Lykkelig alene?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 26 og føler meg så utrolig alene. 

Jeg har flere psykiatriske diagnoser og jeg ble mobbet mye i barndommen. 

Jeg er nok litt sær og jeg føler jeg mangler evnen til å etablere nære vennskap og å innlede kjæresteforhold. Jeg har aldri hatt sex. Jeg har ingen jeg kan snakke om vanskelige ting med. Jeg har nylig blitt avsluttet av dps etter 10 år og jeg føler fortsatt at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal mestre livet. 

Jeg har fått tilbakemelding på at jeg er ei hyggelig og søt jente. Men hvorfor klarer jeg ikke å få til nære/intime relasjoner? Jeg har aldri vært i nærheten av et forhold engang. Relasjonen til familien min er litt vanskelig og jeg ender alltid opp med å føle meg mislykket og utenfor når jeg er med dem. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler stor sorg over at jeg aldri kommer til å få min egen familie og at jeg sannsynligvis kommer til å tilbringe meste parten av tiden alene. 

Jeg har null selvtillit og føler meg så utrolig stygg og verdiløs. Jeg ønsker selvsagt ikke å føle meg slik. Tror noen det er mulig å bli lykkelig etter å ha slitt i så mange år, og det uten støttespillere i hverdagen? 

 

Anonymkode: a47ae...6d5

[Gjest Sirisiri10]

❤️❤️ s

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sirisiri10 skrev:

❤️❤️ s

Sender over en klem ❤️ Ja, det er nok fult mulig, men krever endel arbeid. Jeg har klart å bli relativt frisk, med hjelp til selvhjelp i tillegg gruppe timer. Jeg sliter med noen ting enda, men det aksepterer jeg. Har i dag et godt liv, noen nære venner, samboer, barn, god jobb og kan ofte føle på mye lykke og glede. 

Du må huske at du er like mye verdt som alle andre. Du har erfaringer som er verdifulle å ta med vider, selv om de er vonde. Og sikkert en mye større forståelse for mennesker som har det vondt. Du har også selvinnsikt, noe ikke alle har. Vil tro du også er ganske sterk person i og med det du har gått igjennom. ❤️

Ikke gi deg. Ta gjerne kontakt med flere behandlingssteder, da det kan ta litt tid å finne riktig person som kan hjelpe deg. Bare at du ønsker å komme deg videre er en god start. 

 

Anonymkode: 9c83c...846

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Sender over en klem ❤️ Ja, det er nok fult mulig, men krever endel arbeid. Jeg har klart å bli relativt frisk, med hjelp til selvhjelp i tillegg gruppe timer. Jeg sliter med noen ting enda, men det aksepterer jeg. Har i dag et godt liv, noen nære venner, samboer, barn, god jobb og kan ofte føle på mye lykke og glede. 

Du må huske at du er like mye verdt som alle andre. Du har erfaringer som er verdifulle å ta med vider, selv om de er vonde. Og sikkert en mye større forståelse for mennesker som har det vondt. Du har også selvinnsikt, noe ikke alle har. Vil tro du også er ganske sterk person i og med det du har gått igjennom. ❤️

Ikke gi deg. Ta gjerne kontakt med flere behandlingssteder, da det kan ta litt tid å finne riktig person som kan hjelpe deg. Bare at du ønsker å komme deg videre er en god start. 

 

Anonymkode: 9c83c...846

Tusen takk for gode ord! Det betyr faktisk mer enn du aner! ❤

Jeg føler at "alle" andre har alt på stell, men vet jo egentlig at det ikke er tilfelle. 

Jeg kan jo ikke gi opp, men det er vondt å være ensom. Og det er vondt å hele tiden skjule hvordan man har det. 

Jeg håper jeg finner ut av det etterhvert. Og jeg håper at jeg kan klare å skaffe meg noen gode venner. 

Anonymkode: a47ae...6d5