt. Betegnelsen «vanskelig pasient» handler som sagt ikke om vanskelig diagnose! Handler om måten pasienten tilnærmer seg behandlingen og hvordan du tenker over din egen situasjon :) 

Anonymkode: 9dda5...541

  • Liker 2
Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet (endret)
På 12.7.2018 den 22.19, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en fin pasient å jobbe med :) du er motivert og innstilt, og virker til å ha selvinnsikt. Betegnelsen «vanskelig pasient» handler som sagt ikke om vanskelig diagnose! Handler om måten pasienten tilnærmer seg behandlingen og hvordan du tenker over din egen situasjon :) 

Anonymkode: 9dda5...541

Takk. Ja, jeg er flink med ord og har lett for å forklare og sette ord på følelser.

Endret av Jegskulleønskeat
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var nok en enkel pasient. Men det var nok mye fordi jeg latet som. Jeg synes det ble så dumt at det ble det samme problemet som ble tatt opp gang etter gang fordi jeg ikke klarte å gjøre som jeg burde. Så da latet jeg som. Skikkelig dumt, jeg vet. 

Følte egentlig at jeg ikke ble tatt helt på alvor. Jeg prøvde å si hva jeg mente var problemet, men det ble ikke hørt. 

Alt var over på noen få timer. Tror det ble 6 timer. Like greit, tenkte jeg. 

Anonymkode: c53f0...35f

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...