Gravid og hormonell

[AnonymBruker]

Hei!Jeg er gravid i uke 35 og er nå veeeeldig hormonell...Fort sint og irritert og mye lei meg...Bor sammen med en som reiser mye igjennom jobb. Har ingen av mine aller nærmeste i familien min i nærheten. Min samboers foreldre bor her da, men svigermor er en slitsom dame å forholde seg til...Vi har en sønn på snart 3 år. Jeg er mye sliten for tiden og savner vell at venner,naboer og familie kanskje bryr seg litt mere...Savner å få en mld der de spør hvordan det går?Om jeg trenger hjelp osv osv..Trenger ikke være så mye...Men det er stille...Kanskje de forventer at jeg skal spørre...Noen tanker??

Anonymkode: 27891...0fe

[AnonymBruker]

Er vel heller sannheten som speiler igjennom. Desverre.

Anonymkode: 3bbc9...48c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme.. svigermor akker og huffer seg hvis hun blir spurt om å være barnevakt. Mente til og med at jeg burde ta med barnet mitt på sykehuset når jeg spurte om barnevakt fordi jeg skulle sitte ved sengen til min døende bestefar. 

Jeg har termin neste uke, leverer og henter i barnehage og er mye med barnet vårt, men har aldri opplevd å bli spurt om jeg trenger hjelp til noe.  De bor 50 meter unna oss, mens svoger og svigerinne m/familie som bor i en annen by og kommer ofte (nesten hver helg), da er det en selvfølge at svigermor passer barnet deres, for de må jo få gjøre andre ting og slappe av, stakkars.

Jeg er redd barna våre etterhvert vil selv bli oppmerksomme på denne forskjellsbehandlingen og at det vil føre til et dårlig forhold dem i mellom. Jeg er så glad for at min mor er bestemor med stor B, og selv om hun bor flere timer unna er barnet vårt veldig nær henne og viser større glede når de treffes enn svigermor. Man får hva man gir tenker jeg..

Anonymkode: 3fd3a...148

[neon_sun]

Jeg hadde det på akkurat samme måte i mitt nylig avsluttede svangerskap, men det var desverre med min egen familie. De snakker i store ord om å stille opp, men gjorde det aldri når det kom til stykket. Mamma var sykemeldt og hadde ferie store deler av svangerskapet mitt, og snakket i store ord om hvor mye hun kunne avlaste meg, men ingenting skjedde. Det var tydelig at hun ignorerte meg når jeg fortalte hvor mye jeg slet innimellom. Ble veldig lei meg av hele opplevelsen, men kom meg heldigvis gjennom det (med et par "sammenbrudd"). Kanskje det fungerer å snakke med de eller barnefaren og se om det kan hjelpe? 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, neon_sun skrev:

Jeg hadde det på akkurat samme måte i mitt nylig avsluttede svangerskap, men det var desverre med min egen familie. De snakker i store ord om å stille opp, men gjorde det aldri når det kom til stykket. Mamma var sykemeldt og hadde ferie store deler av svangerskapet mitt, og snakket i store ord om hvor mye hun kunne avlaste meg, men ingenting skjedde. Det var tydelig at hun ignorerte meg når jeg fortalte hvor mye jeg slet innimellom. Ble veldig lei meg av hele opplevelsen, men kom meg heldigvis gjennom det (med et par "sammenbrudd"). Kanskje det fungerer å snakke med de eller barnefaren og se om det kan hjelpe? 

Ååå... Jeg har opplevd mye av det samme, ikke nødvendigvis bare under svangerskapene, men senere også. Jeg får stadig høre at de (foreldre, søster, svigersøster) er her for oss og de vil gjerne hjelpe. 

Jeg har litt vanskelig for å spørre hele tiden, men når jeg først gjør det så er det ingen som kan. Har nå en 12-års 'karriere' som småbarnsfamilie (3 barn) og det er ganske nøyaktig 6 ganger noen av dem har hatt mulighet til å hjelpe til. 

Ja, jeg kan ikke kreve noe av dem. Men blir litt provosert av at disse fire personene har hjulpet til i snitt 1,5 gang hver, når de alltid sier at de vil hjelpe og det er bare å spørre.... 

Anonymkode: 7d46d...277

[AnonymBruker]

Jeg som skrev rett over. 

Til deres forsvar så har det vært noen flere ganger at de har hjulpet med mer praktiske ting: ta inn post og vanne når vi drar bort f eks. Vi har også fått noe pengestøtte av mine foreldre. 

Men jeg hadde satt pris på litt barnevakt og avlastning i forbindelse med fødsel f eks. Mim søster passet på barn de siste to fødslene når vi var på sykehuset, akkurat for fødselen. Og det var fint. Men ikke noe mer. 

Anonymkode: 7d46d...277