Jeg overanalyserer "alt"

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at jeg overanalyserer veldig mye av det kjæresten min sier til meg. Jeg misforstår eller tror han mener negative ting om meg. Dette sliter meg ut, og det sliter så klart ham ut også. Alt tankekjøret fører til en intens angst. Jeg har prøvd antidepressiva, psykolog og å endre kostholdet, men til ingen nytte. Sliter med dette når jeg har pms, og den starter 14 dager før mensen hos meg, så det vil jo si halve måneden. Har prøvd å lese selvhjelpsbøker, blant annet om hvordan få bedre selvtillit etc., men det har ikke virket. Jeg har jo etter hvert skjønt at det er et hormonelt problem i og med at det er når jeg har pms, men p-piller og slikt har bare gjort det verre for meg. Føler meg som en usikker tenåring når dette står på, men jeg er ikke noe tenåring.. Er det noen som kjenner seg igjen og som har funnet noe som hjelper? 

Anonymkode: 9b7e3...d5e

[AnonymBruker]

Jeg hadde det samme, men årsaken var ikke hormonene. Jeg skjønte etterpå st jeg hadde veldig lav selvtillit og derfor ofte tenkte slik. Man blir helt sliten av det, og det tærer på forholdet. 

Det er nok ikke så enkelt, men jeg ga meg selv en dato hvor jeg skulle slutte med overanalyseringen. Snudde det heller til noe positivt som at «du er for god til å tenke stygt om deg selv» 

Nå er det 10år siden og jeg er mer tilfreds, lykkelig. Det har jeg også fått høre av mine nærmeste😊

Anonymkode: 87ead...6bd

[Dr. Ops]

Jeg kjenner meg igjen fra da jeg var ung. Gikk på hormonprevensjon på den tiden, men med alderen ble jeg mer selvstendig og da gikk det over. Lærte meg å ikke ta så tungt på ting, men være realistisk. Har dessverre ikke noen gode og konkrete råd annet enn å jobbe med deg selv og jobbe med å snu tankegangen, når du får bevist gang på gang at det du tenker ikke stemmer. Prøve å gi litt slipp og stole på at kjæresten vil deg godt. Og skulle du bli såret har du din fulle rett til å bli sur. Endringen må komme fra deg. Håper det løser seg!

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️ Jeg merker at jeg er mye mer usikker på meg selv nå enn da jeg var tenåring. Jeg slet ikke særlig med pms som tenåring, så for min del er det hormonene som gjør meg slik halve måneden. Men det er også det at jeg har funnet den store kjærligheten, noe som frembringer en sårbarhet og usikkerhet i meg jeg ikke har opplevd tidligere.

ts

Anonymkode: 9b7e3...d5e

[Eplemos]

Har også hatt en sånn periode og ser i ettertid at det skyldtes: 

- forholdet jeg var i

- lite sosial omgang med andre enn daværende samboer 

- p-pillene

- mangelen på livserfaring 

Da vi slo opp og jeg flyttet vekk løsnet alt. Jeg ble mer sosial, trygg på meg selv og usikkerheten/negativiteten forsvant. 

Mulig du trenger et miljøskifte? Jeg trodde også lenge at det kun var hormonene sin feil. Byttet p-piller osv. De bidrar nok, men det meste er faktisk psykisk.