AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #1 Skrevet 7. juli 2018 Hele situasjonen er vanskelig . Er gravid med nr to , etter en lang periode hvor vi måtte jobbe for å fikse ting mellom oss . Vi snakket og ble enige om at det var på tide å prøve å få er barn til , og mannen viste flere gode sider og skulle bli bedre denne gangen enn sist.. vi hadde utfordringer etter barn nr en ble født ... Jeg orker ikke få kommentarer om hvor dum jeg er som har fått et barn til med denne mannen, det føler jeg nok på fra før.. Jef trodde sette skulle bli bra, og jeg ble gravid på første forsøk så dette gikk fort . Jeg er glad for at vi skal ha en til, men pga jeg er utslitt og ulykkelig går det også utover gleden. Eks, fredag kveld , mannen sitter å drikker øl med kompiser , jeg legger meg tidlig pga formen er dårlig. Jeg minner han på at det er hans tur til å stå opp dagen etter, alt er helt ok for han ( så klart ), inn til jeg må vekke han kl 6 da barnet roper . Han blir kjempe sur , slenger masse dritt til meg og sier han håper ikke jeg har tenkt å sove lenge pga han er trøtt . Jeg synes dette er urettferdig! Han velger å sitte oppe, også skal dette gå ut over barnet og meg ? Da startet dagen med med at jeg er lei meg og tårene kommer, er så sliten.. Får aldri hentet meg inn uten å ha dårlig samvittighet .. Hjelper lite når jeg hører han sier til barnet , som spør etter meg « mamma sover , som vanlig». Jeg løper rundt hele dagen , vasker klær , rydder , lager mat , tar oppvask.. Han gjør også ting hjemme, men han forventer vi skal gjøre likt. Jeg forklarer han jeg er sliten og ting er anderledes nå og formen er dritt .. Han avlaster meg aldri med barnet , og jeg er bare ulykkelig og sliten.. Han spør aldri hvordsn jeg føler meg , eller gjør noe for å glede meg . Han kan sitte bed bordet sammen med meg, når jeg er dårlig og spørre om ikke jeg kan hente noe til han på kjøkkenet.. Jeg er så skuffa , sliten og føler meg mislykket som har satt meg selv og vårt barn i denne situasjonen.. Redd for hvordan dette skal bli når nr to kommer . Jeg prøver forberede meg på at alt av nattevåk, og det meste slitsomme vil komme på meg.. igjen.. Har også dårlig samvittighet for barnet vi har , da han aldri vil leke ute eller gjøre noe som krever at han må bevege seg.. TV eller iPad er det mannen gjør om dagen med barnet. Derfor tar jeg med barnet på tur ut , leker i Hagen, går på lekeplassen og diverse.. Flere som har det like håpløst? Trengte bare få dette ut... Anonymkode: 2c80f...267 2
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #2 Skrevet 7. juli 2018 Hvordan skal vi noengang tro at vi får likestilling i samfunnet, med like muligheter og respekt i arbeidslivet, når kvinner lar seg fullstendig overkjøre på hjemmebane, og lærer menn at normalen er at damer er dritt de kan tråkke på og holde nede? Anonymkode: b14f7...367 26
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #3 Skrevet 7. juli 2018 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan skal vi noengang tro at vi får likestilling i samfunnet, med like muligheter og respekt i arbeidslivet, når kvinner lar seg fullstendig overkjøre på hjemmebane, og lærer menn at normalen er at damer er dritt de kan tråkke på og holde nede? Anonymkode: b14f7...367 Jeg lar meg jo ikke kjøres over !! Derfor ting er dårlig , pga jeg sier i fra ! Vi krangler nettopp fordi jeg sier i fra og er uenig, jeg ber han stille mer opp, jeg ber han ta barnet så jeg får sovet , jeg sier jeg ikke kan ditt og datt pga formen er dårlig , men når det går utover barnet kan jeg ikke bare legge meg ned selv med bekke løsning og kvalme ! ts Anonymkode: 2c80f...267 5
Miss moneypenny Skrevet 7. juli 2018 #4 Skrevet 7. juli 2018 Jeg har ei venninne som har vært i samme situasjon. Hun tok kontakt med helsestasjonen, og fikk samtale med familieterapeut. Han kom også hjem til de på besøk. Noen ganger trengs det en tredjepart for å få beskjedene til å synke inn. Ville prøvd det hvis jeg var deg. Håper det blir bedre, for sånn som du har det nå er ikke greit. Mannen skjønner nok ikke alt som skjer i en gravid kropp. Han forstår ikke kvalmen, trøttheten, hormonene, bekkenløsning, halsbrann, vann i kroppen som kan gjøre det vondt i tær og fingre.. og sikkert flere plager og. Så dette må forklares til han, på en rolig men klar måte. 23
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #5 Skrevet 7. juli 2018 2 minutter siden, Miss moneypenny skrev: Jeg har ei venninne som har vært i samme situasjon. Hun tok kontakt med helsestasjonen, og fikk samtale med familieterapeut. Han kom også hjem til de på besøk. Noen ganger trengs det en tredjepart for å få beskjedene til å synke inn. Ville prøvd det hvis jeg var deg. Håper det blir bedre, for sånn som du har det nå er ikke greit. Mannen skjønner nok ikke alt som skjer i en gravid kropp. Han forstår ikke kvalmen, trøttheten, hormonene, bekkenløsning, halsbrann, vann i kroppen som kan gjøre det vondt i tær og fingre.. og sikkert flere plager og. Så dette må forklares til han, på en rolig men klar måte. Ja kanskje noen andre må fortelle han det.. vet han kommer til å klikke om jeg deler dette med andre , men han får stå i det . Anonymkode: 2c80f...267 4
Miss moneypenny Skrevet 7. juli 2018 #6 Skrevet 7. juli 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ja kanskje noen andre må fortelle han det.. vet han kommer til å klikke om jeg deler dette med andre , men han får stå i det . Anonymkode: 2c80f...267 Du kan jo prøve å si at du syns dere må snakke med noen, hvis han ikke vil høre på deg og prøve å forstå deg. Også ta det et skritt videre hvis du ikke ser bedring 😊 5
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #7 Skrevet 7. juli 2018 Akkurat nå, Miss moneypenny skrev: Du kan jo prøve å si at du syns dere må snakke med noen, hvis han ikke vil høre på deg og prøve å forstå deg. Også ta det et skritt videre hvis du ikke ser bedring 😊 «Problemet» er t vi har vært i terapi, og nåe han fikk beskjed om ting som gikk på han da ville han ikke gå dit mer... Anonymkode: 2c80f...267 3
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #8 Skrevet 7. juli 2018 Jeg tenker at om han oppfører seg sånn er han ikke spesielt interessant å ha som partner. Så jeg hadde flyttet og håpet at det ville gjøre ham til en bedre far. Anonymkode: 6126f...a51 29
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #9 Skrevet 7. juli 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at om han oppfører seg sånn er han ikke spesielt interessant å ha som partner. Så jeg hadde flyttet og håpet at det ville gjøre ham til en bedre far. Anonymkode: 6126f...a51 Har ikke noe sted å flytte ... Ta med barnet mens jeg er så dårlig pga svangerskapet , ser ikke hvordsn jeg skal klare det alene.. Anonymkode: 2c80f...267
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #10 Skrevet 7. juli 2018 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at om han oppfører seg sånn er han ikke spesielt interessant å ha som partner. Så jeg hadde flyttet og håpet at det ville gjøre ham til en bedre far. Anonymkode: 6126f...a51 Det er godt mulig dette vil bli den eneste løsningen på sikt, men jeg skjønner dette framstår som umulig akkurat nå. I hovedsak har du tre valg, hvis han nekter å høre på deg (og du har jo prøvd): 1) Forlate ham - i lengden er det det som vil skje uansett hvis han holder på sånn. For meg hadde det vært umulig å ha respekt for en sånn «mann». 2) Få hjelp utenfra (ta ham med til fastlegen/jordmor, FVK eller lignende), som kan snakke ham til fornuft. Men dere har jo prøvd det før, så sjarmerende at han nekter så fort noe går ham imot på terapien... 3) Bite tennene og la det skure og gå nå. Kanskje senke standarden på husarbeidet. Så får du ta en beslutning på 1) senere. Men som du allerede vet, det blir ikke akkurat bedre når barnet blir født... det kan i verste fall bli mye verre. Anonymkode: 0268c...4ad 7
FlyBabe Skrevet 7. juli 2018 #11 Skrevet 7. juli 2018 Om dere også har prøvd terapi, og han reagerer med at han ikke vil gå dit mer, er han ikke interessert i å endre seg. Det samme gjelder når du sier at han "klikker" om du snakker med andre om dette. Da har han ikke skjønt problemet, og det virker som han kontrollerer deg og hva du får gjøre. Jeg vet at jeg ikke hadde orket en slik mann, og jeg har ikke noe særlig tro på at han kommer til å endre seg. Er du på godfot med moren hans, kanskje du kan få henne med "på laget"? Ellers er jeg enig med Anonym 0268c...4ad 5
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #12 Skrevet 7. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan skal vi noengang tro at vi får likestilling i samfunnet, med like muligheter og respekt i arbeidslivet, når kvinner lar seg fullstendig overkjøre på hjemmebane, og lærer menn at normalen er at damer er dritt de kan tråkke på og holde nede? Anonymkode: b14f7...367 Hvorfor legger du skylden for menns dårlige oppførsel på kvinner? Anonymkode: 0268c...4ad 18
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #13 Skrevet 7. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: «Problemet» er t vi har vært i terapi, og nåe han fikk beskjed om ting som gikk på han da ville han ikke gå dit mer... Anonymkode: 2c80f...267 Så hvorfor er du med han? Du lærer barnet ditt at slik oppførsel er normalt og at det er greit å behandle andre sånn. Ønsker du at barna dine skal havne i ett likt forhold som deg? Gå fra han ts. Livet er for kort til å være i dårlig forhold og han vil aldri noensinne endre seg. For å få til endring må den være ønsket, men han har ikke selvinnsikt. Anonymkode: 934ca...64e 15
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #14 Skrevet 7. juli 2018 Om jeg hadde løpt rundt i huset og gjort alt selv, så hadde jeg gått fra mannen. Da vil jo livet uten mannen være helt likt som det som singel, bortsett fra at man slipper kjefting og sutring fra mannen Anonymkode: 88236...cb6 13
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #15 Skrevet 7. juli 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Om jeg hadde løpt rundt i huset og gjort alt selv, så hadde jeg gått fra mannen. Da vil jo livet uten mannen være helt likt som det som singel, bortsett fra at man slipper kjefting og sutring fra mannen Anonymkode: 88236...cb6 Jeg skriver at han også gjør ting i huset , men når jeg er dårlig og presser meg til å gjøre ting hjemme , blir jeg sliten av det, mannen og være gravid.. Jeg kan droppe å gjøre ting hjemme men da vil jeg ikke trives , og ikke barnet heller sikkert... Klær vaskes ikke av seg selv.. Anonymkode: 2c80f...267
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #16 Skrevet 7. juli 2018 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skriver at han også gjør ting i huset , men når jeg er dårlig og presser meg til å gjøre ting hjemme , blir jeg sliten av det, mannen og være gravid.. Jeg kan droppe å gjøre ting hjemme men da vil jeg ikke trives , og ikke barnet heller sikkert... Klær vaskes ikke av seg selv.. Anonymkode: 2c80f...267 Slutt å vaske hans ting da. Det gjorde jeg med mannen min sine. Og så svarte jeg at eg ikke visste om noen klær da han spurte. Etter et par uker så begynte han å vaske. Og dropp husarbeid utenom det aller mest nødvendige. Graviditet og spedbarnsperioden er uansett litt unntakstilstand. Jeg er gravid med nr tre nå, og har kommet dit at alt som er på bakkenivå et litt utilgjengelig. Så nå flyter det. Jeg har vel lært meg å gi litt faen. Anonymkode: 8c89c...aa7 8
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #17 Skrevet 7. juli 2018 Gå fra ham. Ja, det er himla vanskelig og føles umulig, men du klarer det. Og uansett utfordringer vil de være enklere å takle enn å måtte tilbringe livet med dette søplet av en mann du var uheldig nok til å velge. Anonymkode: d90b1...c61 9
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2018 #18 Skrevet 7. juli 2018 Det er like vondt hver gang å lese om kvinner som vil reparere forhold ved å sette barn til verden. Anonymkode: 9ab3a...565 14
Vera Skrevet 7. juli 2018 #20 Skrevet 7. juli 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er like vondt hver gang å lese om kvinner som vil reparere forhold ved å sette barn til verden. Anonymkode: 9ab3a...565 Enig. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå