Jeg er så ukomfortabel,psykisk.

[Offred]

Slapper ikke av noen gang. Alt er kaos i livet mitt. Samboer og jeg er kaos, pga mye som har skjedd. Han er psyk, og det kom som lyn fra klar himmel etter 10 år sammen. Jeg prøver så godt jeg kan og forstå men det er som og bli kjent med en helt ny person. Helsen min er kaos. Operert men ikke bedre. Vil jeg noengang bli bedre?. Jeg har tilsidesatt meg selv etter at dette med samboer kom frem i lyset. Men jeg er fortsatt syk og strever med hverdagen. Arbeid er kaos. Nå har jeg vært borte så lenge at jeg kanskje mister jobben. Hva skjer med meg da? Elsker jobben min men kan kanskje ikke gjøre den mer. Det sosiale livet mitt er kaos. Veninner som har tatt avstand etter dette med samboer. Alt er bare rot og kaos og jeg føler at livet vårt har vært på utstilling for alle rundt oss pga alt det traumatiske som skjedde for noen mnd siden, og alt fokuset ble på oss og vårt liv. Jeg mistet nesten min samboer. Har ennå ikke fattet det. Men han er så annerledes nå. Så jeg har på en måte mistet den han var, likevel.. midlertidig håper jeg. Klamrer meg til hver dag. Begynner og gråte når jeg tenker tilbake på alt det fine vi har hatt. Da vi traff hverandre. 

 

Nå er alt bare rot og kaos, og jeg forteller meg selv at jeg hater meg selv hele tiden. At jeg er stygg, ekkel og at ingen liker meg. Hvem er jeg? Hvem er vi som par? Har jeg trodd vi var noe vi ikke er i 10 år? Jeg våkner ca 8 hver dag og er bare så ukomfortabel med at en ny dag er igang. Vil sove, vil bort. Bort fra meg selv. Bort fra en ny dag som får meg til og føle meg ukomfortabel. Men jeg føler ikke noe. Jeg hadde masse angst og sånt, men det er sånn «system overload» og nå bare er alt tomt. Hjernen er så full men likevel tom. Tusen tanker, hele tiden. Blir kvelt av og være meg. Vil ikke være meg. Og være meg er ukomfortabelt. Noen andre som kan relatere? Føler meg så alene..

[Drakan]

Du er ikke alene.
Vet hvordan det er, det er vanskelig til tider, men snakk om det. Du trenger ikke å holde ting inne om det er sårt. Samboeren din har tatt første steget om ærlighet fremover om hvordan han har det. Det er viktig å prate om ting. 

Håper dere får det bedre og at dere får ut flokkene i livet. 
Er veldig vanskelig, men du er ikke alene. 😊

[AnonymBruker]

Skjønner at han du er med sliter psykisk og har nok med seg selv, men det gir han ikke rett til å være en drittsekk. Kanskje dere bør ha en pause? Eller gå, at det er best for dere alle? Ellers så håper jeg du får hjelp av fastlege, å har du en veninne eller noe du kan betro deg til?

Anonymkode: 077da...3b0

[Offred]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønner at han du er med sliter psykisk og har nok med seg selv, men det gir han ikke rett til å være en drittsekk. Kanskje dere bør ha en pause? Eller gå, at det er best for dere alle? Ellers så håper jeg du får hjelp av fastlege, å har du en veninne eller noe du kan betro deg til?

Anonymkode: 077da...3b0

Han er ikke en drittsekk, han er bare annerledes. Som jeg skrev, forhåpentligvis midlertidig. Det er ikke et alternativ og gå fra ham. Han er syk, på lik linje med en som har kreft, så går man ikke fra noen som er syk. Jeg håper at ting skal bli bedre. Men jeg har det vanskelig for tiden.

[Drakan]

5 minutter siden, Offred skrev:

Han er ikke en drittsekk, han er bare annerledes. Som jeg skrev, forhåpentligvis midlertidig. Det er ikke et alternativ og gå fra ham. Han er syk, på lik linje med en som har kreft, så går man ikke fra noen som er syk. Jeg håper at ting skal bli bedre. Men jeg har det vanskelig for tiden.

Om det går ut over din egen helse, så er det ikke slik at du må være der og godta det. :I 
Når noen sliter psykisk vil det gå mye ut over de omkring, selv om de ikke mener det, noen ganger må man ta hensyn til seg selv. 
Det er ikke alle som takler det like bra, og du er ikke en utdannet psykolog til å håndtere problemene alene. 😕 
Har du vurdert støtte grupper?  

[Offred]

18 minutter siden, Drakan skrev:

Om det går ut over din egen helse, så er det ikke slik at du må være der og godta det. :I 
Når noen sliter psykisk vil det gå mye ut over de omkring, selv om de ikke mener det, noen ganger må man ta hensyn til seg selv. 
Det er ikke alle som takler det like bra, og du er ikke en utdannet psykolog til å håndtere problemene alene. 😕 
Har du vurdert støtte grupper?  

Jeg har tenkt tanken på sånne grupper men vet ikke hva som finnes. Skulle ønske det fantes noe på nett der man var noen i en gruppe som hadde opplevd noe lignende og så skrev man i den gruppen om sine opplevelser på en måte. Vet ikke om noe sånt finnes. 

Og han er ikke ufin. Han er snill og hyggelig, men annerledes. Det er vanskelig og beskrive hvordan jeg mener, men han er liksom bare annerledes. Annerledes oppførsel, veldig selv sentrert på en måte. Så jeg føler meg ensom.

Endret 1. juli 2018 av Offred

[Drakan]

2 minutter siden, Offred skrev:

Jeg har tenkt tanken på sånne grupper men vet ikke hva som finnes. Skulle ønske det fantes noe på nett der man var noen i en gruppe som hadde opplevd noe lignende og så skrev man i den gruppen om sine opplevelser på en måte. Vet ikke om noe sånt finnes. 

Og han er ikke ufin. Han er snill og hyggelig, men annerledes. Det er vanskelig og beskrive hvordan jeg mener, men han er liksom bare annerledes. Annerledes oppførsel, veldig selv sentrert på en måte. Så jeg føler meg ensom.

Jeg er mer i sliter kategorien, så jeg er usikker hva slags støtte grupper det er. 
Du kan jo prøve å se på Facebook eller høre med lege hva som finnes. De har vanligvis mye info om slikt, og kan sikkert hjelpe deg fine en gruppe og støtte som passer. 😊

[Offred]

3 minutter siden, Drakan skrev:

Jeg er mer i sliter kategorien, så jeg er usikker hva slags støtte grupper det er. 
Du kan jo prøve å se på Facebook eller høre med lege hva som finnes. De har vanligvis mye info om slikt, og kan sikkert hjelpe deg fine en gruppe og støtte som passer. 😊

Takk for svar:) skal undersøke. Har ikke orket og lete skikkelig. Vanskelig og samle tankene når man sliter, så føler absolutt med deg. Håper du får det bedre snart!

[AnonymBruker]

Etter all sannsynlighet så vil han bli seg selv igjen. Han blir kanskje en mer raffinert versjon av seg selv, da behandling innebærer mye refleksjon og bevisstgjøring, som blir ved en selv om man føler seg bedre. Håper det kan hjelpe litt på motet.

Får han hjelp fra helsevesenet? Har de prøvd antidepressiva? Det hjelper mye i hverdagen og særlig på motivasjonen til å la seg behandles. 

Det krever mye av en å ha en psyk partner. Når du selv er syk og er i en vanskelig situasjon så vit at det er ok at du også fokuserer på deg selv innimellom. Kanskje du kan reise og være for deg selv en plass i noen dager? Kan det hjelpe? Det finnes også hjelp for å sortere tanker. Privat psykolog er verdt pengene. Da får du hjelp til å fokusere på det du kan gjøre noe med, og la være med det du ikke kan endre/påvirke. 

Anonymkode: 1adbd...098

[Offred]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter all sannsynlighet så vil han bli seg selv igjen. Han blir kanskje en mer raffinert versjon av seg selv, da behandling innebærer mye refleksjon og bevisstgjøring, som blir ved en selv om man føler seg bedre. Håper det kan hjelpe litt på motet.

Får han hjelp fra helsevesenet? Har de prøvd antidepressiva? Det hjelper mye i hverdagen og særlig på motivasjonen til å la seg behandles. 

Det krever mye av en å ha en psyk partner. Når du selv er syk og er i en vanskelig situasjon så vit at det er ok at du også fokuserer på deg selv innimellom. Kanskje du kan reise og være for deg selv en plass i noen dager? Kan det hjelpe? Det finnes også hjelp for å sortere tanker. Privat psykolog er verdt pengene. Da får du hjelp til å fokusere på det du kan gjøre noe med, og la være med det du ikke kan endre/påvirke. 

Anonymkode: 1adbd...098

Takk. Hjelper at du skriver sånt. Holder motet oppe! 

Han får hjelp ja, så den biten er iorden. 

Jeg går til dps, men der tar ting så ekstemt lang tid. Vurderer privat psykolog, det er bare så enormt dyrt, men tenker på det.