Høysensitivitet - hva mener du?

[AnonymBruker]

Leste en tidligere tråd som gav meg hjertevondt.

En mamma som skrev om sin datter har personlighetstrekket: høysensitiv. 

Mange støttet henne, men mange kastet også ut seg med uttaleser om autisme og satt spørsmål om hvorfor mor «Diagnoserte» datteren sin. Alle foreldre kjenner barna sine best så tenker jeg at man får ta ordene hennes seriøst og anta at denne jenta faktisk er høysensitiv.

Så til dere som føler et behov for å diskutere hva dere mener om høysensitivitet, kan ikke dere ta det her? 

Ikke sitte der og la den stakkars mammaen lese om alt dere tenker om datteren hennes når det ikke var spørsmålet hennes engang. Sende linker om Asberger syndrom, bagatilisere at noen barn er mer sensitive enn andre, det er nok ikke hyggelig for denne mammaen å lese. Alle er ulike. Sånn er det bare.

 

 

Anonymkode: f89b7...6bc

[Tøytigern]

"Høysensitiv" er et begrep Märtha Lousie vil skape blest om, så hun kan selge bøker til flere enn bare dem som vil høre om englene hennes.

Og vips, så har alle et høysensitivt barn.

[Bonusmammaen]

Høysensitiv er ingen diagnose, men virker som flere vil putte seg inn i kategorien fordi det høres bedre ut enn enn en psykisk lidelse. 

Å være høysensitiv er fruktbart hvis man tar vare på seg selv og sine behov. https://www.psykiskhelse.no/bladet/2016/sensitiv-styrke

[Lou Salome]

Jeg tenker absolutt ingen ting om datteren hennes, men jeg tenker noe om denne moren som tror hun må behandle barnet på en helt spesiell måte og det er et problem at barnet ikke sovner før etter 50 minutter én kveld. Mine barn er visst også høysensitive hvis man svarer på disse spørsmålene som er på nett, men det må da de fleste barn jeg kjenner være. Jeg har aldri tenkt tanken på at de skal behandles på noe som helst annen måte enn jeg ellers ville behandlet dem, for meg er de høyst normale, høyst vanlige, høyaktive med sine personligheter og styrker og svakheter. De blir også gira av tivoli, sovner ikke alltid før det har gått en time, trekker seg tilbake for å roe seg, blir slitne av støy. Skolen er jo en slitsom arena. Slik er det da like hyppig at barn er/gjør som det motsatte (liker støy og får energi av en dag på tivoli, men sovner etter fem minutter?) At man har forskjellig personligheter og oppfører seg deretter, er vanlig. Hvis man trenger helt spesiell tilrettelegging, og tilrettelegging som ikke foreldrene eller barnet skjønner av seg selv er lurt (som å skjerme seg litt når man ønsker det, få nok søvn (11 timer er helt vanlig for en femåring!), da heller det mot diagnose-spekteret, da er det jo noe foreldrene eller andre mener skal utredes, kompenseres, informeres om, barnet skal behandles som spesielt og ikke bare som hvilket som helst barn.