Hva kan du si om din mor

[mrs williams]

Tenkte jeg bare skulle lage en link der folk kan rose mammaen og pappaen sin eller ikke rose dem..akrive ned tanker de har om sine foreldre!!!

Om du liker dem eller om du hater dem så skriv det ned her1!!!!!

[nallemaja]

mamma er snill og hjelpsom og ofrer seg selv for familien. Stort sett er alt med henne positivt, men hun har en ting jeg ikke tåler. Om jeg forteller henne noe som går galt i livet mitt(økonomiske problemer, sykdom, krangling etc) begynner hun å synes nesten synd på seg selv: "åh neeeeei, uff, sukk sukk, å, hvordan skal dette gå, ånei å nei, nå blir jeg så bekymra,blablablablabla... istedet for å si, det var da dumt, hvordan takler du det? og så komme med feks men du skal se det går bra til slutt e.l...

det er faktisk så irriterende at jeg har slutta å si ting til henne!

pappa er super duper snill. Han er litt asosial i failieselskaper og nekter å skaffe seg internett, men ellers er han verdens beste pappa!

for å summere opp er jeg veldig fornøyd med foreldrene mine.

[Arkana]

Kort og godt har jeg verdens beste foreldre. Da vi vokste opp brukte de mye tid med oss, de lekte med oss og tok oss med ut. På kveldene spilte vi masse spill. Selv nå når vi er voksne må vi alltid spille sammen når vi treffes. Det beste man kan gi barna sine er tid, og det har vi fått i aller høyeste grad. Vi har alltid vært en svært sammensveiset familie, fordi det alltid bare har vært oss fire (alle på Pappas side er borte, Mammas familie bor i Frankrike). Jeg har alltid kunne snakke om alt med foreldrene mine, og de har bestandig støttet meg i absolutt alt. Dessverre mistet jeg Pappa i fjor, men jeg håper og tror han vet at ingen annen kan måle seg med ham.

[Gjest gjest1]

Har verdens greieste foreldre jeg Iblant kan jeg bli irritabel på dem da, men får alltid så dårlig samvittighet, de mener jo ikke vondt med det stakkars.

Når det gjelder negative ting, er det ikke så mye, mamma er litt ekstrem på å stresse rundt og løpe og fly rundt i huset som en annen rabiat og skrike når hun gjesper, men ellers er det ikke verre Og pappa sier aldri noe nesten, så vennene mine er redd for han og tror han er sur, mora til exen min og. Ikke bra det der, men hver sin personlighet!

[Gjest Gjesta]

Selv om jeg til tider har ønsket meg andre foreldre, så er jeg nå "voksen nok" til å innrømme at jeg har de beste foreldrene jeg kunne få, og jeg er utrolig glad for måten de har valgt å oppdra meg på.

Jeg er stolt over min mor som satte foten ned og ikke lot seg overkjøre av hysteriske svigerinner og min overbeskyttende farmor da hun såg hvor deres oppdragelse førte hen,..

(Eneste negative jeg kan komme på er at de ikke er strenge nok når det gjelder lillesøsters godteri-inntak)

[Gjest Anonymous]

Vår pappa(7 barn) har vært en jævel i alle år,drekker,terroriserer og latt oss gjennomgå barnemisshandling.

Moren min kjente jeg ikke særlig godt, hun døde da jeg var liten,pappa nektet meg og ta farvel med henne.

Leser alle innleggene her inne,det er så koselig å lese om fine familier,normale foreldre,drømmer meg litt vekk på en måte.

Tenk om det hadde vært meg og mine søsken.

Men nei det er ikke sånn.

Jeg gleder meg over alt det fine som andre har fåt oppleve og opplever,soler meg litt i glansen jeg.

[_sannheten_]

foreldrene mine er to herlige mennesker, som er bestevenner og ektefeller. jeg beundrer deres sterke forhold, og det varmer meg å se hvor glade de er i hverandre. de kranglet nesten aldri da jeg bodde hjemme, og de går aldri opp for samtaleemner. de sier at så lenge de har hverandre og barna sine, så er de de mest lykkeligste menneskene på jord! å, så glad jeg er i dem!

[stefi]

Har en flott mamma som etter noen harde år. Kastet seg på skolebenken i voksen alder, og som enslig forsørger til 3 tok seg en solid utdanning. Har fått et yrke hvor hun kan hjelpe andre foreldre og barn som også har harde kår. Å jeg tror hun gjør en super jobb. Er utrolig stolt av mamma for dette. Hun som alle andre mennesker har sine feil og mangler. Men det er kanskje også den største lærdommen hun har gitt meg i livet, nemlig at ingen er perfekte. En annen viktig ting hun har lært meg er å ikke bære rundt på bitterhet. En god lekse å lære når man har en far som uteblir tidlig i barndommen. Kanskje like greit siden han er en bitter psykotisk mann som ikke akkurat er snill med mennesker rundt seg. Men valget tok han selv, det betyr også han går glipp av to fantastiske barnebarn Som selvfølgelig er mormors gods og gull. Å kanskje unødvendig å si de forguder henne! Kan i dag si med hånden på hjertet at jeg er stolt av å være min mors datter! Hun har gitt meg mange gode verdier i livet og jeg vil alltid være takknemlig for at hun alltid er der for meg og mine! Takk mamman min.

[Gjest Gjesta]

Jeg kommer ikke til å skrive noen lang avhandling om foreldrene mine jeg, bare si at de er de beste i verden. At jeg er dem evig takknemmelig for livet jeg har fått og for den jeg har blitt, for det skal de ha mye av æren for.Fordi de hele tiden har støttet meg og stått ved min side uansett hva.

Og at jeg elsker dem av hele mitt

[koldbruna]

Jeg savner MAMMA jeg,Hun døde da jeg var 18 mnd.Så jeg har aldri kjent henne.Pappa`n min var ett enestående menneske i de periodene han ikke Drakk.Han døde da jeg var 22.Savner han også innimellom.

Koldbruna

[Gjest skindeep]

Jeg håper at jeg kan bli en like god mor til min lille, som min mor er for meg!

Har ikke ord å beskrive hvor god hun er.

Min far har lært meg så mye,han er så flink i alt!

De har gitt meg så mye begge to!

Om det hadde vært en hederspris for beste foreldre, hadde de nok hatt en del pokaler av den typen!

[pusla]

Jeg har også vært heldig med foreldrene mine. Siden jeg ikke har egen familie enda, så er jeg veldig knyttet til dem og vi har mye kontakt.

Pappa er helt suveren, vi er nesten mer venner nå enn far-datter, han stiller opp, spanderer lunsj, blir med på konserter, turer, hjelper til med ting i leiligheten og vi prater også om personlige ting.

Mamma er utrolig snill, vi har ikke et veldig fortrolig forhold, men hun stiller alltid opp. Vi bruker å gå på fotballkamper sammen, hun blir alltid med og kjører når jeg trenger litt større ting og hun strikker for meg .

Veldig glad i dem begge to!!

[Gjest fimlene]

mine foreldre er de beste i verden. omtenksom, snill og grei. de blir bare bedre med årene. som barn opplevde jeg at de gjorde mye rart, men de lærer og er blitt mer fornuftig med årene. jeg prøver også og hjelpe dem slik at de kan gjøre en god jobb som foreldre og besteforeldre. man endrer seg gjennom hele livet.

[Gjest gjest1]

Mamma er veldig snill og god. Da jeg vokste opp bruke hun masse tid sammen med meg og var med på masse sprell.. Husker venninnene mine ville være hos meg for de mamma var så koseleg å bakte kanelboller, tok oss med på turer osv osv.

Mamma var alene med meg da pappa stakk av da ho ble gravid.. men ho har alltis stillt opp og gjør det ennå. Klart ho kan irritere vettet av meg av og til, men det er bare sånn det er.

Pappa er jeg ikke fult så glad i. Han stakk jo! Men jeg hadde "kontakt" med han de første 6 årene til bursdag og jul..Så dro jeg på besøk til han (i danmark) da ejg var 13 år. Kjempe nedyut, for han ville ikke ha noe med meg å gjøre. I løpet av 10-12 dager snakket han aldri med meg, bare hei og ha det og det er mat... Kona hans deri mot var kjempe hyggelig.. Etter det besøket fikk jeg ett litt mer realistisk syn på han. Man kan ikke tvinge folk til å være glad i andre!

[Gjest Embla s]

Mamma ja.. Jeg er fryktelig glad i henne!!

Vi er ulike på mange punkter, tenker ulikt om en del ting (mest bagateller da!), men hun er et gjennomført godt menneske, utrolig snill og hjelpsom og et av de minst "vanskelige" mennesker jeg kjenner.

[Amarone]

Mamma og pappa er snille og intelligente! Selvsagt er de også verdens beste foreldre for meg, men det betyr ikke at de er perfekte mennesker. Da jeg bodde hjemme syntes jeg de var veldig strenge, men det problemet har jeg jo ikke nå. Derfor liker jeg dem mye bedre i dag enn da jeg var tenåring... Mamma er sosial, utadvendt, lattermild, omtenksom, belest og artistisk. Pappa er stille, lattermild, tullete, belest og dataspillfrelst. Som familie betraktet tror jeg vi ler mer enn de fleste - i hvertfall ler vi høyere (hører aldri naboene le høyt i villastrøket, mens vi sitter på verandaen og brøler....).

[Morea]

Jeg har helt fantastiske foreldre! Selv om begge alltid har jobbet masse, har de alltid hatt tid til oss barna også.

Selvfølgelig kommer det en periode i ungdommen hvor en begynner å se at foreldre og besteforeldre ikke er feilfri, når en i utgangspunktet har et godt forhold. Men dette er ting som jeg synes gjør dem til spennende mennesker. Personlighetstrekk som ikke innvirker negativt på forholdet oss i mellom.

Føler meg nesten rar noen ganger som aldri hadde et ordentlig fjortisopprør. Hadde aldri behov for det selv om foreldrene mine var ganske strenge med tider og lignende.

Noen venner ser rart på meg når jeg sier at jeg godt kunne ha tenkt meg på ferie med bere pappa i to uker, eller mamma for den saks skyld. Vi trives bare veldig godt sammen.

Er også både pappa- og mamma-jente, men på forskjellig måte, selv om vi trives med å gjøre ting sammen. Jeg og mamma liker å drikke vin og skravle, handle og sitte på kafe. Liker også å oppholde oss på kjøkkenet med mat og oppvask, og bare pludre og le.

Med pappa er det å gå i fjellet, høre musikk og diskutere reiser.

Så gleder meg til påska. Da skal jeg endelig hjem på besøk igjen.

[Gjest Anonymous]

Etter snart 33 år har jeg vent meg til dem.

[Gjest Bollerusk]

Jeg har et par ypperlige foreldre.

[Kosepia]

Jeg har egentlig vært veldig heldig, selv om det har vært veldig mye dritt gjennom oppveksten...

Jeg har en mamma som elsker meg, men fikk meg da hun var veldig ung. I dag har vi et glimrende forhold, men det kan jeg ikke si om de årene jeg bodde nært henne. Vi er like som to dråper vann, også i sinnelag.

Men nå har vi det topp! Så alt dritt blir dyttet bak oss, så ser vi heller på det som ligger fremfor oss. Nå er det bare topp å ha en ung mor!

Pappa er bare herlig. Vi har aldri kunnet prate om nære ting, men det er nå greit. Mamma og pappa har aldri bodd sammen, men jeg har fått holde kontakten med pappa. Har to fantastiske halvbrødre, som jeg gjerne skulle blitt enda bedre kjent med, med avstanden er så stor.. Også er jeg pappas lille pike, og ingenting er godt nok. Sånn er det bare med pappaer og døtre, tror jeg :D

Elsker foreldrene mine og brødrene mine (halvbrødre, brødre.. de er mine brødre uansett!!!) like mye som jeg elsker mannen min, men på en annen måte selvsagt