solmåneogstjerner Skrevet 11. juli 2018 #21 Skrevet 11. juli 2018 (endret) 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja jeg har gått i behandling siden jeg var 10. Klinisk deprimert siden samme alder. Siden det er sommer nå har jeg ingen jeg kan snakke med. Behandleren min har ferie. Det hjelper å lese de rasjonelle tilbakemeldingene på innlegget mitt. Setter veldig pris på alle som gidder... Anonymkode: 724e2...df0 Sørg for at du får en time med en gang behandler er tilbake. Si ifra at det er en akutt situasjon. Hvis du klarer, så si ifra til mor med en gang. Hvis ikke så tar du opp akkurat denne situasjonen på første time. Jeg håper virkelig at du får en fin sommer. Enten at du klarer å koble dette litt ut inntil videre, eller at du klarer å ta et lite oppgjør ved at du står opp for deg selv litt. Prøv på det siste... Lykke til ♥️ Endret 11. juli 2018 av solmåneogstjerner
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2018 #22 Skrevet 11. juli 2018 1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev: Sørg for at du får en time med en gang behandler er tilbake. Si ifra at det er en akutt situasjon. Hvis du klarer, så si ifra til mor med en gang. Hvis ikke så tar du opp akkurat denne situasjonen på første time. Jeg håper virkelig at du får en fin sommer. Enten at du klarer å koble dette litt ut inntil videre, eller at du klarer å ta et lite oppgjør ved at du står opp før deg selv litt. Lykke til ♥️ Jeg har mye å snakke med behandleren min etter sommeren... I mellomtiden sliter jeg virkelig med å konfrontere moren min. Jeg har blitt veldig konfliktsky mye pga oppvekst så det er ikke så veldig lett... Anonymkode: 724e2...df0
solmåneogstjerner Skrevet 11. juli 2018 #23 Skrevet 11. juli 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men siden jeg aldri har sett på megselv som noe annet enn tilbehør til familien så er det vanskelig å finne noe annet å leve for. Når familien går i oppløsning så vet jeg ikke hvordan jeg skal håndtere det. Anonymkode: 724e2...df0 At du føler det slik er pga familien din. Håper du tar opp dette på en like direkte måte når du får møte behandleren din igjen. Gjentar: vis det du har skrevet her. Vet ikke om du klarer å være like tydelig muntlig som skriftlig? (vet ikke, fikk bare en følelse) Du har ansvar for seg selv, ikke foreldrene dine. Du må leve livet ditt, og fikse deg selv heller enn å skulle prøve å fikse andre. For det går nesten aldri...
solmåneogstjerner Skrevet 11. juli 2018 #24 Skrevet 11. juli 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har mye å snakke med behandleren min etter sommeren... I mellomtiden sliter jeg virkelig med å konfrontere moren min. Jeg har blitt veldig konfliktsky mye pga oppvekst så det er ikke så veldig lett... Anonymkode: 724e2...df0 Prøv! Hvis du viiiiiiirkelig ikke klarer det, så utsetter du det litt. Men da må du nesten love å gjøre andre ting i sommer som får tankene dine litt vekk fra dette..
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2018 #25 Skrevet 12. juli 2018 Du har ikke mislykkes med noe. Det er umulig å fikse noen som ikke vil fikses. Har lært at 99% av tiden noen forteller om sine problemer er det for å ha noen å klage til, ikke fordi de vil ha råd og hjelp. De må bare tømme seg. Du kan ikke fikse dine foreldre, men du kan slutte å ta på deg skylden for deres dårlige forhold. Anonymkode: d8853...bb7 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå