Bestemor døde nettopp

[AnonymBruker]

Og jeg aner ikke hvordan takle det.

Jeg har lyst å ringe faren min, men jeg har også lyst å la han få litt rom. Jeg aner ikke hva jeg skulle sagt heller. Bestemor mente veldig mye for meg også. «Kondolerer» føles for meg som et tomt og meningsløst ord. 

Jeg føler jeg burde dra i begravelsen, selv om faren min er frarådet dette, på grunn av helsa. Han kan bli så dårlig at han dør. Føler jeg burde være nær han. Føler det hadde blitt for sterkt hvis jeg dro, og for sterkt hvis jeg ikke kom. Føler også at jeg ikke kan ta fri fra jobben, da alle de andre er på ferie, og jeg trenger pengene. Jeg vet ikke engang om jeg egentlig har råd til å reise til dem.

Føler at verden raser. Aner ikke hvordan håndtere dette.

Anonymkode: c6fa3...611

[MarinaC]

Kondolerer ❤️

[Gjest Stella Rose]

Kondolerer   

[tussi680]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg aner ikke hvordan takle det.

Jeg har lyst å ringe faren min, men jeg har også lyst å la han få litt rom. Jeg aner ikke hva jeg skulle sagt heller. Bestemor mente veldig mye for meg også. «Kondolerer» føles for meg som et tomt og meningsløst ord. 

Jeg føler jeg burde dra i begravelsen, selv om faren min er frarådet dette, på grunn av helsa. Han kan bli så dårlig at han dør. Føler jeg burde være nær han. Føler det hadde blitt for sterkt hvis jeg dro, og for sterkt hvis jeg ikke kom. Føler også at jeg ikke kan ta fri fra jobben, da alle de andre er på ferie, og jeg trenger pengene. Jeg vet ikke engang om jeg egentlig har råd til å reise til dem.

Føler at verden raser. Aner ikke hvordan håndtere dette.

Anonymkode: c6fa3...611

Skjønner deg kjempegodt, nå sitter du med mange og tanker rundt dette. Det er vondt, sårt, ja, jeg vet ikke hva, men du skulle lene deg til den tanken du liker aller best, fordi du får så god samvittghet. Men nå har du det leit, så gi det litt tid. Stor klem til deg.

[AnonymBruker]

TS: Fikk ringt foreldrene mine. Faren min klarte ikke å snakke. Bestemor fikk morfin de siste dagene for å slippe smerter og sovnet stille og smertefritt inn. Hun var 90 år gammel, og vi hadde egentlig forventet at det skulle skje snart, men likevel kom det som et sjokk.

Veldig glad for at jeg fikk besøkt henne i fjor. Begravelsen er allerede på mandag eller tirsdag, så jeg rekker ikke ned uansett. Har blandede følelser om det. På den ene siden er jeg lettet, på den andre siden burde jeg virkelig vært der.

Sitter absolutt med mange tanker nå. Om alt mulig. Det blir veldig rart å dra på jobb i morgen, og smile og late som ingenting. Svinger veldig opp og ned akkurat nå.

Sov i ro Bestemor. 

Anonymkode: c6fa3...611

[Høna79]

Kondolerer. 

Sikker på at du ikke rekker til begravelsen? Er det i Norge kan du vel kanskje rekke hvor som helst, det er jo fredag i dag. Tror jeg ikke hadde taklet det særlig bra hvis jobben nektet meg en begravelse til et menneske jeg absolutt ønsket å dra i begravelsen til, da hadde jeg dratt uansett. Hadde jeg mistet jobben pga det hadde det uansett ikke vært en jobb jeg var særlig keen på å beholde i det lange løp. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Høna79 skrev:

Kondolerer. 

Sikker på at du ikke rekker til begravelsen? Er det i Norge kan du vel kanskje rekke hvor som helst, det er jo fredag i dag. Tror jeg ikke hadde taklet det særlig bra hvis jobben nektet meg en begravelse til et menneske jeg absolutt ønsket å dra i begravelsen til, da hadde jeg dratt uansett. Hadde jeg mistet jobben pga det hadde det uansett ikke vært en jobb jeg var særlig keen på å beholde i det lange løp. 

Ts: Det er ikke i Norge. Foreldrene mine er tilfeldigvis der på ferie nå. Det går bedre, men det er fortsatt tungt. Har fått snakket med faren min også nå og han begynner å "godta" det. Hun var melt neddopet sist han besøkte henne og han innså da at det ikke var langt unna. Hun har kjempet mot kreft i nesten 30 år. Merker veldig godt at alle i familien har forskjellige mekanismer for å takle dette.

Jeg er alene de siste 5 timene på jobb, og butikken får en kraftig bot om noen stenger for tidlig. Jeg tror det skal gå greit. Så lenge det ikke kommer noen gamle damer med karameller i veska, hehe (noe bestemor alltid hadde også).

Anonymkode: c6fa3...611

[fjærestein]

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg aner ikke hvordan takle det.

Jeg har lyst å ringe faren min, men jeg har også lyst å la han få litt rom. Jeg aner ikke hva jeg skulle sagt heller. Bestemor mente veldig mye for meg også. «Kondolerer» føles for meg som et tomt og meningsløst ord. 

Jeg føler jeg burde dra i begravelsen, selv om faren min er frarådet dette, på grunn av helsa. Han kan bli så dårlig at han dør. Føler jeg burde være nær han. Føler det hadde blitt for sterkt hvis jeg dro, og for sterkt hvis jeg ikke kom. Føler også at jeg ikke kan ta fri fra jobben, da alle de andre er på ferie, og jeg trenger pengene. Jeg vet ikke engang om jeg egentlig har råd til å reise til dem.

Føler at verden raser. Aner ikke hvordan håndtere dette.

Anonymkode: c6fa3...611

Dra i begravelsen. ❤️ kondolerer er et godt ord. Det er dette rare ordet som gjør at vi forstår det ubegripelige som har hendt.

Anonymkode: d4da7...be9

[AnonymBruker]

Så akkurat at det ikke er i norge, da blir det jo litt vanskeligere.. ❤️

Anonymkode: d4da7...be9

[AnonymBruker]

Forstår at ordet egentlig er fint, men det føles mer som en kald klapp på skulderen enn en varm klem i seg selv. Mulig det er fordi jeg har satt (produsert) dødsannonser og takkenotater i avis og ordet på en måte har fremstått mest som en formalitet. Jeg takker selvfølgelig for det, men det ble litt rart å si det til faren min. (Her i tråden har jeg takket med liker-klikk)

Nå rydder foreldrene mine leiligheten til bestemor. De har en måned på seg, så skal leiligheten videre til neste person, nesten som en industri. Dette er en kommunal bolig som hun ikke har eid selv, så det er kanskje ikke så rart at det må gå så fort, men det føles likevel kaldt. Dette merker jeg er veldig tungt. Moren min virker veldig kald og sender bilder av ting hun vil ha, hvor hun smiler fra øre til øre. Er dette som et loppemarked for henne? Eller peker hun til glade minner over tingene? Hva med arv? Noe av dette skal vel til tanta mi? Blir så rart å spørre. Jeg vet liksom ikke hvordan forholde meg til det hele.

Faren min har vært svært stille, og det forstår jeg. Jeg er bekymret for hvordan han takler alt dette, hvordan det går med helsen hans gjennom det hele. Det hele virker enda nesten uvirkelig.

Anonymkode: c6fa3...611

[Serafin]

På 6.7.2018 den 17.55, AnonymBruker skrev:

Og jeg aner ikke hvordan takle det.

Jeg har lyst å ringe faren min, men jeg har også lyst å la han få litt rom. Jeg aner ikke hva jeg skulle sagt heller. Bestemor mente veldig mye for meg også. «Kondolerer» føles for meg som et tomt og meningsløst ord. 

Jeg føler jeg burde dra i begravelsen, selv om faren min er frarådet dette, på grunn av helsa. Han kan bli så dårlig at han dør. Føler jeg burde være nær han. Føler det hadde blitt for sterkt hvis jeg dro, og for sterkt hvis jeg ikke kom. Føler også at jeg ikke kan ta fri fra jobben, da alle de andre er på ferie, og jeg trenger pengene. Jeg vet ikke engang om jeg egentlig har råd til å reise til dem.

Føler at verden raser. Aner ikke hvordan håndtere dette.

Anonymkode: c6fa3...611

Du kan ikke tenke på penger i forbindelse med jobb når din egen bestemor har dødd. Det er jo helt ubetydelig i denne sammenhengen. Gå i begravelsen og så får du tatt et siste farvel med din bestemor.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Serafin skrev:

Du kan ikke tenke på penger i forbindelse med jobb når din egen bestemor har dødd. Det er jo helt ubetydelig i denne sammenhengen. Gå i begravelsen og så får du tatt et siste farvel med din bestemor.

Begravelsen er i dag så den rekker jeg ikke. Hadde ikke hatt råd til å dra likevel (uten å bruke av bufferkontoen). Flybilletten (til og fra) hadde kostet rundt 3900 kr og så kommer togbilletten til Oslo og bussbilletten til landsbyen i tillegg også. Det er mer enn en hel månedslønning for meg, men jeg skal sende blomster. 

Anonymkode: c6fa3...611