Avlastningshjem gjennom BV

[AnonymBruker]

Hei jeg sitter her med et par tanker som jeg kansje kunne fått noen flere synspunkter på.

Jeg er en far som har blitt alene med en 4åring, det er bare meg. Jeg jobber mye, noe mer en 100%. Foreldrene mine har h*n litt når det er travelt på  jobben.  

Så det jeg tenker litt på, er om jeg skulle spurt BV om h*n kunne fått være i et avlastningshjem 1helg i måneden eller noe sånt.

Litt for min egen del, men i grunnen mest for at h*n ikke har noen søsken. Kansje funnet noen med barn som h*n kunne blitt kjent med?

Tenker også en del på at avlastnighjemmet var en familie jeg kjenner og som hadde ønsket og adoptert barnet mitt vist noe skulle skje meg, tenker da på om han skulle bli uten foreldre. Da hadde h*n allerede en reserve familie som h*n kjente bra og hadde bodd litt hos? 

Er det sjangs for og få avlastningshjem? Eller er det ikke lurt? Er det vanlig og ha det når det bare er en foreldre? Har min økenomi noe og si om jeg får det eller ikke?

 

Er usikker på om jeg skal spørre BV, er redd de tror jeg er ute etter barnevakt eller bare er egoistisk. Man hører jo skrekkhistorier om BV men jeg velger og tro at de er der for å hjelpe og ikke lage problemer for oss. 

 

 

 

Anonymkode: c219f...029

[AnonymBruker]

Hva med å trappe ned jobbingen og ta seg av barnet? La barnet finne venner, knytte kontakter i nærmiljøet, finne voksenpersoner i barnets miljø dere kan spille på? Har du ingen slekt med barn, søskenbarn f.eks? Når du syns det er bedre å finne avlastningshjem enn å kutte ned på jobbingen, stakkars barn. 

Anonymkode: 23449...35b

[AnonymBruker]

Dette varierer sikkert fra sted til sted, men her hvor jeg bor har barnevernet ganske begrensede ressurser. Hvis du ikke har noe klart definert behov for avlastning via barnevernet ville du neppe blitt innvilget det (jeg var syk helt-alenemor for tre barn og fikk beskjed om at jeg var for ressurssterk til å få prioritet). På den positive siden er jo dette ting du kan gjøre noe med på egenhånd, du kan jobbe med å utvide nettverket, og eventuelt innvie venner du har ekstra god kjemi med i planene om ekstrafamilie og søskenaktig kontakt etc.

Anonymkode: ec802...45a

[Kontormus]

Nei, det er ikke vanlig og ha avlastningshjem til et normalt barn om en er alene-forelder.

Da ordner man arbeidstid som er forenelig med barnets behov. Jeg ser bekymringen for manglende nettverk, men da er en litt bevisst på dette etter hvert som barnet vokser til og knytter vennskap

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg sitter her med et par tanker som jeg kansje kunne fått noen flere synspunkter på.

Jeg er en far som har blitt alene med en 4åring, det er bare meg. Jeg jobber mye, noe mer en 100%. Foreldrene mine har h*n litt når det er travelt på  jobben.  

Så det jeg tenker litt på, er om jeg skulle spurt BV om h*n kunne fått være i et avlastningshjem 1helg i måneden eller noe sånt.

Litt for min egen del, men i grunnen mest for at h*n ikke har noen søsken. Kansje funnet noen med barn som h*n kunne blitt kjent med?

Tenker også en del på at avlastnighjemmet var en familie jeg kjenner og som hadde ønsket og adoptert barnet mitt vist noe skulle skje meg, tenker da på om han skulle bli uten foreldre. Da hadde h*n allerede en reserve familie som h*n kjente bra og hadde bodd litt hos? 

Er det sjangs for og få avlastningshjem? Eller er det ikke lurt? Er det vanlig og ha det når det bare er en foreldre? Har min økenomi noe og si om jeg får det eller ikke?

 

Er usikker på om jeg skal spørre BV, er redd de tror jeg er ute etter barnevakt eller bare er egoistisk. Man hører jo skrekkhistorier om BV men jeg velger og tro at de er der for å hjelpe og ikke lage problemer for oss. 

 

 

 

Anonymkode: c219f...029

Dette er mer vanlig enn hva mange tror.  

Anonymkode: b54e6...216

[AnonymBruker]

Kanskje du kan høre med barnevernet om det går an å ta en uforpliktende samtale? Jeg vet ikke hva reglene rundt dette er. Jeg har vært avlastningshjem selv, men det var for et barn som barnevernet hadde ansvar for som bodde i fosterhjem. Vi var i slekt.

Anonymkode: c6555...8b2

[Menom12]

.

Endret 20. juni 2018 av Menom12

[Millimani]

4 minutter siden, Menom12 said:

Ts her.

Ja da vet jeg at det ikke er normalt, sa da dropper jeg det. Var derfor jeg spurte. Barnet lider ingen nød, jeg jobber når det sover. Og de få gangene jeg reiser for og jobbe er barnet hos besteforeldrene.  Du som sier stakkars barn! Hvorfor sier du det? Barnet har det ikke vondt og har alt som trengs pluss litt til.  Men for all del tenk det verste🤷‍♂️🤷‍♂️

Hvor er barnet da, hvis du jobber når barnet sover? Jobber du hver natt? 

Spør venner eller kolleger om de vet om noen som kan hjelpe med avlastning. Du finner nok en løsning på det etter hvert

[AnonymBruker]

Nei jeg jobber hjemme på kontoret, og barnet har det helt fint. Jeg tilbringer all min tid enten med barnet eller jobb. Lurte bare på om det var normalt og ha avlastning🤷‍♂️  ser nå at det ikke er det så har i grunnen fått svar på det jeg lurte på. Barnet lider ikke noe nød, vist noe er det en smule bortskjemt.  

 

Anonymkode: c219f...029

[AnonymBruker]

Du kan jo høre .. bedre å forebygge enn å reparere- og er du helt alene m barnet så trenger du jo litt fri du også..

hvis du får nei, så kan di jo aliere deg med andre- at du har barnet til en familie en helg og de har ditt..

 

 

Anonymkode: 3a07a...c5e

[AnonymBruker]

Når mitt barn var ung så mente en eller annen skoleansatt at jeg burde søke avlastning da det ikke var normalt å aldri ha fri. Svarte da tilbake når de som er foreldre og bor sammen har fri? Og om hun virkelig mente det var for mye for en voksen å ta vare på et barn? 

Men pga det og jeg da forstod at kanskje det finnes folk som synes barn er mye, meldte jeg meg som besøkshjem og hadde da et barn til hver tredje helg.

Så tenket litt at du må selv føle på om du synes det er for mye, og da faktisk få avvlastning, tror ikke barn får noe annet enn godt fra besøkshjem, vi koset oss i såfall mye. Dog litt trist de forsvinner når de blir store og så klart ikke har mye tid til ekstra familien.

Anonymkode: 658ff...eee

[AnonymBruker]

Klart en kjenner på det og aldri kunne gjøre noe alene, men det er nå en gang slik det har blitt. Barnet er det beste som har hendt meg og min største bekjymring i livet er faktisk hva som skulle hendt vist jeg gikk bort. Barnet er økonomisk sikret for all framtid så det er ikke en bekjymring, men det hjelper lite vist det ikke hadde en bra familie og bo hos.

Jeg kjenner også flere som er besøkshjem og ser også hvor mye barna de har koser seg. Jeg kan lett se at mitt barn hadde hatt det bra borte fra meg en gang av og til, og hadde garantert stor kost seg i noen av disse besøkshjemmene. Men kansje best og ikke bruke opp BV ressurser på mitt barn, det er nok noen som trenger det mer en oss. Ikke det at det hadde vært en selvfølge at barnet mitt  hadde fått dette innvilget heller. Jeg lurte i grunnen på om dette var en selfølge/vanlig og ha/få. Men forstår jo nå at det ikke er det. 

 

 

Anonymkode: c219f...029

[Gjest BearMama]

Jeg skjønner det er tøft å være alene med et barn med begrenset familie som kan passe. Men i dette tilfellet høres ikke avlastningshjem riktig ut for det virker mer som om du er ute etter noen til å overta barnet ditt om du dør. 

Og det er veldig forståelig om du ikke har noen god venner, familie eller søsken som du kan skrive inn i testamentet ditt som er villig til å overta omsorgen for han om det skulle skje. 

Er det noe du bekymrer deg mye over?

 

[Biloba]

Det er nok ikke så aktuelt så lenge dere er friske og velfungerende. Dersom du blir utslitt eller barnet får spesielle utfordringer kan vurderingen endre seg. Tanken på å ha en potensiell adoptivfamilie klar er fin, men det skal mye til at det vil fungere slik. Avlastning/besøksfamilie har valgt nettopp den typen engasjement og vil ikke nødvendigvis kunne ta på seg en adopsjon, eller bli godkjent for det.

Kanskje du har økonomi til å knytte til deg en barnevakt, og mulighet for å treffe barnets venner fra barnehage f.eks for leketreff iblant? 

[Kontormus]

Jeg vil si at det er forskjell på avlastningshjem (som er for ditt beste dersom barnet har spesielle behov og er krevende) og et besøkshjem (som er til barnets beste for å få nye impulser og utvidete horisonter). 

Men kanskje helsestasjonen eller barnehagen har kjennskap til om kommunen har slike ordninger?

[AnonymBruker]

Bekymrer og bekjymrer meg, det gjorde jeg vel en stund. Faktisk så mye at jeg ble syk av det, som igjenn gjorde at jeg ble mer bekjymret. Men det ordnet seg etter noen måneder🤪🤪. 

Kan vel si det sån at jeg sett på nært hold hvor fort ting forandrer seg. Og se noen på 27år visne vekk på kort tid gjør noe med psyken. 

Men da skal jeg ikke tenke mer på avlastningshjem, det er nok ikke noe vi trenger i dag. Og etter og ha lest litt så har jeg nok misforstått litt hva det er og i hvilke situasjoner det er beregnet for. 

Anonymkode: c219f...029

[Gjest BearMama]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bekymrer og bekjymrer meg, det gjorde jeg vel en stund. Faktisk så mye at jeg ble syk av det, som igjenn gjorde at jeg ble mer bekjymret. Men det ordnet seg etter noen måneder🤪🤪. 

Kan vel si det sån at jeg sett på nært hold hvor fort ting forandrer seg. Og se noen på 27år visne vekk på kort tid gjør noe med psyken. 

Men da skal jeg ikke tenke mer på avlastningshjem, det er nok ikke noe vi trenger i dag. Og etter og ha lest litt så har jeg nok misforstått litt hva det er og i hvilke situasjoner det er beregnet for. 

Anonymkode: c219f...029

Jeg forstår veldig godt bekymringen. 

Man tenker gjerne ikke over det at man kan dø fra barna sine før de er store nok til å klare seg selv.

Men de tankene er nok mer tilstede når man ikke har stor familie eller noen som står en nært som kunne overtatt.

Har du ingen nære venner som du kunne pratet om det med? Siden du sier at barnet er sikret økonomisk og du har god økonomi så vil en evt gudfamilie ikke trenge å bekymre seg for økonomiske konsekvenser ved å ta til seg barnet ditt. 

[AnonymBruker]

Det høres heller ut som du bør jobbe for å få et større nettverk for deg og barnet! Ta initiativ å bli kjent med familier fra barnehagen. Få nye venner til deg og barnet. 

Fra eldste mi gikk siste året i barnehagen begynte hun og bestvenninnen å overnatte hos hverandre. Nå er hun 7 år og er på/har overnatting stadig vekk. 

Bestevenninnen er fra et annet land og har ingen familie her, og lite nettverk. Vi stiller opp for de stadig vekk med overnattingC, henting/bringing, barnevakt om foreldrene må jobbe overtid osv

Anonymkode: 3373e...de0

[AnonymBruker]

Jeg søker avlastning til min eldste på 12 år.

Jeg er alene med tre barn og eldste har lett pu. (Psykisk utviklingshemming)

Jeg jobber 90%. Jeg søker en natt i mnd. De er hos sin far annenhver helg. Søker for at han skal få aktivisere seg mer.

Han har ikke venner så han trenger mer opplevelser og jeg har fulle dager med de to mindre og syke foreldre.

Da får jeg en dag i mnd som blir bare de minste sin og som jeg vet eldste koser seg.

Jeg kommer til å bruke ei venninne som har to litt yngre barn og han kjenner de alle godt.

Denne venninnen er allerede godkjent av bv.

Jeg tenker at du skal søke. Litt for din egen del også så du får hentet deg litt inn.

Når barna mine er hos far så drar jeg til kjæresten min og det første jeg gjør da er å sove 12-15 timer. 

En blir sliten mye en skal følge opp pluss full jobb.

Anonymkode: a4741...f71

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart en kjenner på det og aldri kunne gjøre noe alene, men det er nå en gang slik det har blitt. Barnet er det beste som har hendt meg og min største bekjymring i livet er faktisk hva som skulle hendt vist jeg gikk bort. Barnet er økonomisk sikret for all framtid så det er ikke en bekjymring, men det hjelper lite vist det ikke hadde en bra familie og bo hos.

Jeg kjenner også flere som er besøkshjem og ser også hvor mye barna de har koser seg. Jeg kan lett se at mitt barn hadde hatt det bra borte fra meg en gang av og til, og hadde garantert stor kost seg i noen av disse besøkshjemmene. Men kansje best og ikke bruke opp BV ressurser på mitt barn, det er nok noen som trenger det mer en oss. Ikke det at det hadde vært en selvfølge at barnet mitt  hadde fått dette innvilget heller. Jeg lurte i grunnen på om dette var en selfølge/vanlig og ha/få. Men forstår jo nå at det ikke er det. 

 

 

Anonymkode: c219f...029

Jeg tenker at mange ville vært mer intr i å ha ditt barn enn et barn som settes i besøkshjem fordi barnet er en utfordring - Dvs at du ikke bruker op en plass- da dette besøkshjemmet ikke ville vært åpent for et barn med store utfordringer ..

Anonymkode: 3a07a...c5e