Er jeg hypokonder?

[AnonymBruker]

Jeg klarer seriøst ikke finne ut om jeg har mitt på det rene. Jeg føler som at jeg renner ned dørene på legekontoret. Legen min er kjempeflink, og tar meg seriøst, men jeg vet at folk er sykere enn meg, så jeg sitter med dårlig samvittighet og kvier meg for å bestille time.

Første gang jeg dro var pga bekkenplager og sterke kynnere i graviditeten. Hun ville sykemelde meg 100% pga jobben jeg har er fysisk krevende. 

Så var det 6 ukers kontroll for mor, med GU og full pakke. 

7 mnd senere dro jeg pga smerter i korsrygg og hofte som påvirket meg negativt.

6 mnd senere dro jeg pga jeg er redd for å gå ut, og jeg følte jeg trenger noen å snakke med. Ønsker ikke å bli henvist til psykolog, men må jeg så må jeg. 

Jeg føler meg generelt dårlig form og trist, og blir ofte syk og forkjølet, men jeg føler jeg har brukt opp kvota hvis dere skjønner? 

 

Anonymkode: 1ca62...366

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det her er "nok" til å tenke at du er hypokonder. Absolutt ikke.

Jeg kjenner godt igjen den følelsen av å kaste bort legens tid, for det er jo andre som er sykere enn meg. 

I ukene og månedene etter fødselen så rant jeg ned dørene hos legen min, både pga oppfølging og sykdom. Det var ikke noe gøy. 

Jeg synes du skal be om noen å snakke med. Kanskje holder det med fastlegen, kanskje blir du henvist videre. Du skal være oppmerksom på fødselsdepresjon. Det kan komme lenge etter fødselen. 

Anonymkode: f3c0d...784

[Snaskesnusken]

Jeg er ikke helsepersonell men utifra det som du beskriver tror jeg ikke at du er hypokonder. 

Du skriver at du føler deg i dårlig form, er trist, blir lett forkjølet og er redd for å gå ut. Vet du hvorfor du er trist og redd for å gå ut? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det her er "nok" til å tenke at du er hypokonder. Absolutt ikke.

Jeg kjenner godt igjen den følelsen av å kaste bort legens tid, for det er jo andre som er sykere enn meg. 

I ukene og månedene etter fødselen så rant jeg ned dørene hos legen min, både pga oppfølging og sykdom. Det var ikke noe gøy. 

Jeg synes du skal be om noen å snakke med. Kanskje holder det med fastlegen, kanskje blir du henvist videre. Du skal være oppmerksom på fødselsdepresjon. Det kan komme lenge etter fødselen. 

Anonymkode: f3c0d...784

Takk for svar, av en eller annen grunn føler jeg det hjelper med andres synspunkter. Det er virkelig ikke en god følelse å føle at man kaster bort legens tid. Etter fødselen er man jo ekstra følsom, kroppen er ikke alltid helt grodd tilbake, ting gjør vondt.. Jeg kan fortsatt ikke ligge lenge på siden og dattera mi er halvannet år. Og så tenker man, folk har kreft, folk kan ikke komme seg opp av sofaen pga svakhet.. også kommer jeg, freshet opp og sminka og bare "heihei!" Med største gliset. Moro. 

Jeg skal sjekke ut dette med fødselsdepresjon, har utelukket det hos meg selv fordi det hørtes veldig skremmende ut, men har faktisk ikke lest noe særlig om det..:)

Anonymkode: 1ca62...366

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Jeg er ikke helsepersonell men utifra det som du beskriver tror jeg ikke at du er hypokonder. 

Du skriver at du føler deg i dårlig form, er trist, blir lett forkjølet og er redd for å gå ut. Vet du hvorfor du er trist og redd for å gå ut? 

Høres bra ut:) 

Jeg er redd for at noen skal angripe meg pga den jeg er (ser ikke norsk ut), eller angripe datteren min for at hun lager "babylyder" på et høyere nivå. 

Anonymkode: 1ca62...366

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres bra ut:) 

Jeg er redd for at noen skal angripe meg pga den jeg er (ser ikke norsk ut), eller angripe datteren min for at hun lager "babylyder" på et høyere nivå. 

Anonymkode: 1ca62...366

Dette må du få hjelp med. Slik kan du ikke leve da du vil videreføre angsten din over på barnet. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

Dette må du få hjelp med. Slik kan du ikke leve da du vil videreføre angsten din over på barnet. 

Ja, det er det jeg er bekymret for. Jeg vet ikke om det er grunn til å frykte det jeg gjør. Men jeg er livredd. Datteren min elsker å utforske og smiler til alle, og stirrer, men jeg er redd de menneskene skal oppføre seg dårlig mot henne pga de føler de kan.. 

Jeg må tilbake til legen eller flytte ut av landet.

Anonymkode: 1ca62...366

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg er bekymret for. Jeg vet ikke om det er grunn til å frykte det jeg gjør. Men jeg er livredd. Datteren min elsker å utforske og smiler til alle, og stirrer, men jeg er redd de menneskene skal oppføre seg dårlig mot henne pga de føler de kan.. 

Jeg må tilbake til legen eller flytte ut av landet.

Anonymkode: 1ca62...366

Oppsøk hjelp og gå til legen!

[AnonymBruker]

Kjære deg, det er ALLTID noen som har det verre. Det betyr ikke at ikke du trenger og fortjener å få hjelp! ❤️  Dra til legen og si det som det er.

Anonymkode: 58f12...599

[Hårstrikk79]

Dette har ingenting med hypokonderi å gjøre. 

[AnonymBruker]

Høres ut som du har fått en depresjon, kontakt lege of få henvisning til psykolog 💗💗

Anonymkode: 2a150...01e