Utfordringer med stebarns meninger

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har litt utfordringer når det kommer til felles planlegging av ting. Min samboer har en tendens til å skulle inkludere sin 14-åring på alt vi gjør, inklusive sammenkomster med min familie. Og det er jo fint at gutten kan være med, men problemet er at jeg får ikke vite noe om det før han står i døra. Og i dag passer det ikke. Men min samboer er urokkelig. Sønnen skal med.

I dag skal min familie (foreldre og søster med barn) komme hit. Og plutselig skal også sønnen komme. Det er en utfordring av flere grunner. Han er i utgangspunktet en snill gutt, men har nå begynt å få mange meninger som han gjerne skal markere når som helst og hvor som helst. Han liker ikke innvandrere, noe han ofte gir uttrykk for. Dessverre ser han også ut til å ha et rasistisk syn på folk fra andre land. Han har blant annet sagt ting som «hvem bryr seg om at flyktningebarn forsvinner, de er jo bare flyktninger». Og en del mindre pene ting om flyktninger som drukner i Middelhavet.

  Min søsters barn er adopterte og mørke i huden, og de skal komme i dag. Samboers sønn hadde i en konfirmasjon vi var i tidligere i vår sagt at barna ikke var norske, kalt de jæ... utlendingebsrn og sagt han ikke skjønte hvorfor noen gidda å adoptere andre raser når vi burde beskytte oss mot å bli overbefolket av muslimer... Det ble hysja ned. Men har dessverre nådd min søsters ører, og hun er ikke veldig positiv til samboers sønn. Jeg er redd han kan slenge ut av seg noe i dag også da han ikke bryr seg om hvem som er til stede eller hva han sier i hvilken setting. Det har vært noen mindre hyggelige hendelser på skole og fotball hvor han har slengt ut av seg lite hyggelige ting til og om invanvdrere. Hans mening er at han kan si hva han mener uansett! Og han liker å provosere. 

Jeg har bedt samboer om å ikke hente sønnen hit. Min familie er her sjelden fordi de bor et stykke unna. Jeg vil de skal føle seg velkommen og vel når de først er her. Men sambo står på sitt! Det er viktigere at han får være med og han mener folk ikke må være så hårsåre at de ikke tåler hva en fjortenåring sier. Er jeg urimelig som ikke vil sønnen skal være her i dag? Hva kan jeg si for at samboer skal forstå at det ikke er greit å si slike ting i en hver setting? 

Anonymkode: 84005...453

[AnonymBruker]

Han bør fp komme men under forutsetning av at han oppfører seg.

Dere bør ta en prat med han om hva som er greit og ikke 

Anonymkode: 55690...2f4

[AnonymBruker]

Sier han noe så send ham på rommet sitt og si ar om han oppfører seg som et lite barn uten sosiale antenner, så behandler du ham som et også. 

Hadde mannen forsvart noe sånt, så hadde jeg uten tvil forsøkt å sende mannen på sitt rom i samme slengen med samme resonnement. 

Anonymkode: e2935...dcd

[AnonymBruker]

Her synes jeg virkelig du skal sette foten ned. Ja, 14 åringer kan si mye rart og ha sine meninger, men slike holdninger og ytringer hadde jeg ALDRI funnet meg i ble uttalt i mitt hus. Og helt ærlig, siden samboeren din ikke reagerer på dette engang, så er det nærliggende å tro han har noen av de samme holdningene som sønnen. Jeg tror svært få foreldre hadde godtatt at tenåringen sin snakket på den måten. Man kan være i mot innvandring osv ja, men settene blir i en helt annen og ganske alvorlig skala. 

 

Anonymkode: ca3a5...716

[AnonymBruker]

Far må jo begynne å oppdra drittungen sin. Om mine barn hadde sagt noe slik ville vi tatt en lang prat om holdninger og menneskeverd og om de hadde prøvd seg på nytt ville det blitt målelyst... 

Anonymkode: 2ab34...199

[AnonymBruker]

TS her

Faren deler ikke holdningene, helt klart. Han har forsøkt å prate med sønnen om hva som er greit å si og ikke, men får ikke gjennomslag. Samtidig så synes han det er fint at gutten utvikler egne meninger, og mener det ligger i sakens natur at en tenåring skal løsrive seg og opponere.

Når jeg sier hva jeg synes om meningene til sønnen og at han fornærmer min familie så går samboer i forsvar og vranglås, og tar det som kritikk av gutten. Det blir liksom ikke noen løsning. 

Anonymkode: 84005...453

[AnonymBruker]

Gutten er hos sin mor denne helgen? Jeg forstår HI sånn.

Blir det ikke veldig lite forutsigbart for guttens mor om far på død og liv skal fyke avgårde for å hente gutten hver gang din familie finner ut at de skal ta en tur?

Her må far forholde seg til at denen helgen er sønnen hans hos sin mor, og da lager ikke far avtaler med gutten som gjør situasjonen tullete for mor.

Om gutten ikke kan oppføre seg når han er hos dere så sender dere ham på rommet, og tar en alvorlig samtale (eller 10) med ham hver gang han oppfører seg så uspiselig.

Anonymkode: e6d04...4d2

[AnonymBruker]

Jeg har så klart forsøkt å argumentere mot ham og snakke med ham, men det er døve ører. Det blir ikke tatt godt i mot hvis jeg irettesetter ham, det vil far gjøre. 

Gutten er veldig fast bestemt på at han har rett til å si hva han mener. Vanskelig å nå inn.

Problemet er også mindre søsken som hører ham si slikt. Jeg vil ikke at mine barn skal få slike holdninger og meninger. 

Anonymkode: 84005...453

[Ananas.]

Hvis han kommer i dag og sier noe dumt, så er det vel på tide med en skikkelig konfrontasjon. Din samboer har rett i at det å mene «egne» ting er en del av det å bli tenåring, men det er også det å lære å skille mellom meninger, krenkelser og rasistiske ytringer som er forbudt ved lov. Her høres det forøvrig ut som samboeren din har behov for en gjennomgang også.. Jeg skjønner godt at du helst ønsker at han er et annet sted i dag, men skulle han likevel komme så er det jo på tide at noen slår ned på det han sier der og da, og tar ordentlig tak i måten gutten snakker på. Blir din samboer sur av det, så får han bare bli sur. Jeg hadde ikke orket å oppdra barn med en som mener at barnet skal fornærme hvem han vil når han vil bare fordi det å ha egne meninger er en del av det å bli voksen. Nei, du er ikke urimelig som ønsker at han ikke skal komme, men om han likevel gjør det så får du benytte anledningen til å gripe inn direkte i situasjonen(e). 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Faren deler ikke holdningene, helt klart. Han har forsøkt å prate med sønnen om hva som er greit å si og ikke, men får ikke gjennomslag. Samtidig så synes han det er fint at gutten utvikler egne meninger, og mener det ligger i sakens natur at en tenåring skal løsrive seg og opponere.

Når jeg sier hva jeg synes om meningene til sønnen og at han fornærmer min familie så går samboer i forsvar og vranglås, og tar det som kritikk av gutten. Det blir liksom ikke noen løsning. 

Anonymkode: 84005...453

Interessant at han mener at det er bra at gutten har meninger, men når du har meninger går han i vranglås og blir sur. Hmm..... Tror du han ser det selv? 

Anonymkode: 5577d...244

[AnonymBruker]

Jeg hadde forøvrig konfiskert ALT av tekniske duppe-dingser osv. frem til gutten hadde jobbet noen dager som frivillig på et flyktningmottak eller lignende jeg...  

Anonymkode: 2ab34...199

[AnonymBruker]

Men kjære vene, hvorfor i alle dager er det ingen som flyr i flint av slike utsagn? Her hadde enhver person som sa noe sånt, om det var barnet mitt, samboeren, andre foreldre eller stebarn fått beskjed om å dra seg til helvete ut av huset til de hadde kommet på bedre tanker! Jeg hadde blitt så forbanna at jeg hadde lempet både små og store ut etter ørene om det ble nødvendig. 

Det handler ikke om at det ikke er greit å si, slike ting er faktisk ikke greit å mene engang. Og mennesker som mener slike ting ønsker ikke jeg å ha omgang med. Hvis ikke far får bort slike idiotiske utsagn fra gutten, så hadde jeg gått fra han. Helt uakseptabelt. 

Så joda, jeg synes gutten skal være med, men jeg synes dere alle skal ta han for dere noe så vanvittig om han kommer med noe sånt, for det er så lite akseptabelt som overhode mulig. 

Anonymkode: 39f16...0b2

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er i utgangspunktet en snill gutt, men har nå begynt å få mange meninger som han gjerne skal markere når som helst og hvor som helst. Han liker ikke innvandrere, noe han ofte gir uttrykk for. Dessverre ser han også ut til å ha et rasistisk syn på folk fra andre land. Han har blant annet sagt ting som «hvem bryr seg om at flyktningebarn forsvinner, de er jo bare flyktninger». Og en del mindre pene ting om flyktninger som drukner i Middelhavet.

Anonymkode: 84005...453

Wtf? Han er 14 år? Dere burde sende gutten til psykolog, eller faren må gå inn som mye mer tydeligere grensesetter og vise at den slags ikke er lov. Hvem er det gutten blir påvirket av?

Dere må også lære han empati. lær han at andre mennesker har følelser og vanskelige problemer der de forsøker overleve og ta vare på hverandre. 

Ellers så kan det være at gutten har godt av å bli kjent med mørke slik at han lærer at de er normale mennesker. Men det hadde nok vært best om disse var voksne som var klar over holdningene til gutten og som taklet det uten å la seg vippe av pinnen. 

Anonymkode: 97a44...8f1

[AnonymBruker]

Si til samboeren din at når det gjelder din familie så bestemmer du. Og frem til han fr guttungen til å holde kjeft om sånne ytringer så vil du ikke ha han i nærheten av de. Kan han ikke akseptere det så vet han hvor døra er.

Fy fader for en dårlig får han er. Guttungen kan ende opp med å få juling om han sier noe sånn til feil folk.

 

Anonymkode: 7ef50...305

[EvaLena]

14 åringer sier mye rart og de kan snakkes til.

La han være der idag og be han oppføre seg ordentlig. Hvis ikke er det rett inn på rommet eller rett hjem til mor med en gang.

[AnonymBruker]

Det går ikke an å rose en ungdom for "egne meninger" når de er rasistiske som de er. Hvorfor får han lov til å si sånt? Man "puser" ikke med folk som har slike holdninger, uansett om det er barn, ungdom eller voksne. Da sier man klart og tydelig i fra at det er helt og holdent uakseptabelt at han sier slike ting.

Hjelper ikke at han er snill ellers. 

Anonymkode: 2bd85...ef9

[AnonymBruker]

Hvis gutten ikke kan oppfør seg, så må jo bare far kjøre gutten tilbake til mor (hvor gutten tydeligvs egentlig er denne helgen).

Og det bør da skje som en umiddelbar konsekvens om ikke gutten evner unnskylde seg og oppførselen endres etter første gangs irettesettelse.

Anonymkode: e6d04...4d2

[Biloba]

Har du ikke noe du skulle ha sagt i deres hjem, er det bare din mann som bestemmer??

Hvor tett er han når han ikke skjønner at det ikke er ok at adopterte nieser og nevøer skal møte rasististiske konfrontasjoner i søndagsselskap hos tante?

Jeg ville sagt at han er hjertelig velkommen, NÅR far har tatt ansvar og har kontroll på at han kan oppføre seg overfor andre barn. Ikke før. Jeg vil ikke finne meg i at mine gjester blir sjikanert i vårt hjem, i så fall planlegges selskap til utenom samværstid og gutten er hos mor eller med far ute i annen aktivitet

[Trolltunge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Faren deler ikke holdningene, helt klart. Han har forsøkt å prate med sønnen om hva som er greit å si og ikke, men får ikke gjennomslag. Samtidig så synes han det er fint at gutten utvikler egne meninger, og mener det ligger i sakens natur at en tenåring skal løsrive seg og opponere.

Når jeg sier hva jeg synes om meningene til sønnen og at han fornærmer min familie så går samboer i forsvar og vranglås, og tar det som kritikk av gutten. Det blir liksom ikke noen løsning. 

Anonymkode: 84005...453

Barn utvikler egne meninger fra de er bittesmå. Vil ikke legge seg, vil ha ting i butikken, vil ikke sitte i ro, og mye annet man må sette foten ned for, og korrigere oppførsel i forhold til. Det kalles oppdragelse, og det slutter ikke når de blir 14 år. 

En 14 åring som ikke oppfører seg må fremdeles korrigeres. En 14 åring er fremdeles et barn, og det er bare feigt å ikke slå ned på dårlig oppførsel. Da svikter man som mor eller far. 

Jeg synes egentlig at gutten burde være med når din søster er der, fordi han begynner å utvikle slike rasistiske holdninger. Løsningen da er ikke å holde ham borte fra mennesker med andre hudfarger, men la ham bli kjent med mennesker bak hudfarge. 

Men selvfølgelig, dårlig oppførsel må man slå ned på! Ikke akseptere så mye som antydninger til slikt. 

[Lycka]

Sånn oppførsel hadde ikke vært ok her i huset, uavhengig av om det var stebarn eller egne barn.

Far må slutte å være tafatt og ta skikkelig tak i sin sønn og hans uakseptable holdninger med en gang.

Det er heller ikke ok av far at han planlegger og bestemmer ting utenom å høre med deg først. Har hatt, og har fortsatt til en viss grad samme problem her hos oss. Han avtaler ting med barnas mor, og sier ja til ting som går utover felles planlagte aktiviteter, over mitt hode. Man mister da medbestemmelsesrett over sin egen hverdag og det er grenseløst irriterende.

Sett ned foten nå.