Er overdiagnostisering et reelt problem i dagens samfunn?

[AnonymBruker]

Det sies at veldig mange får diagnoser, og at en høy prosentandel oppfyller kravet for psykiske lidelser. Jeg begynner å lure på om det heller er psykiatrien som stiller litt for mange diagnoser jeg. Med en gang en person avviker litt fra normalen, så kan de få en diagnose. Jeg leste om en inne på forumet som nesten følte seg alene om å ikke ha en diagnose. Det kan virke som om det er en kamp om å få en diagnose slik at man føler seg som alle andre som også har det. Hva er dette for noe? Har psykiatrien blitt for slepphendt med diagnoser, eller hva har skjedd? Hvorfor føler folk seg utenfor om de er normalt oppegående og friske?

Anonymkode: dca39...2f9

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk det er et problem ja. Mye fordi DPS MÅ ha en diagnose på deg for å kunne la deg gå der. Og skal man ha en psykolog uten om dps som har refusjonsavtale, så er det kamp om beinet, og eviglange ventetider. Det er også sånn at man ikke får sykemelding hvis man feks mister noen man er nær. Så da må leger skrive at man er deprimert. Begge de tingene bidrar til at man får mange som diagnostiseres, som kanskje ikke hadde trengt det. SAmtidig, så tror jeg og at økningen i antall med diagnoser er en kombinasjon av at man på den ene siden har et enormt press i samfunnet om alt man skal prestere og klare. Og mange faller utenfor. Pluss at igjen... ventetidene for behandling. Innen man kommer inn, så er man mye sykere, frisk eller død. Litt satt på spissen selvfølgelig. 

Anonymkode: 194d5...acb

[AnonymBruker]

Jeg kan bare komme med min erfaring. Jeg har ikke diagnoser, og de fleste andre jeg kjenner har heller ikke diagnoser. Flere av disse har slitt psykisk i åresvis, men det er ikke blitt satt noen diagnose.

Imidlertid har jeg en sønn med flere diagnoser. Jeg har fulgt utredningen hans tett, vært med på alle testene som er utført, tilbakemeldinger fra psykologer og psykiatere, og jeg syns de har gjort en grundig jobb. De virket restriktive med stille flere av diagnosene hans. De ventet, gikk tilbake og dobbeltsjekket, og så det an over tid. Selve utredningen tok over et år og jeg stoler på at det de har kommet frem til er korrekt.

Anonymkode: 7f422...a2d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk det er et problem ja. Mye fordi DPS MÅ ha en diagnose på deg for å kunne la deg gå der. Og skal man ha en psykolog uten om dps som har refusjonsavtale, så er det kamp om beinet, og eviglange ventetider. Det er også sånn at man ikke får sykemelding hvis man feks mister noen man er nær. Så da må leger skrive at man er deprimert. Begge de tingene bidrar til at man får mange som diagnostiseres, som kanskje ikke hadde trengt det. SAmtidig, så tror jeg og at økningen i antall med diagnoser er en kombinasjon av at man på den ene siden har et enormt press i samfunnet om alt man skal prestere og klare. Og mange faller utenfor. Pluss at igjen... ventetidene for behandling. Innen man kommer inn, så er man mye sykere, frisk eller død. Litt satt på spissen selvfølgelig. 

Anonymkode: 194d5...acb

Jeg visste ikke at man måtte ha en diagnose for å gå på DPS. Hvorfor det?

Sykemelding kan man vel få fordi man er i ubalanse pga sorg? En sorg er jo i utgangspunktet naturlig, men kan gå over til å bli sykelig. Jeg har selv opplevd at sorg har gått over til depresjon 

TS

Anonymkode: dca39...2f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at man måtte ha en diagnose for å gå på DPS. Hvorfor det?

Sykemelding kan man vel få fordi man er i ubalanse pga sorg? En sorg er jo i utgangspunktet naturlig, men kan gå over til å bli sykelig. Jeg har selv opplevd at sorg har gått over til depresjon 

TS

Anonymkode: dca39...2f9

Det er kun mennesker med mer "alvorlige" psykiske lidelser som kan gå til DPS. f.eks alvorlig depresjon, bipolar lidelse, psykose, alvorlig angst, personlighetsforstyrrelser etc. Mennesker med moderate angst- og depresjonsproblematikk kan også komme inn av og til.

Anonymkode: 3873f...5b8

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke det. Er du ikke syk nok, så får du ikke hjelp ved DPS. For 20 år siden gikk folk rundt med lidelser de ikke fikk hjelp til, men det får de i større grad i dag. 

Men det er jo tankevekkende hvis det faktisk er sånn at noen føler seg utefor fordi de ikke har noen diagnose? Men jeg lurer på hvor vanlig dette egentlig er. 

Anonymkode: f9a6c...d34

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke det. Er du ikke syk nok, så får du ikke hjelp ved DPS. For 20 år siden gikk folk rundt med lidelser de ikke fikk hjelp til, men det får de i større grad i dag. 

Men det er jo tankevekkende hvis det faktisk er sånn at noen føler seg utefor fordi de ikke har noen diagnose? Men jeg lurer på hvor vanlig dette egentlig er. 

Anonymkode: f9a6c...d34

Er alle som går på DPS over lenger tid psykisk syke?

TS

Anonymkode: dca39...2f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er alle som går på DPS over lenger tid psykisk syke?

TS

Anonymkode: dca39...2f9

Javisst. De har en eller flere alvorlige lidelser.

Anonymkode: f9a6c...d34

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Javisst. De har en eller flere alvorlige lidelser.

Anonymkode: f9a6c...d34

Jeg har vært på DPS over et år nå, og ja, jeg har en kompleks traumelidelse (har tidligere hatt tilpasningsforstyrrelse, asperger syndrom og depresjon) + separasjonsangst. Vil tippe jeg kommer til å gå hvertfall 1-2 år til, ettersom jeg venter på å komme inn på Modum-Bad til neste år

TS

Anonymkode: dca39...2f9