Hjelp mot edderkoppfobi

[AnonymBruker]

Jeg har vært redd for edderkopper så lenge jeg kan huske, er nå 25 år. Det går utover livet mitt, da jeg allerede har flyttet ut av to leiligheter etter maks 2 uker i hver, grunnet edderkopper. Går også rundt og ser bevisst etter dem når jeg befinner meg nede i kjelleren på jobb, er på besøk i kjeller/sokkelleilighet hos venner, etc etc. Er redd den dagen jeg får førerkort og kanskje opplever en edderkopp i bilen, at jeg ikke har sjans til å kontrollere angsten, og at jeg i verste tilfelle kræsjer, pga noe som eeegentlig er en irrasjonell frykt. Jeg har tenkt på å prøve ut behandling i noen år, men tanken på eksponeringsdelen skremmer livskiten ut av meg, og derfor har det bare blitt med tanken. Likevel så er det slitsomt å ha angst for noe som er så «vanlig» å komme i møte med, at jeg vil gi det en sjanse. Lurer på om noen her har erfaringer med behandling mot araknofobi? Jeg tar også gjerne imot tips om behandlingsmuligheter i Stavanger området, da det er der jeg studerer fortiden  

Jeg har forøvrig ingen behov for kommentarer som «de er jo ikke farlige, de er harmløse» osv osv. Dette er noe jeg vet, men angsten er redd for angsten, så kommentarer som det hjelper meg ingenting (det har jeg allerede fått hørt titusener av ganger).

Hjertelig takk på forhånd! 😊

Anonymkode: de9f7...051

[KillerKitty]

Jeg var like redd som deg før, og flyttet selv ut av en leilighet pga de små jævlene. 

Jeg er ikke like redd lenger, men mistenker det er fordi jeg nå bruker antidepressiva. Nå er selvsagt ikke det løsningen for edderkoppfobi alene, men jeg er helt sikker på at angsten kan bli mindre etter hvert. Eksponering er vondt, men i de fleste tilfeller hjelper det mot angst. Oppsøke edderkopper i kontrollerte omgivelser, lese om de, bli kjent? 

Det er lettere å bli trygg på de ute i deres territorium, enn i din egen trygge base, så kanskje starte med noen skogsturer? 

Ellers er det jo sant at de ikke er farlige. De er også smartere enn mange andre insekter, så det er ikke sånn at den løper ukontrollert mot deg, heldigvis. Vet det ikke hjelper å høre det, men 😅

[AnonymBruker]

Jeg hører stadig at peppermynteolje skal holde dem borte. Man kan blande peppermyntedråper i vann i en liten sprayflaske og spraye litt rundt der som de kan komme inn. Jeg har ikke prøvd det selv.

Jeg har også litt edderkoppskrekk, men ikke så ille som deg. Jeg føler med deg, det er forferdelig!

Du vet selvsagt allerede at du aldri må leie sokkel eller kjeller....og det er også en fordel om selve huset ikke har kjeller i det hele tatt. Jeg bor nå i et hus uten kjeller og her er det utrolig lite edderkopper. Men noen vil man nesten alltid se, så det å flytte er selvsagt ikke alltid en løsning. Her jeg bor nå så jeg èn husedderkopp da jeg flyttet inn, men etter det har jeg ikke sett noen av noen størrelse som oppholder seg inne i huset. Jeg var også mye reddere før, jeg vet ikke helt hvorfor det har endret seg. Så de små bryr jeg meg ikke så mye om lenger, men hus- og kjelleredderkopper takler jeg ikke. 

Jeg vet ikke noe om de som driver med eksponeringsterapi, men jeg har hørt mye bra om tankefeltterapi, og ser det finnes noen som gjør det i Stavanger. De har nok ikke edderkopper der, så du slipper iallefall den biten. Her er en: https://www.stavangerklinikken.no/tft/
Her om hvordan det fungerer:

 

Anonymkode: c1ba6...146

[Opplyst]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på å prøve ut behandling i noen år, men tanken på eksponeringsdelen skremmer livskiten ut av meg, og derfor har det bare blitt med tanken. Likevel så er det slitsomt å ha angst for noe som er så «vanlig» å komme i møte med, at jeg vil gi det en sjanse.

Da har du jo allerede det svaret du trenger, har du ikke? Sett i gang med behandling!

Det er jo rett og slett latterlig at du ikke har gjort noe for å kunne hanskes med disse helt ufarlige krypene som er så vanlige. Du vet det, jeg vet det, alle vet det. Gjør noe, kvinne!

[Atea]

Jeg hadde fobi mot edderkopper, men den forsvant når jeg opplevde noe som føltes verre enn synet av en enslig edderkopp som ruslet rolig på skapdøra ute på kjøkkenet. Jeg var ung, leide et lite hus og hadde stua full av gjester som drakk og røkte da huseier kom uventet på besøk for å ordne noe under kjøkkenbenken. Det var heldigvis dør til stua og huseier oppdaget ikke at jeg hadde "full fest". Men, jeg fikk helt noia for at han skulle sjekke andre ting i huset og konsentrerte meg om å se på edderkoppen. Etter det forsvant fobien. Nå så synes jeg edderkopper er søte. Merkelig, men sant.

[AnonymBruker]

2 hours ago, Atea said:

Jeg hadde fobi mot edderkopper, men den forsvant når jeg opplevde noe som føltes verre enn synet av en enslig edderkopp som ruslet rolig på skapdøra ute på kjøkkenet. Jeg var ung, leide et lite hus og hadde stua full av gjester som drakk og røkte da huseier kom uventet på besøk for å ordne noe under kjøkkenbenken. Det var heldigvis dør til stua og huseier oppdaget ikke at jeg hadde "full fest". Men, jeg fikk helt noia for at han skulle sjekke andre ting i huset og konsentrerte meg om å se på edderkoppen. Etter det forsvant fobien. Nå så synes jeg edderkopper er søte. Merkelig, men sant.

Haha, så merkelig  

Jeg har også fobi som har blitt mye bedre, og noe av grunnen tror jeg er at her jeg bor kommer det inn noen store grønne (smaragdedderkopper) om våren/sommeren. De er så pene og oppfører seg veldig rolig, de står bare der på veggen, og rusler sakte inn i glasset når jeg skal ta dem ut. I begynnelsen visste jeg omtrent ikke hvordan jeg skulle tørre å flytte dem ut (jeg dreper dem ALDRI), en var så stor at jeg tok en bøtte istedenfor et glass 😄 Men nå er det ingen problem, mere bedagelige og beherskede edderkopper har jeg sjeldent sett. Og siden de er så store har de kurert meg mot skrekk for mindre edderkopper iallefall. Jeg har også små hoppe-edderkopper, holder seg veldig mye ute på solveggen og de kommer også ofte inn. De er jo bare søte. Men i ett hus jeg bodde før var det noen sånne skikkelig ekle, og der satt jeg og gråt i stua fordi jeg turde ikke gå gjennom gangen når jeg skulle legge meg, for det var der de holdt seg....jeg syns det er veldig mye forskjell på typen edderkopp og "utstrålingen" de har også.

Anonymkode: c1ba6...146

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

...jeg syns det er veldig mye forskjell på typen edderkopp og "utstrålingen" de har også.

Anonymkode: c1ba6...146

Det er noe av det søteste jeg har lest

TS, har du lest/sett Charlottes tryllevev? Det hjalp faktisk en venninne med edderkoppskrekk. Det er en barnebok.

Anonymkode: 323b8...a6c

[Redbull_1]

Nei, men ironisk nok heter jeg og Charlotte så den hørtes morsom ut! Skal sjekke den ut😄 

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 28.6.2018 den 4.44, Opplyst skrev:

Da har du jo allerede det svaret du trenger, har du ikke? Sett i gang med behandling!

Det er jo rett og slett latterlig at du ikke har gjort noe for å kunne hanskes med disse helt ufarlige krypene som er så vanlige. Du vet det, jeg vet det, alle vet det. Gjør noe, kvinne!

Det er ikke latterlig at hun ikke har gjort noe med det før nå. Har man angst er det ikke bare å gjøre eksponeringsterapi. Det er svært krevende og skremmende. Hele mekanismen rundt angsten er at man prøver å unngå den. Det er jo det som ofte defineres som angst/fobi. En fobi er jo unngåelse av en irrasjonell frykt som f.eks edderkopper. Det nytter ikke å si til noen som er redd dem at de ikke er farlige. Det er ikke bare å gjøre noe med det. Det er ikke bare å skjerpe seg. Det er faktisk lettere sagt enn gjort 

[AnonymBruker]

Eg veit eigentlig ikkje, eg er livredd for veps i den grad at eg skrike hysterisk når di kjem mot meg. Eksponering gjer alt verre, kvifor skulle DET fungera? Heilt seriøst folk som virkelig er livredd noko kan ikkje gå rett i mot det, det er berre traumatisk.

Anonymkode: 4ebaa...729

[Lauv]

Den søteste edderkoppen ever. 😁

 

 

[s0la]

Min edderkoppangst forsvant etter jeg flyttet til Stavanger og fikk større edderkopper på besøk, i forhold til Tromsø her vi bare har bittesmå edderkopper. Endte opp med å måtte ta de til slutt siden jeg ikke hadde noen å hjelpe meg. Var ufattelig redd, men etter å ha fjernet noen edderkopper stoppet angsten og nå kan jeg til og med ta de med papir, med hendene. Tidligere slet jeg med å i det hele tatt gå inn i samme rom der jeg visste en edderkopp var. Fikk panikk og skrek. Nå bryr jeg meg ikke lenger... Vet ikke hva som skjedde. 

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Eg veit eigentlig ikkje, eg er livredd for veps i den grad at eg skrike hysterisk når di kjem mot meg. Eksponering gjer alt verre, kvifor skulle DET fungera? Heilt seriøst folk som virkelig er livredd noko kan ikkje gå rett i mot det, det er berre traumatisk.

Anonymkode: 4ebaa...729

Poenget med eksponering er at man selv skal ha kontroll, det har man ikke når en veps flyr mot en.

Anonymkode: c1ba6...146

[Opplyst]

På 30.6.2018 den 0.10, Jegskulleønskeat skrev:

Det er ikke latterlig at hun ikke har gjort noe med det før nå. Har man angst er det ikke bare å gjøre eksponeringsterapi. Det er svært krevende og skremmende. Hele mekanismen rundt angsten er at man prøver å unngå den. Det er jo det som ofte defineres som angst/fobi. En fobi er jo unngåelse av en irrasjonell frykt som f.eks edderkopper. Det nytter ikke å si til noen som er redd dem at de ikke er farlige. Det er ikke bare å gjøre noe med det. Det er ikke bare å skjerpe seg. Det er faktisk lettere sagt enn gjort 

Jeg foreslår ikke spesifikke terapier i forhold til noe jeg ikke vet noe som helst om. Ved å gjøre noe så mener jeg selvfølgelig å søke profesjonell hjelp. Alle skjønner at det er den eneste løsningen, selv de som sliter med problemet. Det nytter i hvert fall ikke å bære seg på kvinneguiden. 

[Atea]

On ‎6‎/‎30‎/‎2018 at 12:14 AM, AnonymBruker said:

Eg veit eigentlig ikkje, eg er livredd for veps i den grad at eg skrike hysterisk når di kjem mot meg. Eksponering gjer alt verre, kvifor skulle DET fungera? Heilt seriøst folk som virkelig er livredd noko kan ikkje gå rett i mot det, det er berre traumatisk.

Anonymkode: 4ebaa...729

Jeg hadde også panikk for veps. Helt til jeg uventet ble stukket. Da forsvant angsten. Smerten var ikke som fryktet, vondt men overkommelig når jeg smurte på aloe vera. Har også klart å jobbe på gartneri da jeg var ung, utrolig, men det gikk. En kollega høstet innerst i de verste vepse-åkrene, mens jeg tok jobben fra kantene av. Ble aldri stukket der, men det kurerte heller ikke fobien.

Panikken kom av sosial arv. Min mor var hysterisk bare hun så en veps. Ikke helt bra å vise overfor sine barn. Og nei, jeg ville heller ikke gått rett mot en veps, bare forholdt meg rolig. Jeg liker de ikke noe særlig når de kommer for tett, men opplever ikke den lammende frykten mer. 

[AnonymBruker]

Dytter opp denne.. Nå nærmer våren seg og jeg sliter virkelig.  Har en helt vanvittig angst for edderkopper. Begynner å gråte bare jeg tenker på at jeg må gå ut og at det kan falle en edderkopp i hodet på meg når jeg åpner døra osv... Det høres så sinnssykt teit ut, men jeg kjenner meg igjen i det TS skriver. Angsten er helt syk... 

Anonymkode: 9b130...2ba

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dytter opp denne.. Nå nærmer våren seg og jeg sliter virkelig.  Har en helt vanvittig angst for edderkopper. Begynner å gråte bare jeg tenker på at jeg må gå ut og at det kan falle en edderkopp i hodet på meg når jeg åpner døra osv... Det høres så sinnssykt teit ut, men jeg kjenner meg igjen i det TS skriver. Angsten er helt syk... 

Anonymkode: 9b130...2ba

Hva konkret er du redd for? 

Kan det være den uvissheten om at den kan dukke opp? 

Hadde angsten vært lettere å takle om du visste at den skulle dukke opp i planlagte omgivelser?