Hvordan si nei til venner som vil bo hos meg?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til Oslo for rundt 2 år siden, men har masse venner og familie i hjembyen. Og mange er innom Oslo en gang eller to i året. Veldig ofte får jeg da meldinger om at de kommer ned den og den uken, og svarer så klart at det er flott, og at jeg gjerne treffer dem. Og veldig ofte ender det med at de svarer noe ala "så bra! Kan jeg bo hos deg de dagene?"

Det er mulig at jeg er en skikkelig råtten venn, men jeg orker bare ikke å ha folk boende her. Føler meg kvalt og fanget, og blir lei. Bor på 35 kvm, og har hatt venner på helgebesøk før, men merket fort at jeg egentlig bare fikk fnatt og ikke koste meg i det hele tatt. Jeg skjønner at dette kanskje er unormalt, men det er faktisk slik jeg opplever det. 

Har tidligere løyet og bare sagt at jeg er bortreist da, men da "mister" jeg jo også muligheten til å kunne treffe dem når de er her... En gang var det også en venninne som sa at det var dumt, men da kun hun kanskje bare få nøklene til leiligheten?

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan si nei på en hyggelig måte? 

(PS: Jeg bryr meg selvsagt om vennene mine, og stiller opp for dem på mange, mange andre måter.)

Anonymkode: 25660...18f

[FrøkenFru]

Bare vær ærlig og si at du ikke har plass? Syns det er helt innafor.

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik Ts. Jeg orker ikke å ha noen boende hos meg. Men jeg blir fort sliten i sosiale sammenheng å trenger ett "fristed" for meg selv. Venninna mi hadde kranglet med typen og lurte på om hun kunne bo hos meg på sofaen, men jeg måtte si nei.  

Anonymkode: 452f6...f5e

[Gjest Catalina Culès]

Hadde heller ikke orket å hatt noen boende hos meg, du må bare være ærlig og det får hun respektere.

[n00bn0bb]

Jeg er i samme situasjon som deg TS, er innom tråden for å se etter råd. Det er gjerne ovnernattingsbesøk 1 gang i mnd her, kan godt være midt i uka også!

Til nærmeste familie har jeg tidvis sagt i fra om at jeg har mye å gjøre på jobben og derfor har behov for å være alene i leiligheten for å slappe av. Syns dog det er vanskelig å si i fra til venner. 

[_popcorn_]

Jeg pleier si at overnatting ikke passer så bra, men at vi gjerne kan treffes! 

[Gjest Dævendøtte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet til Oslo for rundt 2 år siden, men har masse venner og familie i hjembyen. Og mange er innom Oslo en gang eller to i året. Veldig ofte får jeg da meldinger om at de kommer ned den og den uken, og svarer så klart at det er flott, og at jeg gjerne treffer dem. Og veldig ofte ender det med at de svarer noe ala "så bra! Kan jeg bo hos deg de dagene?"

Det er mulig at jeg er en skikkelig råtten venn, men jeg orker bare ikke å ha folk boende her. Føler meg kvalt og fanget, og blir lei. Bor på 35 kvm, og har hatt venner på helgebesøk før, men merket fort at jeg egentlig bare fikk fnatt og ikke koste meg i det hele tatt. Jeg skjønner at dette kanskje er unormalt, men det er faktisk slik jeg opplever det. 

Har tidligere løyet og bare sagt at jeg er bortreist da, men da "mister" jeg jo også muligheten til å kunne treffe dem når de er her... En gang var det også en venninne som sa at det var dumt, men da kun hun kanskje bare få nøklene til leiligheten?

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan si nei på en hyggelig måte? 

(PS: Jeg bryr meg selvsagt om vennene mine, og stiller opp for dem på mange, mange andre måter.)

Anonymkode: 25660...18f

Er jo bare å si at det ikke passer, du har ikke plass til å ha noen på overnatting. Så er den saken løst. Men at du gjerne vil møte dem. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å si nei. 

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Vi bor i et bittelite hus uten gjesterom, besøk langveisfra må leie seg en hytte på campingen 10 min unna. Orker ikke ha stua full av folk som jeg da må ta hensyn til hvis jeg vil sitte oppe lenger eller står opp tidlig.

Anonymkode: 738be...69f

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Det er bare å svare: "nei, sorry". Du trenger ikke forklare, og ingen kan kreve det av deg heller. 

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg trenger et fristed, og det er hjemme. Jeg bor ikke i Oslo, fordi jeg trenger space fra slekten som jeg aldri inviterter hjem. Jeg bor to timer fra Oslo, så de ikke bare kommer uventet på besøk. Jeg orker det ikke. Jeg har sagt at de ikke er velkommen, men at jeg kan komme på besøk til de når jeg har lyst. Jeg har ingen venner så det er ikke et dilemma. Men ja, jeg sier at det ikke passer, hvis noen skulle glemme at jeg hater besøk hjemme. Og jeg har en 50kwm stor leilighet. 

Anonymkode: 2de6e...5f7

[Oppgittmann]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg trenger et fristed, og det er hjemme. Jeg bor ikke i Oslo, fordi jeg trenger space fra slekten som jeg aldri inviterter hjem. Jeg bor to timer fra Oslo, så de ikke bare kommer uventet på besøk. Jeg orker det ikke. Jeg har sagt at de ikke er velkommen, men at jeg kan komme på besøk til de når jeg har lyst. Jeg har ingen venner så det er ikke et dilemma. Men ja, jeg sier at det ikke passer, hvis noen skulle glemme at jeg hater besøk hjemme. Og jeg har en 50kwm stor leilighet. 

Anonymkode: 2de6e...5f7

Lurt 

[AnonymBruker]

jeg sliter også med overnattingsgjester. nå har jeg søvnproblemer og me, så blir mer utmattet enn hva som er normalt da. men siden jeg sliter med å si nei kommer jeg til å kjøpe studioleilighet, selv om jeg har råd til en større. jeg vil så gjerne holde kontakten med venner og familie, uten å bli sengeliggende etter besøk

Anonymkode: 7b2dd...93f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet til Oslo for rundt 2 år siden, men har masse venner og familie i hjembyen. Og mange er innom Oslo en gang eller to i året. Veldig ofte får jeg da meldinger om at de kommer ned den og den uken, og svarer så klart at det er flott, og at jeg gjerne treffer dem. Og veldig ofte ender det med at de svarer noe ala "så bra! Kan jeg bo hos deg de dagene?"

Det er mulig at jeg er en skikkelig råtten venn, men jeg orker bare ikke å ha folk boende her. Føler meg kvalt og fanget, og blir lei. Bor på 35 kvm, og har hatt venner på helgebesøk før, men merket fort at jeg egentlig bare fikk fnatt og ikke koste meg i det hele tatt. Jeg skjønner at dette kanskje er unormalt, men det er faktisk slik jeg opplever det. 

Har tidligere løyet og bare sagt at jeg er bortreist da, men da "mister" jeg jo også muligheten til å kunne treffe dem når de er her... En gang var det også en venninne som sa at det var dumt, men da kun hun kanskje bare få nøklene til leiligheten?

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan si nei på en hyggelig måte? 

(PS: Jeg bryr meg selvsagt om vennene mine, og stiller opp for dem på mange, mange andre måter.)

Anonymkode: 25660...18f

Skaff deg noen bøker om hvordan takle andre mennesker. Gjerne også en bok om hersketeknikk. 

Inntil du lærer deg noen bedre "knep" så setter du den andre sjakkmatt ved raskt å svare tilbake; Hvilket hotell skal du bo på? Håper du tar kontakt når du er installert på hotellet, slik at vi kan møtes. 

Kommer da spøramålet tilbake med om hen kan bo hos deg, så er svaret at det beklageligvis ikke går. Du kan heller ikke ha gjesten på besøk hjemme hos deg, om det blir et tema. 

 

Anonymkode: 8d7d9...000

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skaff deg noen bøker om hvordan takle andre mennesker. Gjerne også en bok om hersketeknikk. 

Inntil du lærer deg noen bedre "knep" så setter du den andre sjakkmatt ved raskt å svare tilbake; Hvilket hotell skal du bo på? Håper du tar kontakt når du er installert på hotellet, slik at vi kan møtes. 

Kommer da spøramålet tilbake med om hen kan bo hos deg, så er svaret at det beklageligvis ikke går. Du kan heller ikke ha gjesten på besøk hjemme hos deg, om det blir et tema. 

 

Anonymkode: 8d7d9...000

hehe jeg er ikke ts, men likte den

Anonymkode: 7b2dd...93f

[Gjest hind]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg trenger et fristed, og det er hjemme. Jeg bor ikke i Oslo, fordi jeg trenger space fra slekten som jeg aldri inviterter hjem. Jeg bor to timer fra Oslo, så de ikke bare kommer uventet på besøk. Jeg orker det ikke. Jeg har sagt at de ikke er velkommen, men at jeg kan komme på besøk til de når jeg har lyst. Jeg har ingen venner så det er ikke et dilemma. Men ja, jeg sier at det ikke passer, hvis noen skulle glemme at jeg hater besøk hjemme. Og jeg har en 50kwm stor leilighet. 

Anonymkode: 2de6e...5f7

Er du velkommen til dem når du har lyst da? Jeg ville ikke hatt noe problem med at folk sa nei til å få besøk, men da ville jeg kanskje ikke hatt overvettes mye lyst til å få dem på besøk heller. What goes around comes around heter det, og sånn føler i alle fall jeg det.

 

[lillesky]

Tråden er ryddet for personangrep og avsporinger.
/lillesky (mod)

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet til Oslo for rundt 2 år siden, men har masse venner og familie i hjembyen. Og mange er innom Oslo en gang eller to i året. Veldig ofte får jeg da meldinger om at de kommer ned den og den uken, og svarer så klart at det er flott, og at jeg gjerne treffer dem. Og veldig ofte ender det med at de svarer noe ala "så bra! Kan jeg bo hos deg de dagene?"

Det er mulig at jeg er en skikkelig råtten venn, men jeg orker bare ikke å ha folk boende her. Føler meg kvalt og fanget, og blir lei. Bor på 35 kvm, og har hatt venner på helgebesøk før, men merket fort at jeg egentlig bare fikk fnatt og ikke koste meg i det hele tatt. Jeg skjønner at dette kanskje er unormalt, men det er faktisk slik jeg opplever det. 

Har tidligere løyet og bare sagt at jeg er bortreist da, men da "mister" jeg jo også muligheten til å kunne treffe dem når de er her... En gang var det også en venninne som sa at det var dumt, men da kun hun kanskje bare få nøklene til leiligheten?

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan si nei på en hyggelig måte? 

(PS: Jeg bryr meg selvsagt om vennene mine, og stiller opp for dem på mange, mange andre måter.)

Anonymkode: 25660...18f

Si at du har for lite plass til at det blir bekvemt med besøk.

[AnonymBruker]

Jeg orker heller ikke overnattingsbesøk. Ungene kan ha venner på overnatting men voksne mennesker orker jeg ikke. Vi havnet i en situasjon i jula hvor vi tok imot en familie på 4 voksne og en baby en natt og vi var helt på felgen etterpå. Aldri mere. Var fint å kunne hjelpe mtp situasjonen men nei, neste gang sender jeg folk direkte til krisesenter. 

Anonymkode: d3dd3...cc7

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Tok en gang imot ei vennine som skulle bli "et par dager", hun ble i to uker! Synes det var helt grusomt! Og jeg bor på 30 kvadrat med 1 soverom. 

Anonymkode: fddeb...4d6

[AnonymBruker]

Du kan si: beklager, men skulle jeg huset alle som spør kunne jeg startet hotell. Det hadde vært innbringende. Og så ler du litt. Da tror jeg de skjønner, og skjemmes litt slik at de ikke spør en gang til.

Anonymkode: dcfaa...e33