Avhengig av å ha "noen"?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 22 år som for noen mnd siden ble singel etter et 5 år langt forhold. Vi hadde begge mistet følelser, men det var han som tok steget og gjorde det slutt. Det gikk ganske inn på meg (er jeg bra nok for noen osv), men tilsynelatende mener folk jeg stråler for tiden og ting er "bra" med meg.

Jeg har vært på Tinder i 2 mnd, og har truffet 6 stk (hatt sex med 3 av de). Jeg snakker med mange på en gang, og jeg merker at jeg virkelig ikke er så selvstendig og "tilfreds" med å være alene som jeg hadde trodd.. Jeg føler konstant jeg må ha en "backup" fordi jeg er så redd for å bli ditchet eller at den andre mister interessen. Når jeg merker noen mister interessen for meg, blir jeg plutselig veldig interessert.....

Etter å ha treft flere og snakket med mange, har jeg bare begynt å føle meg tom og trist. Jeg er så ny på dette markedet at jeg kan ikke alle "spilleregler", og tar det personlig om noen mister interessen for meg. Samtidig skjønner jeg ikke om det er et nytt forhold jeg vil ha, eller bare å ha noen jeg kan kose, prate med og få bekreftelse av (det føles ekkelt selvopptatt å si). Eller så vil jeg ha et forhold, men er redd for å bli såret igjen.

Jeg måtte bare få dette ut, for nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å føle meg tom og trist, men vil heller ikke være ensom. Er det noen som har gått gjennom det samme eller har råd til hva jeg kan gjøre? 

Mvh nysingel nybegynner på datingmarkedet

Anonymkode: c8247...03a

[AnonymBruker]

Jeg tror det er bra for de fleste å være litt alene etter et langt forhold. Både for å bli kjent med seg selv og å kjenne på mestringsfølelsen man får av å være selvstendig.

Spesielt du som er så ung trenger ikke å stresse med å finne en ny. Du har ikke vært singel i voksen alder, og jeg tror uansett man må kunne trives som singel og å være i sitt eget selskap før man går inn i et nytt forhold. Desperasjon fører ofte til dårlige valg.

Det er normalt å føle seg ensom etter et brudd, men det handler mer om bruddet enn at man må ha noen der. Etter litt tid vil man se at man klarer seg fint på egenhånd, og at å lete etter noen man kan leve med, i stedet for å vente til man eventuelt finner en man ikke kan leve uten, ikke er så lurt.

Å gå inn i dette «datinghelvetet» så raskt etter et brudd vil etter min erfaring bare bidra til å gjøre følelselivet enda mer ustabilt, når det man trenger er stabilitet for å heles.

Anonymkode: d7254...abe

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er bra for de fleste å være litt alene etter et langt forhold. Både for å bli kjent med seg selv og å kjenne på mestringsfølelsen man får av å være selvstendig.

Spesielt du som er så ung trenger ikke å stresse med å finne en ny. Du har ikke vært singel i voksen alder, og jeg tror uansett man må kunne trives som singel og å være i sitt eget selskap før man går inn i et nytt forhold. Desperasjon fører ofte til dårlige valg.

Det er normalt å føle seg ensom etter et brudd, men det handler mer om bruddet enn at man må ha noen der. Etter litt tid vil man se at man klarer seg fint på egenhånd, og at å lete etter noen man kan leve med, i stedet for å vente til man eventuelt finner en man ikke kan leve uten, ikke er så lurt.

Å gå inn i dette «datinghelvetet» så raskt etter et brudd vil etter min erfaring bare bidra til å gjøre følelselivet enda mer ustabilt, når det man trenger er stabilitet for å heles.

Anonymkode: d7254...abe

Tusen takk for dette svaret, tror veldig at du er inne på noe her. Problemet er bare hvordan jeg skal komme meg ut av denne onde "sirkelen", da jeg føler jeg er blitt så avhengig av å ha noen å snakke/flørte med på den måten.  

Anonymkode: c8247...03a

[AnonymBruker]

Kjenner igjen min egen oppførsel som nysingel med det du skriver her, og jeg er også på ca. samme alder som deg. Jeg ble også litt sånn etter bruddet, følte liksom at jeg "trengte" noen hele tiden, bare for å få litt bekreftelse og å ha noen å snakke/flørte med. Etter hvert som det ble mer seriøst fikk jeg panikk og var rask til å finne meg en ny flørt. For meg tror jeg det var overgangsfase fra det å bo sammen med en kjæreste til å plutselig sitte alene i egen leilighet. Jeg var kanskje redd for at den nye tilværelsen skulle bli så ensom og trist, selv om den etter en tid ble helt super med mye tid til meg selv og mine venner. Nå vet ikke jeg hvordan forholdet deres var da, bodde dere sammen? Isåfall blir det jo på en måte en større overgang til singellivet. Jeg hadde også litt bitre følelser over enkelte ting eksen hadde gjort, og følte meg kanskje bedre når jeg snakket mye med andre gutter etter bruddet, fordi da fikk jeg på en måte bekreftelse på at jeg faktisk er interessant for andre enn bare han. Det er kanskje noe å tenke over, hva tenker du om eksen, sørger du over bruddet eller er sorgen egentlig bare det at du er alene? osv. 

Kjenner også igjen det du skriver om at du blir interessert når den andre parten mister interessen. På samme måte mistet jeg interessen når den andre parten vise for mye interesse, fordi da ble det plutselig for alvorlig og seriøst, og alt jeg ville var jo egentlig bare å noen å flørte/snakke/kose med, uten forpliktelsene man har i et forhold. 

Uansett tror jeg dette er noe som vil gå over med tiden, når du har kjent litt mer på det å være singel og blitt litt mer vant til tilværelsen. Det gjorde det i hvert fall for meg, jeg setter stor pris på livet som singel nå, og i det siste har det vært lenge mellom hver flørt, rett og slett fordi jeg liker livet mitt akkurat som det er nå. 

Rotete innlegg, sikkert rart og uforståelig for mange, men sånn funket det i hvert fall for meg. 😅 Jeg synes det var interessant å lese om noen som har litt lik "reaksjon" som jeg hadde, da det virker som mange jenter (flesteparten i min venninnegjeng i hvertfall) enten har gått rett fra brudd til ny kjæreste på null tid, eller vært helt uinteresserte i andre i lang tid etter bruddet. 

Anonymkode: f685a...121

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen min egen oppførsel som nysingel med det du skriver her, og jeg er også på ca. samme alder som deg. Jeg ble også litt sånn etter bruddet, følte liksom at jeg "trengte" noen hele tiden, bare for å få litt bekreftelse og å ha noen å snakke/flørte med. Etter hvert som det ble mer seriøst fikk jeg panikk og var rask til å finne meg en ny flørt. For meg tror jeg det var overgangsfase fra det å bo sammen med en kjæreste til å plutselig sitte alene i egen leilighet. Jeg var kanskje redd for at den nye tilværelsen skulle bli så ensom og trist, selv om den etter en tid ble helt super med mye tid til meg selv og mine venner. Nå vet ikke jeg hvordan forholdet deres var da, bodde dere sammen? Isåfall blir det jo på en måte en større overgang til singellivet. Jeg hadde også litt bitre følelser over enkelte ting eksen hadde gjort, og følte meg kanskje bedre når jeg snakket mye med andre gutter etter bruddet, fordi da fikk jeg på en måte bekreftelse på at jeg faktisk er interessant for andre enn bare han. Det er kanskje noe å tenke over, hva tenker du om eksen, sørger du over bruddet eller er sorgen egentlig bare det at du er alene? osv. 

Kjenner også igjen det du skriver om at du blir interessert når den andre parten mister interessen. På samme måte mistet jeg interessen når den andre parten vise for mye interesse, fordi da ble det plutselig for alvorlig og seriøst, og alt jeg ville var jo egentlig bare å noen å flørte/snakke/kose med, uten forpliktelsene man har i et forhold. 

Uansett tror jeg dette er noe som vil gå over med tiden, når du har kjent litt mer på det å være singel og blitt litt mer vant til tilværelsen. Det gjorde det i hvert fall for meg, jeg setter stor pris på livet som singel nå, og i det siste har det vært lenge mellom hver flørt, rett og slett fordi jeg liker livet mitt akkurat som det er nå. 

Rotete innlegg, sikkert rart og uforståelig for mange, men sånn funket det i hvert fall for meg. 😅 Jeg synes det var interessant å lese om noen som har litt lik "reaksjon" som jeg hadde, da det virker som mange jenter (flesteparten i min venninnegjeng i hvertfall) enten har gått rett fra brudd til ny kjæreste på null tid, eller vært helt uinteresserte i andre i lang tid etter bruddet. 

Anonymkode: f685a...121

Jeg kjenner meg faktisk igjen i alt du skriver, og syns og det var interessant å se flere som har litt lik reaksjon som meg. De fleste vennene mine er som de du beskriver til slutt, og det har gjort at jeg ikke har så mange som forstår meg helt på en måte.

Vi bodde sammen i noen år, men bodde fra hverandre siste året pga skole. Jeg og exen er venner i dag og har en fin tone, men jeg kjenner meg nok litt bitter over at jeg ikke var bra nok på en måte. Det er nok litt søken etter bekreftelse som gjør at jeg holder på sånn, og det føles som en liten kjærlighetssorg på ny når noe avsluttes med en jeg har snakket mye med 😅

Tusen takk for svaret ditt, det føltes veldig godt å lese om noen i samme båt  

Anonymkode: c8247...03a

[Xcase33]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en jente på 22 år som for noen mnd siden ble singel etter et 5 år langt forhold. Vi hadde begge mistet følelser, men det var han som tok steget og gjorde det slutt. Det gikk ganske inn på meg (er jeg bra nok for noen osv), men tilsynelatende mener folk jeg stråler for tiden og ting er "bra" med meg.

Jeg har vært på Tinder i 2 mnd, og har truffet 6 stk (hatt sex med 3 av de). Jeg snakker med mange på en gang, og jeg merker at jeg virkelig ikke er så selvstendig og "tilfreds" med å være alene som jeg hadde trodd.. Jeg føler konstant jeg må ha en "backup" fordi jeg er så redd for å bli ditchet eller at den andre mister interessen. Når jeg merker noen mister interessen for meg, blir jeg plutselig veldig interessert.....

Etter å ha treft flere og snakket med mange, har jeg bare begynt å føle meg tom og trist. Jeg er så ny på dette markedet at jeg kan ikke alle "spilleregler", og tar det personlig om noen mister interessen for meg. Samtidig skjønner jeg ikke om det er et nytt forhold jeg vil ha, eller bare å ha noen jeg kan kose, prate med og få bekreftelse av (det føles ekkelt selvopptatt å si). Eller så vil jeg ha et forhold, men er redd for å bli såret igjen.

Jeg måtte bare få dette ut, for nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å føle meg tom og trist, men vil heller ikke være ensom. Er det noen som har gått gjennom det samme eller har råd til hva jeg kan gjøre? 

Mvh nysingel nybegynner på datingmarkedet

Anonymkode: c8247...03a

Du er kvinne på 22år ..du kan velge å vrake i mannfolk. Det er mange flere mannfolk på din alder enn det er kvinner\jenter

Det er helt vanlig for jenter å date mange på en gang. Bare ikke bland navnene og forveksle hvem som er hvem ..da kan det bli litt fornærmende 😛

Du har også råd til å være meget kresen ..så ikke bli sammen med hvem som helst.  La dem ihvertfall ha ei grei lommebok og at de kan ta deg med på noen ferier her og der i det minste. Trenger ikke akkurat velge den mest "fattige" fyren som knapt er ferdig som avisbud

 

[Marina234]

På 12.7.2018 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 22 år som for noen mnd siden ble singel etter et 5 år langt forhold. Vi hadde begge mistet følelser, men det var han som tok steget og gjorde det slutt. Det gikk ganske inn på meg (er jeg bra nok for noen osv), men tilsynelatende mener folk jeg stråler for tiden og ting er "bra" med meg.

Jeg har vært på Tinder i 2 mnd, og har truffet 6 stk (hatt sex med 3 av de). Jeg snakker med mange på en gang, og jeg merker at jeg virkelig ikke er så selvstendig og "tilfreds" med å være alene som jeg hadde trodd.. Jeg føler konstant jeg må ha en "backup" fordi jeg er så redd for å bli ditchet eller at den andre mister interessen. Når jeg merker noen mister interessen for meg, blir jeg plutselig veldig interessert.....

Etter å ha treft flere og snakket med mange, har jeg bare begynt å føle meg tom og trist. Jeg er så ny på dette markedet at jeg kan ikke alle "spilleregler", og tar det personlig om noen mister interessen for meg. Samtidig skjønner jeg ikke om det er et nytt forhold jeg vil ha, eller bare å ha noen jeg kan kose, prate med og få bekreftelse av (det føles ekkelt selvopptatt å si). Eller så vil jeg ha et forhold, men er redd for å bli såret igjen.

Jeg måtte bare få dette ut, for nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å føle meg tom og trist, men vil heller ikke være ensom. Er det noen som har gått gjennom det samme eller har råd til hva jeg kan gjøre? 

Mvh nysingel nybegynner på datingmarkedet

Anonymkode: c8247...03a

Jeg har hatt det på samme måte. Gjorde akkurat det samme som deg. Jeg hadde hele tiden backups  etter bruddet med en mann som jeg var sammen med i 16 år. 

Nå har jeg sluttet med backups . Og valgt å tro og satse på en mann uten å ha noen backups. Men jeg var tidligere som deg, trådstarter. 

 

Endret 13. juli 2018 av Marina234

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært singel siden jeg var 12.bare gått fra det ene lange forholdet til det neste. 

Nå er jeg snart 40 og har vært singel i ukesvis. 

Kjenner T det ikke er noe for meg. Jeg liker å ha noen å komme hjem til. Ensomheten tærer på. 

Anonymkode: 9a588...2ab

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke vært singel siden jeg var 12.bare gått fra det ene lange forholdet til det neste. 

Nå er jeg snart 40 og har vært singel i ukesvis. 

Kjenner T det ikke er noe for meg. Jeg liker å ha noen å komme hjem til. Ensomheten tærer på. 

Anonymkode: 9a588...2ab

Var du i et langvarig forhold fra du var 12 år??? Hvordan er det mulig?

Anonymkode: 85bed...c6d

[Serafin]

På 12.7.2018 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 22 år som for noen mnd siden ble singel etter et 5 år langt forhold. Vi hadde begge mistet følelser, men det var han som tok steget og gjorde det slutt. Det gikk ganske inn på meg (er jeg bra nok for noen osv), men tilsynelatende mener folk jeg stråler for tiden og ting er "bra" med meg.

Jeg har vært på Tinder i 2 mnd, og har truffet 6 stk (hatt sex med 3 av de). Jeg snakker med mange på en gang, og jeg merker at jeg virkelig ikke er så selvstendig og "tilfreds" med å være alene som jeg hadde trodd.. Jeg føler konstant jeg må ha en "backup" fordi jeg er så redd for å bli ditchet eller at den andre mister interessen. Når jeg merker noen mister interessen for meg, blir jeg plutselig veldig interessert.....

Etter å ha treft flere og snakket med mange, har jeg bare begynt å føle meg tom og trist. Jeg er så ny på dette markedet at jeg kan ikke alle "spilleregler", og tar det personlig om noen mister interessen for meg. Samtidig skjønner jeg ikke om det er et nytt forhold jeg vil ha, eller bare å ha noen jeg kan kose, prate med og få bekreftelse av (det føles ekkelt selvopptatt å si). Eller så vil jeg ha et forhold, men er redd for å bli såret igjen.

Jeg måtte bare få dette ut, for nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å føle meg tom og trist, men vil heller ikke være ensom. Er det noen som har gått gjennom det samme eller har råd til hva jeg kan gjøre? 

Mvh nysingel nybegynner på datingmarkedet

Anonymkode: c8247...03a

Du trenger ingen andre enn deg selv etter et brudd. Det er mye lærdom i å være singel og stå på egne ben for en periode i livet ditt. Du vokser mye på det og modnes av det. Når du har lært å sette pris på deg selv og ditt eget selskap kan du jo vurdere om du ønsker å finne en kjæreste etter hvert. Men ikke ta hva som helst som finnes av mannfolk. Husk på at du er verdifull og hvis du vil behandle deg selv med litt respekt så kan du forsøke å finne en mann som er snill, tålmodig og god mot deg.

[AnonymBruker]

På 12.7.2018 den 14.11, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er bra for de fleste å være litt alene etter et langt forhold. Både for å bli kjent med seg selv og å kjenne på mestringsfølelsen man får av å være selvstendig.

Spesielt du som er så ung trenger ikke å stresse med å finne en ny. Du har ikke vært singel i voksen alder, og jeg tror uansett man må kunne trives som singel og å være i sitt eget selskap før man går inn i et nytt forhold. Desperasjon fører ofte til dårlige valg.

Det er normalt å føle seg ensom etter et brudd, men det handler mer om bruddet enn at man må ha noen der. Etter litt tid vil man se at man klarer seg fint på egenhånd, og at å lete etter noen man kan leve med, i stedet for å vente til man eventuelt finner en man ikke kan leve uten, ikke er så lurt.

Å gå inn i dette «datinghelvetet» så raskt etter et brudd vil etter min erfaring bare bidra til å gjøre følelselivet enda mer ustabilt, når det man trenger er stabilitet for å heles.

Anonymkode: d7254...abe

Dette! Jeg møtte drømmemannen, virkelig, så klisjé at jeg vil kalle oss skjebnen, veeeldig kort tid etter bruddet med eks samboeren min. Absolutt ikke planlagt, kom helt ute av det blå. Men så, knappe uker inn i datingen med han, så begynte jeg å «savne» eksen. Ville jo ikke ha han tilbake, det var ikke dét, men... Vanesak. Jeg savnet rutinene i hverdagen vår. Det ble plutselig tungt og vanskelig å måtte gjøre «alt på nytt.» Jeg ble nesten stresset. Så jeg måtte bare være alene. Jeg lot han gå. Tok kontakt med eksen igjen av tryggheten, fant ut for andre gang, og tredje, ooog fjerde, at vi rett og slett ikke gikk. Og jeg var da virkelig ikke forelsket i han. Som jeg inbilte meg, fordi jeg ikke hadde bearbeidet vår fortid ferdig. 

 

To år tok det, før jeg tilfeldigvis møtte på Drømmemannen igjen. Den gangen klaffet vi. Helt fullstendig. Det var altså sånn det skulle føles ut, om jeg hadde vært helt klar første gangen. Nå er vi gift på det fjerde året. Samboere på det niende.  

 

Jeg råder deg, ikke hast deg inn i noe dating. Vær alene, finn deg selv. Klem!

Anonymkode: d37e1...2a6

[AnonymBruker]

Om du er avhengig av å ha "noen" kan det ikke være så vanskelig...er overflod av menn

Anonymkode: 35c0d...19d