mer psyk av nær relasjon?

[AnonymBruker]

jeg er en 37 år gammel kvinne som har et vanskelig forhold til min far.

jeg har slitt med angst fra tenårene, men de siste 8 årene har det blitt mer alvorlig. jeg har også flere fysiske sykdommer som gjør livet vanskelig. men blir stadig latterliggjort og nedverdiget av han som skal være av mine næreste.

jeg føler skyld og skam fordi jeg de fem siste årene ikke har greid å jobbe.

han står stadig på døren og vil besøke meg, og det har gitt meg ekstra mye angst. føler meg som verdens verste datter, men det har gått så langt at jeg må ta sobril for å omgås han. jeg flytter snart til trondheim for å omskolere meg i noen år, og det skal bli en befrielse å være mange timer unna, selv om jeg kommer til å savne  venner og andre i familien sårt. er det rett av meg å ta sånne hensyn til meg selv, og skal jeg fortsette med all sobrilen igjen når jeg skal tilbake? 

tungt å ha det slik, skulle ønske jeg greide å skjerpe meg. opplevde mye mobbing og utfrysning i barne og tenårene, så isolerer meg heller enn å oppleve det på nytt som voksen.

ps. det verste er ikke tingene han sier, men angsten for å måtte omgås😔😔

 

 

Anonymkode: e7bdc...996

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig rett av deg å ta hensyn til deg selv. Jeg ville  brutt kontakten med far som er til skade for deg. Har du noen å snakke med? Går du til psykolog? 

Anonymkode: 53062...ea7

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke være sammen med min far. Det er iallefall svært begrenset som feks jul og en sjelden bursdag,-til nå... nå har jeg bestemt å ikke være med han i det hele tatt lengre. Hans sinne tas alltid ut på meg og sist vi møttes reiste jeg meg og gikk gråtende. Ikke første gangen men denne gangen var vi på besøk hos andre for å feire noe og ikke engang på besøk klarte han å ta deg sammen. 

Ting fra barndommen, vold og brøling, har satt dype spor. Jeg blir syk hver gang jeg har vert med mine foreldre og nå er det nok. 

Anonymkode: 9a18b...29c

[AnonymBruker]

Alle som skal bli foreldre bør ta obligatorisk «førerkort». Det finnes tydeligvis ingen krav til foreldre eller konsekvenser når de trår over streken. 

Er mye trist der ute 😳

Anonymkode: efbce...782

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig rett av deg å ta hensyn til deg selv. Jeg ville  brutt kontakten med far som er til skade for deg. Har du noen å snakke med? Går du til psykolog? 

Anonymkode: 53062...ea7

jeg skal begynne til psykolog i løpet av høsten.  er allerede begynt å grue meg for å flytte hjem igjen etter studie, pga dette. det gjennomsyrer livet mitt. samtidig syns jeg synd på han, fordi jeg er en

fæl datter

Anonymkode: e7bdc...996

[AnonymBruker]

Begrens kontakten til det nivået du klarer å leve med. Ville vært forsiktig med bruk av Sobril fordi man fort kan bli avhengig.

Anonymkode: f1518...76f

[AnonymBruker]

jeg har allerede begrenset det mye.

men det ble vanskeligerer å begrense etter at jeg måtte slutte i jobben (pga fysisk sykdom).

føler at jeg som singel person uten jobb ikke har «lov» å avvise familie.

selv om han latterliggjør meg og på en subtil måten påstår at jeg lyver om helsesituasjonen min.

har hatt flere operasjoner bla, men har også flere usynlige sykdommer og tilstander som gjør til at jeg ikke har jobbet. nå har jeg fått innvilget omskolering, og håper å finne meg en lettere jobb senere.

men dette ligger som en mørk sky over meg...føler meg fanget.

Anonymkode: e7bdc...996

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg skal begynne til psykolog i løpet av høsten.  er allerede begynt å grue meg for å flytte hjem igjen etter studie, pga dette. det gjennomsyrer livet mitt. samtidig syns jeg synd på han, fordi jeg er en

fæl datter

Anonymkode: e7bdc...996

Det er bra at du skal begynne hos psykolog. Snakk med psykologen om alt dette, og om hva du  føler og tenker. Du er ikke en fæl datter. Din far er slem mot deg. Jeg  håper at du bryter kontakten med din far.

Anonymkode: 53062...ea7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har allerede begrenset det mye.

men det ble vanskeligerer å begrense etter at jeg måtte slutte i jobben (pga fysisk sykdom).

føler at jeg som singel person uten jobb ikke har «lov» å avvise familie.

selv om han latterliggjør meg og på en subtil måten påstår at jeg lyver om helsesituasjonen min.

har hatt flere operasjoner bla, men har også flere usynlige sykdommer og tilstander som gjør til at jeg ikke har jobbet. nå har jeg fått innvilget omskolering, og håper å finne meg en lettere jobb senere.

men dette ligger som en mørk sky over meg...føler meg fanget.

Anonymkode: e7bdc...996

Det din far har gjort mot deg som du har fortalt  om her, er psykisk mishandling, og det er svært skadelig og nedbrytende å bli  psykisk mishandlet. Du kan få det bra med hjelp fra en god psykolog og ved å i tillegg bryte kontakten med din far, i tillegg til andre ting du kan gjøre for å bygge deg selv opp.

Anonymkode: 53062...ea7

[AnonymBruker]

Her er det mye som kan være nyttig for deg å lese

 

Anonymkode: 53062...ea7

[AnonymBruker]

takk for innspill. lurer mange ganger på om det er jeg som er for sårbar og nærtagende. gråter mye/er deprimert i forkant og etterkant av treffene våres.

han er ikke en ond person, men har alltid inndoktrinert meg at som menneske er man bare verdifull om man jobber mye, og generelt bare lar seg styre av fornuft, og ikke følelser. de som viser følelser er svake og dumme. jeg er et følelsesmenneske og sliter fælt når jeg må vokte meg selv for å trå feil.

jeg har bodd på 30 m2 i flere år(til tross for at jeg har råd til noe større)

fordi da er det lett å unngå overnatting...

klarer ikke å skille om det er grove overtramp eller om jeg skulle ta oppgulpene med humor. 

det er ganske alvorlig det med helsen min; har full støtte fra lege om jeg etter omskolering ikke greier å jobbe og må søke uføre.

derfor er det ekstra sårt at han harselerer sånn med det.

hvis han ikke finner noe negativt på stående fot, kan det gå på utseende(«tror du har lagt på deg»).

saken er at jeg tross alt elsker han og drømmer om at han skal like meg og respektere meg. for jeg vet at han er glad i meg.

Anonymkode: e7bdc...996