Ut av det blå

[AnonymBruker]

Ble forespurt om jeg kunne lage kunst for en slektning som jeg ikke har hatt kontakt med på 10 år.
Har også gitt dem mye avslag i pris.

Men...
Jeg endte i en ulykke og har mer eller mindre ikke hatt roen slik at jeg kan skape kunsten. 
Fortalte da dette til slektningen at jeg ikke klarer å skape når hendene mine skjelver. 
Personen svarer da "Kan du enda lage arbeidet? Blir du ikke å ordne kunsten for meg?"

Har ikke sett meldinger om det går bra, eller hva som er skjedd, og føler det er litt sånn usmakelig å fullføre kunsten, selv om jeg enda ikke klarer å roe ned. Det er nesten en måned siden jeg hadde kontakt, og tenker å si at jeg ikke kan fullføre det.
Mest fordi jeg tenkte på denne personen som en av de jeg er glad i, men det eneste viktige virker som det er kunsten. Føler at personen ville bruke meg fordi jeg omtrent hadde tenkt å gi det gratis, og det ville kostet en formue hos en annen kunstner. Føler meg rett og slett som om folk prøver å utnytte meg, og så spør de ikke engang hva som skjer når jeg sier jeg ikke har det bra. 


Føler meg ekstremt skuffet, for når personen spurte om jeg kunne lage kunst, var det mer eller mindre "Hei, hvordan går det? Lager du enda kunst? Kan du lage meg kunst" uten engasjement for andre ting. 

Overdriver jeg? Har ikke lyst å skape noe for en person som ikke engang spør om det går bra...
I alle fall ikke med rabatten jeg tenkte å gi. Var jeg bare en veldedighets kunst person? Koster faktisk å lage noe. 

Anonymkode: 6c954...11c

[AnonymBruker]

Du har tatt på deg et oppdrag og selvsagt er det viktig for vedkommende å vite om du klarer å fullføre. Du høres lite proff ut.....

Anonymkode: 3ad83...118

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har tatt på deg et oppdrag og selvsagt er det viktig for vedkommende å vite om du klarer å fullføre. Du høres lite proff ut.....

Anonymkode: 3ad83...118

Det er jo ikke snakk om en vanlig kunde, men en slektning. Ikke rart TS føler som hun gjør. 

Anonymkode: 45cb4...fe8