Småbarnstiden og slitne foreldre

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, to i småskolen, en på 2 år og en baby. De to eldste har jeg fra et tidligere forhold. Alt i alt får vi hverdagen til å gå rundt fint, vi voksne er flinke til å gi hverandre pauser og vi samarbeider godt. Jeg er selvstendig næringsdrivende, så permisjon har jeg ikke hatt, men nå i ferien er vi begge hjemme en periode, det vil si at jeg jobber hjemmefra så godt det lar seg gjøre. Jeg har den siste tiden merket hvor sliten jeg egentlig er, men har håpet at det bare er en periode og derfor ventet på å kjenne på at "piffen" kommer tilbake. 

Uansett, den siste uka har vært spesielt tung, med utflukter, jobb, husarbeid og unger som har behov fra morgen til kveld. Minste plages med tannfrembrudd i tillegg, så han sover lite, gråter og trenger å se mammaen sin hele dagen. Da han endelig roet seg ned i ettermiddag, utnyttet jeg sjansen til å legge meg litt på senga, jeg sovnet med det samme og våknet i søvnparalyse. Har opplevd dette før i perioder med mye stress, så tolker det slik at kroppen sier ifra om at nok er nok. 

Skjønner at jeg bør roe ned, men det er lettere sagt enn gjort. Ikke så lett å snakke med de rundt oss om dette, men måtte bare lufte noen tanker. 

Takk for at du leste 😊

Anonymkode: 1ef8d...33f

[Gjest Kritt]

Fire barn hvor de to minste er 2 år og liten baby høres fullstendig utmattende ut, spør du meg. Drive eget firma ved siden av er vel heller ingen spøk.  Da jeg hadde små var det bare som dine to minste og det tok flere år før jeg følte jeg hadde en viss kontroll over situasjonen, kan bare forsøke å forestille meg hvordan du har det.

 

Har ikke kjennskap til søvnparalyse, men har lest ørlite og det høres skremmende ut. Høres ut som dere må få noen slags hjelp, i det minste må du få mer hvile. Har nok ingen konkrete tips, ønsker bare lykke til.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, har det akkurat som deg, bare 3 barn. Ene på skolen og 2 minste hjemme, selvstendig næringsdrivende, så ikke permisjon her heller. Klarer ikke roe ned selv, ting må jo gjøres, vi har ikke noe valg?? Satser på at det går på søvnmangelen og løsner når baby bli eldre og vi får sammenhengende søvn. Ellers kan det være lurt å senke kravene litt med rengjøring, det er hva jeg prøver, men Ikke så lett for perfeksjonister.

Avlastning kan jeg få, men velger det ofte bort for jeg elsker å være sammen med barna.

Anonymkode: d73a5...c98

[Lycka]

Kjære, vakre, vene. Ikke rart du er sliten. Hvordan du finner energien til å takle en såpass fullpakket hverdag er over min fatteevne.

Enig med innlegget over at du trenger mer hvile. Anbefaler deg å sette bort alle oppgaver du kan for å lette hverdagen nå i den tøffeste tiden.

Få dere vaskehjelp hvis økonomien tillater det, handle på kolonial.no og få matvarene levert på døra om det finnes der du bor, få avlastning med barna og benytt barnevakt når dere kan. Bytt på å sove lenge i helgene, så dere begge får sjansen til å sove ut osv.

 

[AnonymBruker]

Jeg er mektig imponert over hva dere damer får til å fungere! Jeg og mannen min har ett barn på under 2 år. Jeg er i oppstarten som selvstendig næringsdrivende. Føler at jeg ikke har "kommet meg" etter svangerskap og fødsel. Er konstant utslitt og på felgen, og takler dårlig lite og oppstykket søvn...Hvordan dere holder ut med både 2 og 3 barn MER enn meg, det kan jeg rett og slett ikke fatte. Imponerende til tusen! 

Selv lever jeg i håpet om at "det blir bedre". 😊💖

Anonymkode: a54e1...25a

[Gjest Kritt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Selv lever jeg i håpet om at "det blir bedre". 😊💖

Anonymkode: a54e1...25a

Du får leve i håpet helt til du blir gravid igjen

 

[AnonymBruker]

Sender over en klem, TS!

Noen perioder er kjempetøffe. Jeg har av og til tenkt at om 20 år er det mange slitne småbarnsforeldre som ser tilbake på den tiden og ikke skjønner hvordan de hang sammen  

Ofte er det ikke så lett å gjøre noe med det heller. I en akutt situasjon kan man selvfølgelig be slekt eller venner om mer avlastning, og man kan leie inn hjelp. Men hverdagen kommer tilbake med foreldremøter og sengevæting, og selv om man kan kjøpe en del hjelp består i alle fall min mammahverdag av tusen små og store ting jeg er nødt til å forholde meg til selv, det kan ikke settes bort.

Ikke er det så lett å snakke om det heller, som du sier. Det blir lett til at folk kommer med "gode" råd eller at du ser de tenker at jaja, dette skulle du tenkt på før. 

Hvis du er bekymret for helsa håper jeg du tar deg en tur til legen, om så bare for å forsikre deg om at det ikke er noe galt. Ellers håper jeg du er flink til å bruke de små friminuttene som tross alt finnes, og at du klarer å legge deg tidlig når sjansen er der. Skulle gjerne ha fulgt mitt eget råd, men jeg venter på en tenåring som har vært på bursdagsfest. Sjansen for at de yngste tar hensyn til det og sover lenge i morgen tidlig er lik null   Ja, og litt galgenhumor er nyttig å ha på veien! Galgenhumor og kaffe!

Anonymkode: 6cffa...ba6