Hvordan gå frem?

[AnonymBruker]

Jeg trenger tips til hvordan jeg skal gå frem.

Jeg har en samboer som eier alt av hus og bil osv.. Han har to barn (ungdommer) fra før og vi har ett felles. 

Min samboer betaler alle utgifter (vet det er den klassiske kvinnefellen, så trenger ingen kommentarer på det), jeg betaler all mat, egen tlf.regning og barnehage/utstyr til vårt felles barn.  Jeg jobber mindre for å gjøre det som må gjøres hjemme. Min samboer jobber mye. 

Nå skal hans eldste barn være lærling. H*n kommer til å tjene mer enn meg, da han skal jobbe i bestefarens bedrift og har blitt lovt "vanlig lønn". 

Jeg mener da at alt av mat/husarbeid ikke bør falle på meg. Jeg mener at sønnen må bidra økonomisk.

Hvordan går jeg frem?

 

Anonymkode: 84ae3...52e

[skruf]

Du tar en prat med mannen din. 

Voksne ungdommer som bor hjemme og tjener penger bør bidra med både husleie og mat/forbruksvarer. 

Endret 3. juli 2018 av skruf

[Gjest Stella Rose]

Er bare å ta en prat med mannen din det, og si akkurat det du tenker om saken.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han da?

Anonymkode: cdb39...56b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er han da?

Anonymkode: cdb39...56b

Snaet 18

Anonymkode: 84ae3...52e

[AnonymBruker]

Kan jeg sette en prislapp på å ha meg som «slave» for eksempel?

For eksempel: Vi kan fortsette som nå, men da koster det 1000kr for klesvask, 2500kr for mat, 500kr for vask av fellesarealer, 1000kr for middaglaging osv? 

Eller han kan gjøre det selv, evt. Ta sin del? 

 

Anonymkode: 84ae3...52e

[Gjest BearMama]

Hadde min sønn blitt lærling og ville bodd hjemme så hadde jeg krevd at en prosent av lønnen skulle gått til EK sparing. 

Han kunne betalt en symbolsk sum for mat og han måtte vasket eget rom og klær samt deltatt i husarbeid generelt.

Utover det skulle han ikke betalt stefar for noe stefar gjør i huset fordi stefar ikke tenker lurt, økonomisk og sikrer seg.

Du derimot må snakke med mannen din om å sikre deg.

Dete har felles barn og om han dør eller dere blir skilt så må du sørge for at du og barnet ikke står på bar bakke.

Om mannen min hadde nektet meg noe prosent verdi av bolig(noe jeg hadde sørget for før vi ble gift og fikk barn) så hadde jeg ikke ville være sammen med han.

Det er bare rett og rimelig at du får kjøpt deg inn i boligen. 

Du kan ikke være så naiv når det er et barn i bildet.

Endret 3. juli 2018 av BearMama

[Gjest BearMama]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg sette en prislapp på å ha meg som «slave» for eksempel?

For eksempel: Vi kan fortsette som nå, men da koster det 1000kr for klesvask, 2500kr for mat, 500kr for vask av fellesarealer, 1000kr for middaglaging osv? 

Eller han kan gjøre det selv, evt. Ta sin del? 

 

Anonymkode: 84ae3...52e

😶

[Morgenrøden]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg sette en prislapp på å ha meg som «slave» for eksempel?

For eksempel: Vi kan fortsette som nå, men da koster det 1000kr for klesvask, 2500kr for mat, 500kr for vask av fellesarealer, 1000kr for middaglaging osv? 

Eller han kan gjøre det selv, evt. Ta sin del? 

 

Anonymkode: 84ae3...52e

Ville du gjort det om det var ditt biologiske barn, og ikke «bare» sønnen til samboern din?
Hvis ja, kjør på med opplegget ditt. Hvis ikke, bør du kanskje tenke deg om en gang til.

Endret 3. juli 2018 av Morgenrøden

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger tips til hvordan jeg skal gå frem.

Jeg har en samboer som eier alt av hus og bil osv.. Han har to barn (ungdommer) fra før og vi har ett felles. 

Min samboer betaler alle utgifter (vet det er den klassiske kvinnefellen, så trenger ingen kommentarer på det), jeg betaler all mat, egen tlf.regning og barnehage/utstyr til vårt felles barn.  Jeg jobber mindre for å gjøre det som må gjøres hjemme. Min samboer jobber mye. 

Nå skal hans eldste barn være lærling. H*n kommer til å tjene mer enn meg, da han skal jobbe i bestefarens bedrift og har blitt lovt "vanlig lønn". 

Jeg mener da at alt av mat/husarbeid ikke bør falle på meg. Jeg mener at sønnen må bidra økonomisk.

Hvordan går jeg frem?

 

Anonymkode: 84ae3...52e

Du har aldri tenkt tanken å sikre deg selv og ditt barn (ikke din samboers særkullsbarn) med en samboeravtale, deraom han faller fra vil og kan hans barn kreve sin farsarv, og du og ditt barn risikerer å stå på gaten med det dere eier i kofferter. 

Når dere ikke klarer å snakke om noe så esensielt som økonomi og eierandeler, hvordan klarer dere da å prate om andre viktige ting? 

Min mann gav sine særkullsbarn forskudd på arv i form av boliger, før han testamenterte resten av sine eiendeler til meg og mine/våre felles barn. I tillegb eide jeg fra vi ble gift vår felles bolig, nettopp fordi jeg da skulle ha sikkerhet for hjem og bolig i tilfellet vi gikk fra hverandre eller han døde. Hadde han ikke gitt sine barn forskudd på arv kort tid før han uventet døde, så hadde livet vårt vært svært vanskelig praktisk og økonomisk i forhold til hvordan livet på det området er nå. 

Ingen vet hva morgendagen bringer, men alle kvinner bør tenke seg om før de går inn i forhold uten samboeravtale. 

Anonymkode: a458b...733

[AnonymBruker]

For det første rydd opp i egen økonomi. Som brukere over her har nevnt kan du og barnet ditt komme i en knipe. Mannen sitter på verdier, og du hjelper han å sikre verdi, og bruker opp pengene dine. Skal dere ha et godt forhold må dere kunne ha et ryddig forhold der begge blir tatt vare på, og har verdier. Om du egentlig er litt slapp med tanke på deg selv, burde du hvert fall gjøre dette for barnet ditt. 

Over til det du spør om. Barn og ungdommer skal veiledes til voksenlivet. Det betyr bor sønnen hjemme mens han studerer/jobber skal han ta del i vasking, matlaging o.l. Det er også sunt å betale en symbolsk sum (som en husleie). Da lærer han at han må betale for seg, men vil tro litt av vitsen med å bo hjemme er å spare litt penger. Det at skal fungere som en ansatt for deg høres bare rart ut. Det at han skal betale så mye for ditt, og så mye for datt høres litt slitsomt ut. Bedre å betale en fast sum dere blir enig med han.

Dere gjør han ikke noe tjeneste ved å behandle han som et barn som har kommet til et hotell. Verdien ligger i at alle må bidra hvis dere skal bo sammen. 

 

 

Anonymkode: 3fa6f...3f0

[AnonymBruker]

9 timer siden, Morgenrøden skrev:

Ville du gjort det om det var ditt biologiske barn, og ikke «bare» sønnen til samboern din?
Hvis ja, kjør på med opplegget ditt. Hvis ikke, bør du kanskje tenke deg om en gang til.

Ja.. hadde muligens gjort det ja.. Men tror dog ikke at jeg hadde godtatt slik egoisme fra egne barn, så det hadde sikkert ikke vert ett problem

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første rydd opp i egen økonomi. Som brukere over her har nevnt kan du og barnet ditt komme i en knipe. Mannen sitter på verdier, og du hjelper han å sikre verdi, og bruker opp pengene dine. Skal dere ha et godt forhold må dere kunne ha et ryddig forhold der begge blir tatt vare på, og har verdier. Om du egentlig er litt slapp med tanke på deg selv, burde du hvert fall gjøre dette for barnet ditt. 

Over til det du spør om. Barn og ungdommer skal veiledes til voksenlivet. Det betyr bor sønnen hjemme mens han studerer/jobber skal han ta del i vasking, matlaging o.l. Det er også sunt å betale en symbolsk sum (som en husleie). Da lærer han at han må betale for seg, men vil tro litt av vitsen med å bo hjemme er å spare litt penger. Det at skal fungere som en ansatt for deg høres bare rart ut. Det at han skal betale så mye for ditt, og så mye for datt høres litt slitsomt ut. Bedre å betale en fast sum dere blir enig med han.

Dere gjør han ikke noe tjeneste ved å behandle han som et barn som har kommet til et hotell. Verdien ligger i at alle må bidra hvis dere skal bo sammen. 

 

 

Anonymkode: 3fa6f...3f0

Poenget er jo at gutten ikke ønsker å hjelpe til. Han vil kun jobbe lange dager å tjene masse penger til seg selv (mer enn hva jeg tjener, fordi jeg jobber mindre og tar meg av alt hjemme). 

Derfor må jeg sette hardt mot hardt, og ta betaling for at jeg vasker klærne hans og lignende. slik at han ser at det kanskje er like greit å bidra.. Han ser kanskje da at det kan lønne seg også.. Akkurat nå så har han det helt greit, fullstappa konto og full service hjemme..  

Anonymkode: 84ae3...52e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første rydd opp i egen økonomi. Som brukere over her har nevnt kan du og barnet ditt komme i en knipe. Mannen sitter på verdier, og du hjelper han å sikre verdi, og bruker opp pengene dine. Skal dere ha et godt forhold må dere kunne ha et ryddig forhold der begge blir tatt vare på, og har verdier. Om du egentlig er litt slapp med tanke på deg selv, burde du hvert fall gjøre dette for barnet ditt. 

Over til det du spør om. Barn og ungdommer skal veiledes til voksenlivet. Det betyr bor sønnen hjemme mens han studerer/jobber skal han ta del i vasking, matlaging o.l. Det er også sunt å betale en symbolsk sum (som en husleie). Da lærer han at han må betale for seg, men vil tro litt av vitsen med å bo hjemme er å spare litt penger. Det at skal fungere som en ansatt for deg høres bare rart ut. Det at han skal betale så mye for ditt, og så mye for datt høres litt slitsomt ut. Bedre å betale en fast sum dere blir enig med han.

Dere gjør han ikke noe tjeneste ved å behandle han som et barn som har kommet til et hotell. Verdien ligger i at alle må bidra hvis dere skal bo sammen. 

 

 

Anonymkode: 3fa6f...3f0

Det blir motsatt.. jeg som fungerer som en ansatt for han..  Selvfølgelig blir det en fast mnd. sum.. Men jeg må jo presisere hva den inneholder.

Om far vil ha barnet sitt på "hotell", så er det greit, men jeg driver ikke "hotell" gratis.. 

Anonymkode: 84ae3...52e

[Kontorotta]

Jeg tenker at du og din samboer har feilet et par plasser allerede i forhold til din stesønn.

Han er gammel nok til å ta sin egen klesvask, rydde sitt eget rom og ha ting på stell rundt seg. Han er også gammel nok til å bidra med å lage mat.

Du bør ta en prat med samboeren din om hvordan dere begge ser for dere fremtiden når som guttungen blir lærling. Skal han betale husleie til dere? Skal dere hjelpe ham med å spare til EK? Altså ta husleie, men sette det av på konto for ham. Skal dere forlange litt kostpenger? Er det ikke rett og rimelig at han for eksempel en dag i uka kjøper inn til og lager middag til hele familien?

At du skal ta betalt av ham for å være hans "slave" høres ikke lurt ut i mine ører. 

Egentlig burde du ta en prat med samboeren om fordelingen deres generelt i huset. Du skal da ikke være "slave" for familien og tjene dårlig. Har du muligheten til det, så kom deg ut i full tids jobb. Trives du med å jobbe deltid, så har du ingen grunn til å klage.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontorotta skrev:

Jeg tenker at du og din samboer har feilet et par plasser allerede i forhold til din stesønn.

Han er gammel nok til å ta sin egen klesvask, rydde sitt eget rom og ha ting på stell rundt seg. Han er også gammel nok til å bidra med å lage mat.

Du bør ta en prat med samboeren din om hvordan dere begge ser for dere fremtiden når som guttungen blir lærling. Skal han betale husleie til dere? Skal dere hjelpe ham med å spare til EK? Altså ta husleie, men sette det av på konto for ham. Skal dere forlange litt kostpenger? Er det ikke rett og rimelig at han for eksempel en dag i uka kjøper inn til og lager middag til hele familien?

At du skal ta betalt av ham for å være hans "slave" høres ikke lurt ut i mine ører. 

Egentlig burde du ta en prat med samboeren om fordelingen deres generelt i huset. Du skal da ikke være "slave" for familien og tjene dårlig. Har du muligheten til det, så kom deg ut i full tids jobb. Trives du med å jobbe deltid, så har du ingen grunn til å klage.

Han er også gammel nok til å hjelpe til i resten av huset.. Jeg vet det, men når samboer aldri setter krav, så blir det vanskelig for meg. 

Jeg KAN ikke jobbe fullt.. da hoper det seg opp hjemme. Min samboer må jobbe mye da han driver selv..  Sønnen hans tror at hans jobb er like viktig og "må" være på jobb 24/7 han også.. Så ingen hjelp å få.. Og all min fritid går til å vaske klær, lage mat og drive hotell for en som ikke bidrar på noen plan, og tjener mer enn det jeg gjør.

 

Anonymkode: 84ae3...52e

[Kontorotta]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er også gammel nok til å hjelpe til i resten av huset.. Jeg vet det, men når samboer aldri setter krav, så blir det vanskelig for meg. 

Jeg KAN ikke jobbe fullt.. da hoper det seg opp hjemme. Min samboer må jobbe mye da han driver selv..  Sønnen hans tror at hans jobb er like viktig og "må" være på jobb 24/7 han også.. Så ingen hjelp å få.. Og all min fritid går til å vaske klær, lage mat og drive hotell for en som ikke bidrar på noen plan, og tjener mer enn det jeg gjør.

 

Anonymkode: 84ae3...52e

Sett foten ned jente, sier jeg da. Gjør det ytterst nødvendige, og kom deg ut i jobb. Så lenge du legger til rette for at de andre skal kunne prioritere jobb, kommer du deg ikke videre. Både mann og sønn kan fint bidra. Det er slik andre familier gjør det. Når det ikke er mat å få, når klærne forblir skitne, når  rom du ikke ønsker å prioritere støver ned, skjønner de kanskje at de må ta et tak selv, eller betale noen for å gjøre jobben. Det være seg deg, eller innleid hushjelp.

Du kan da be stesønn se på hvilke muligheter han har. Vaske selv og spare lønna. Flytte for seg selv og gjøre det han finner absolutt nødvendig. Bidra i forhold til innleid vaskehjelp eller betale deg. Men egentlig finner jeg det forkastelig at en stesønn skal betale sin stemor penger for en slik jobb.

I forhold til mann i hus, kan du forlange det samme. Vask klærne dine selv, lag mat og rydd etter deg, eller skaff hushjelp. Du kan eventuelt tilby deg å fortsette som før, men at dere da setter dere ned og skriver en samboerkontrakt, hvor det fremgår hva din jobb i huset vil være verd. Tenker da i forhold til eventuelt brudd eller sykdom/dødsfall. 

 

[Gjest BearMama]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er også gammel nok til å hjelpe til i resten av huset.. Jeg vet det, men når samboer aldri setter krav, så blir det vanskelig for meg. 

Jeg KAN ikke jobbe fullt.. da hoper det seg opp hjemme. Min samboer må jobbe mye da han driver selv..  Sønnen hans tror at hans jobb er like viktig og "må" være på jobb 24/7 han også.. Så ingen hjelp å få.. Og all min fritid går til å vaske klær, lage mat og drive hotell for en som ikke bidrar på noen plan, og tjener mer enn det jeg gjør.

 

Anonymkode: 84ae3...52e

Om samboeren din ikke gjør noe hjemme fordi han skal tjene penger og VIL at du skal gå hjemme så må HAN betale deg lønn i form av eierandel i bolig OG bidra til pensjonen din.

Sønnen sine klær etc vasker du enkelt og greit ikke. 

Få deg ryggrad, stå opp for deg selv og sett krav til gubben og sønnen hans. Gjør du alt som en nikkedukke endrer ikke noe seg.

Og sørg for å få samboerkontrakt, eierfel i bolig, innbetaling av pensjon og satt opp testament!

Endret 4. juli 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Ta det opp med mannen din på en på en hyggelig måte. Drit i de her som sier "FÅ DEG RYGGRAD OG MOS DEN MANNEN OG FØKK SØNNEN HANS". Fortell han at det er helt vanlig at ungdommer som jobber men fremdeles bor hjemme hos foreldre bidrar, gjennom en fast sum i måneden, at de betaler egne telefonregninger og fritidsaktiviteter. Hvis han bare skal gå på jobb og tjene seg selv rik, for så å komme hjem og slenge seg på sofaen til du roper "middag!" så lærer ikke gutten noen ting. 

Jeg syns du godt kan fremstå mindre ego i fremtoningen din når dere snakker om dette, og ikke bare fokusere på at du er lei av å ta klesvasken hans og at den fæle 17-åringen fråtser i middagen du har brukt tid på å lage. Det høres sutrete ut, og hadde jeg vært mannen din hadde jeg blitt irritert av det. Hadde du snakket sånn om ditt eget barn? Tviler sterkt på det.

Fokuser i samtalen på at det er viktig for unge i den alderen å lære hvordan det er å være økonomisk ansvarlig. Han jobber kanskje mye for pengene, men det gjør vi andre også før det forsvinner ut av konto til nedbetaling av lån og betaling av faste utgifter i måneden. Man kan få sjokk om man har fått alt på gullfat før man plutselig har utgifter (min egen samboer var en slik som bodde gratis hos foreldrene og fikk gratis mat og klesvask frem til han var 23. Det føltes veldig rart å være den som måtte vise han hvordan man betaler en regning og legger inn avtalegiro når han er i den alderen). Men ikke gå over styr med hvor mye han skal betale. Jeg ville prøvd å tilrettelegge for at gutten kan spare en del penger inn på BSU og en sparekonto for bilkjøp og den slags, men dere må da KREVE det. "Du skal få lov til å bare å betale f.eks. 2000 kroner i måneden for å bo her, dersom du fordeler f.eks. 3-4000 i måneden på sparekontoer som du øremerker".

Dette gjorde jeg selv med mine foreldre, og syns det var ganske kjipt (var student, og hadde egentlig ganske dårlig råd) men jeg er evig takknemlig for det i dag. Betalte 2500 i leie, og fordelte 1500 på sparekontoer. 

Anonymkode: b77b9...fff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta det opp med mannen din på en på en hyggelig måte. Drit i de her som sier "FÅ DEG RYGGRAD OG MOS DEN MANNEN OG FØKK SØNNEN HANS". Fortell han at det er helt vanlig at ungdommer som jobber men fremdeles bor hjemme hos foreldre bidrar, gjennom en fast sum i måneden, at de betaler egne telefonregninger og fritidsaktiviteter. Hvis han bare skal gå på jobb og tjene seg selv rik, for så å komme hjem og slenge seg på sofaen til du roper "middag!" så lærer ikke gutten noen ting. 

Jeg syns du godt kan fremstå mindre ego i fremtoningen din når dere snakker om dette, og ikke bare fokusere på at du er lei av å ta klesvasken hans og at den fæle 17-åringen fråtser i middagen du har brukt tid på å lage. Det høres sutrete ut, og hadde jeg vært mannen din hadde jeg blitt irritert av det. Hadde du snakket sånn om ditt eget barn? Tviler sterkt på det.

Fokuser i samtalen på at det er viktig for unge i den alderen å lære hvordan det er å være økonomisk ansvarlig. Han jobber kanskje mye for pengene, men det gjør vi andre også før det forsvinner ut av konto til nedbetaling av lån og betaling av faste utgifter i måneden. Man kan få sjokk om man har fått alt på gullfat før man plutselig har utgifter (min egen samboer var en slik som bodde gratis hos foreldrene og fikk gratis mat og klesvask frem til han var 23. Det føltes veldig rart å være den som måtte vise han hvordan man betaler en regning og legger inn avtalegiro når han er i den alderen). Men ikke gå over styr med hvor mye han skal betale. Jeg ville prøvd å tilrettelegge for at gutten kan spare en del penger inn på BSU og en sparekonto for bilkjøp og den slags, men dere må da KREVE det. "Du skal få lov til å bare å betale f.eks. 2000 kroner i måneden for å bo her, dersom du fordeler f.eks. 3-4000 i måneden på sparekontoer som du øremerker".

Dette gjorde jeg selv med mine foreldre, og syns det var ganske kjipt (var student, og hadde egentlig ganske dårlig råd) men jeg er evig takknemlig for det i dag. Betalte 2500 i leie, og fordelte 1500 på sparekontoer. 

Anonymkode: b77b9...fff

Takk for saklig svar..

Det som er med denne gutten, er at han er kjempeflink til å jobbe. han har alltid jobbet og har alltid fått det han har trengt med foreldrene sine, aldri brukt penger selv. Han har fullt opp i bsu, og 5-600 tusen til e million  på konto.   Samtidig så har han aldri gjort noe hjemme, og gjør aldri noe for noen andre enn seg selv. 

 

 

 

Anonymkode: 84ae3...52e

[AnonymBruker]

nå er han 18 år, og jeg tror vi (foreldrene) er litt sent ute

Anonymkode: 84ae3...52e