Å miste et liv til angsten

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på ungdomsskolen og utviklet etter dette sosial angst. Det var ikke diagnoisert. Etter jeg ble ferdig med videregående utviklet jeg en alvorlig angstlidelse.

Har tatt en lang utdanning og greidde det, men jeg har tapt mye. Det sosiale livet mitt har vært ikke eksisterende. Det har vært smerter få kan forestille seg. Som en evigvarende skjærsild. For synder jeg aldri har begått. Heller for noe som er begått mot meg. Har ikke opplevd verken kjærlighet eller et lite kyss.

Har nå jobb. Fikk naturligvis hjelp for problemene, men ble liksom aldri helt frisk. Av og til føles det ut som om jeg aødri var ment for denne jord og noe prøver å kvitte seg med meg. Som en konstant kamp mellom det som river meg mot livet og det som river meg mot døden.

Av og til er det som virker ondt godt og det som virker godt ondt. 

Anonymkode: c0eda...3fa

[AnonymBruker]

jeg har det også sånn etter mobbing og utfrysning i barne og tenårene. fikk aldri trygghet nok til å utvikle en god selvfølelse.

for meg har det dessverre blitt verre; etter fylte 30 har angsten eskalert. har også utdannelse og mye jobb-erfaring, men nå har jeg en time out. har mange ganger vurdert modum bad, eller noe annet drastisk. men det at jeg har vært velfungerende i form av å være i jobb og ta vare på meg selv, har nok gjort til at jeg ikke blir sett på som «alvorlig»nok. er du mann eller kvinne? hvor gammel er du?

håper du som et minimum går til psykolog. føler med deg❤️

Anonymkode: 98e5a...079

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg har det også sånn etter mobbing og utfrysning i barne og tenårene. fikk aldri trygghet nok til å utvikle en god selvfølelse.

for meg har det dessverre blitt verre; etter fylte 30 har angsten eskalert. har også utdannelse og mye jobb-erfaring, men nå har jeg en time out. har mange ganger vurdert modum bad, eller noe annet drastisk. men det at jeg har vært velfungerende i form av å være i jobb og ta vare på meg selv, har nok gjort til at jeg ikke blir sett på som «alvorlig»nok. er du mann eller kvinne? hvor gammel er du?

håper du som et minimum går til psykolog. føler med deg❤️

Anonymkode: 98e5a...079

Får ikke gå til psykolog mer.

Anonymkode: c0eda...3fa

[AnonymBruker]

Gikk sporadisk i 1,5 år.

Anonymkode: c0eda...3fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får ikke gå til psykolog mer.

Anonymkode: c0eda...3fa

Hvis du har råd, hva med å gå privat? Alltid godt å snakke med noen? 

Anonymkode: 9a4ad...622

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har råd, hva med å gå privat? Alltid godt å snakke med noen? 

Anonymkode: 9a4ad...622

Problemet mitt er at jeg i 5 år har vært nesten god igjen. Så den residualen plager, men er ikke alvorlig nok til at helsemyndighetene vil gi meg hjelp.

Anonymkode: c0eda...3fa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet mitt er at jeg i 5 år har vært nesten god igjen. Så den residualen plager, men er ikke alvorlig nok til at helsemyndighetene vil gi meg hjelp.

Anonymkode: c0eda...3fa

Jo, du har all verdens rett og krav på hjelp. Kanskje ikke på dps, men kom deg til legen og beskriv tankene du har og spøe om å få nummere til privatpraktiserende med avtale i din region. Det er for så vidt bare et søk på Google også. Du kan begynne der, ta kontakt og beskrive vanskene dine. En ordninær time koster 345 og du får frikort. 

Ta deg selv på alvor og be om hjelp. Du er verdt det ❤️

Anonymkode: bdebf...ba1

[Perelandra]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette

Perelandra, mod.