Sykepleierstudent som har valgt feil rettning hjelp!!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skal begynne på siste året mitt på sykepleien nå etter sommeren, men problemet er at det siste året har jeg fått yrket helt opp i halsen. Jeg takler ikke å jobbe med dette. Jobber per dags dato i hjemmesykepleien som helsefagarbeider. Har tidligere jobber på sykehjem somatisk avdeling og en skjermet demensavdeling.

Studiet og praksis har gjort med helt utslitt. Jobben ved siden av i sommer får meg til å bli deprimert. Har begynt å slite ekstremt mye med stress at det går utover alt annet. Har også begynte å slite med angst.

Jeg er nå 29 år og har hele tiden ventet på å bli ferdig utdannet for å kunne starte en familie med min samboer. Jeg har et stort ønske om barn, men dette har jeg måtte satt på vent pga av økonomi og at jeg ikke ønsket barn i studietiden, men jeg bare merker at det er det eneste jeg ønsker akkurat nå. Nå ser alt mørkt ut. Jeg er nedbrutt. Vil virkelig ikke jobbe på denne måten. Kroppen min tåler ikke mer. Jeg vil være lykkelig å ha en jobb jeg trives med og hvor jeg slipper og ligge hele natta og grue meg til å gå på jobb. Jeg er kvalm og svimmel før jobb og gråter og vrir meg i senga.  Hvordan kunne jeg velge så feil?

Jeg trodde jeg hadde det i meg. Jeg er omsorgsfull og elsker å hjelpe mennesker, men ikke etter en stoppeklokke hvor jeg må hige etter pusten. Jeg vil heller ikke etter endt utdannelsen ha det ansvaret som er pålagt en sykepleier. Jeg trenger virkelig tips her. 

Har googlet så mye om alternative yrker. Ny bachelor blir vanskelig økonomisk akkurat nå har allerede en del lån.

Vil jobbe et sted hvor jeg slipper denne typen stress. 

Tar i mot alle tips!

Anonymkode: e4d26...8cb

[Gjest chisandra]

Når du har kun 1 år igjen, så ville jeg fullført. Det er så veldig mange retninger du kan gå etterpå som sykepleier.

[solmåneogstjerner]

Fullfør uansett! Så kan du evt ta litt økonomi f eks. Og ta en administrasjonsjobb? Kunne det passet bedre? 

Endret 20. juni 2018 av solmåneogstjerner

[Tusseladen]

Gode mulig du vil se anderledes på det om noen år. Anbefaler deg å fullføre utdanningen. Evt. kan du studere videre etterpå.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta deg et års pause, få barn og ta det siste året etterpå. Det må da være mulig å ta en pause, eventuelt jobbe med noe annet en tid når du er så fed up som du føler deg nå? Er det ikke en lærer eller rådgiver du kan snakke med?  Du har vel ferie nå og har litt tid på deg før skoleåret begynner igjen.

 

Anonymkode: 245de...e00

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med en rådgiver ved studiet. Jeg er ikke sykepleier selv, men har 5 venner som er det. De synes det er helt annerledes å jobbe fullt, det er mindre slitsomt enn å studere og ha praksis. Alle de jeg snakker om jobber/jobbet på sykehus. Tre av dem tar nå videreutdanning, og hun som skal bli operasjonssykepleie får studiet betalt under studiet mot at hun jobber for avdelingen sin i en gitt tid etterpå. De andre skal bli hhv jordmor og helsesøster, men de betaler studiet selv. En fjerde tok 1 år med informatikk og jobber med datasystemer for helsesektoren. Det er mye du kan gjøre med bacheloren din, men det krever nok litt mer studier. Studier kan kombineres med barn uten at du ruinerer deg, se på Lånekassen sine nettsider. 

Anonymkode: 3ae80...2e0

[AnonymBruker]

Jeg tenker å fullføre, men det er hardt når man er så lite motivert og virkelig ikke ser noen utvei.

En administrativ jobb er noe som kunne fristet akkurat nå, men jeg er og har aldri vært noe spesielt flink med tall/økonomi. Det er i såfall noe jeg måtte lest meg veldig opp på. Har ikke hatt matte siden vgs, (bortsett fra legemiddelregning) noe som er ganske mange år siden. 

Jeg kunne jobbet med mennesker, men ikke som den typiske sykepleieren og alle de typiske sykepleieyrkene. 

Jeg kunne kanskje tenkt meg å studere noe annet senere, men samtidig så er jeg ikke så ung lenger. Jeg vil andre ting meg livet mitt nå som jeg ikke ville for 5 år siden. Jeg vet det aldri er for sent å studere, men igjen så vil jeg ikke sitte med 1 mill i studielån. Det eneste jeg ønsker er en stabil Intekt med en jobb jeg kan væte lenge i og familie. 

Samtidig ville et års pause vært godt, men igjen året jeg måtte ta igjen med en ettåring evt. Ville vært tøft for meg. Sykepleiestudiet er mye praksis, noe jeg har syntes vært veldig tøft. Hadde det vært et annet studiet, ja. Men siste året er det to sykehuspraksis altså nesten 20 uker praksis. Vil bare komme meg gjennom det, men jeg håper bare det er jobber der ute som jeg kunne passet til uten at utdanningen er helt bortkastet. 

Det er så ille å ha det sånn her. 

Anonymkode: e4d26...8cb

[Gjest chisandra]

Jeg kom på noe jeg gjorde selv det siste året av studiet: 1 år hørtes forferdelig lenge ut, men jeg splittet det opp i antall dager. Trakk fra ferier, fridager etc. Til slutt så det ikke så himla galt ut, tross alt. Lag om nødvendig et avkrysningsskjema

Søk litt rundt på alle muligheter sykepleiere har til ulike jobber og videreutdanninger. Søk på alle mulighetene du har om kun 1 år.

[AnonymBruker]

Takk for tips alle sammen! Setter virkelig pris på det:) Tar til meg alt dere skriver! 

Anonymkode: e4d26...8cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg skal begynne på siste året mitt på sykepleien nå etter sommeren, men problemet er at det siste året har jeg fått yrket helt opp i halsen. Jeg takler ikke å jobbe med dette. Jobber per dags dato i hjemmesykepleien som helsefagarbeider. Har tidligere jobber på sykehjem somatisk avdeling og en skjermet demensavdeling.

Studiet og praksis har gjort med helt utslitt. Jobben ved siden av i sommer får meg til å bli deprimert. Har begynt å slite ekstremt mye med stress at det går utover alt annet. Har også begynte å slite med angst.

Jeg er nå 29 år og har hele tiden ventet på å bli ferdig utdannet for å kunne starte en familie med min samboer. Jeg har et stort ønske om barn, men dette har jeg måtte satt på vent pga av økonomi og at jeg ikke ønsket barn i studietiden, men jeg bare merker at det er det eneste jeg ønsker akkurat nå. Nå ser alt mørkt ut. Jeg er nedbrutt. Vil virkelig ikke jobbe på denne måten. Kroppen min tåler ikke mer. Jeg vil være lykkelig å ha en jobb jeg trives med og hvor jeg slipper og ligge hele natta og grue meg til å gå på jobb. Jeg er kvalm og svimmel før jobb og gråter og vrir meg i senga.  Hvordan kunne jeg velge så feil?

Jeg trodde jeg hadde det i meg. Jeg er omsorgsfull og elsker å hjelpe mennesker, men ikke etter en stoppeklokke hvor jeg må hige etter pusten. Jeg vil heller ikke etter endt utdannelsen ha det ansvaret som er pålagt en sykepleier. Jeg trenger virkelig tips her. 

Har googlet så mye om alternative yrker. Ny bachelor blir vanskelig økonomisk akkurat nå har allerede en del lån.

Vil jobbe et sted hvor jeg slipper denne typen stress. 

Tar i mot alle tips!

Anonymkode: e4d26...8cb

Jeg ville gjort meg ferdig og så søkt meg til andre retninger. Spl er en genial utdannelse fordi du kan jobbe med det meste. Feks barn og ungdom, institusjoner, nav, adopsjonsformidling, koordinatorer. Du har en rekke muligheter (er på jobb så rekker ikke ramse opp alt her men du skjønner tegninga) med litt tilleggskursing osv så mange veier åpne for deg. Ikke slutt nå men fokuser på å bite tenna sammen og jobb med hva du kan tenke deg å gå videre med

Anonymkode: 05c85...3cd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan ta deg et års pause, få barn og ta det siste året etterpå. Det må da være mulig å ta en pause, eventuelt jobbe med noe annet en tid når du er så fed up som du føler deg nå? Er det ikke en lærer eller rådgiver du kan snakke med?  Du har vel ferie nå og har litt tid på deg før skoleåret begynner igjen.

 

Anonymkode: 245de...e00

Økonomisk er det lite lurt, man får mye mer støtte hvis man jobber fullt. Det kan også være tungt å studere med en ettåring, særlig hvis det er mye obligatorisk praksis, som på sykepleien.

Signerer de andre: Bit tennene sammen og gjør deg ferdig. En bachelor i sykepleie kan du bruke til mye. Men er avbrutt sykepleierstudium er absolutt ingen ting.

Anonymkode: 96e2d...87e

[AnonymBruker]

Anbefaler som flere andre at du fullfører. Som regel er psykiatripraksis lagt til siste året av utdanningen, da vil du se en helt annen måte å jobbe på en rotteracet i somatikken. Kjenner mange som fikk helt åndenød av sykehus og sykehjem, men som stortrives i psykiatrien. Sykehusåret er på mange måter det tøffeste året på sykepleien. Det er da du må ta ansvar, forstår hva ansvar innebærer, møter akutte, syke pasienter og folk med elendige prognoser som kanskje er på din egen alder, får nyoppstått sorg og fortvilelse rett på, må virkelig lære multitasking, og må kunne bortprioritere de som må gjøres med ikke er tid nok til ila vakten. I tillegg er det mye praksis som krever mye av deg, spesielt siden det er lesing, oppgaveskriving, refleksjonsnotat og fagplaner utenom. Det er mye bedre å jobbe som nyutdannet enn å være student. Da kan du legge opp din egen dag, prioritere slik at det funker for deg, du slipper pliktlesing og skriving hjemme, og ikke minst slipper du noen som overvåker deg hvert minutt du er i uniform.

Selv likte jeg ikke å jobbe på post, følte mye av dagen gikk med til å fikse folks hjemmesituasjon, snakke med sure pårørende, diskutere med andre avdelinger og behandlere, og at jeg fikk veldig lite tid til pasientene jeg egentlig ville hjelpe. Forsøkte litt forskjellig før jeg tok videreutdanning til operasjonssykepleier, og det er virkelig noe helt annet og en fantastisk jobb. En pasient om gangen som alle har fokuset rettet mor, proft teamarbeid og en utrolig nyttig hverdag. Ingenting av det maset som holdt på å drepe meg på sengepost.  Så det finnes mye du kan gjøre ts, puste med magen, snakk om hvordan du har det, grav frem stålviljen og gjennomfør, så har du gode muligehter til å finne en jobb du kan trives med etterpå. 

Anonymkode: e1f5b...f5d

[AnonymBruker]

Har du vært innom PU-boliger? Veldig fine dager uten stoppeklokka i halsen! Ettersom man gjerne har god tid til brukerne og stor valgfrihet i hverdagen går man ikke hjem med en følelse av "alt man skulle gjort". 

Anonymkode: c3e08...0cb

[AnonymBruker]

her bruker du ikke noen mennesker rundt deg, men kun tenker på deg selv og ikke andre. Du henvender deg helt feil når du forventer svar fra kunstige mennesker på kvinneguiden som ikke er i din omgangskrets. Akkurat nå er det kun egoet ditt som prøver å fortelle noe, og prioriterer helt feil med mange rare unnskyldninger. Prioriterer det som du kaller dine venner, og prøv å kom vekk fra egoet ditt, for her prøver du å gjøre alt på egenhånd uten å bry deg om noe med menneske. 

Anonymkode: 3b126...7e1

[AnonymBruker]

Ett år er ingenting! Dette får du til. Jeg ville imidlertid ha kuttet litt ned på jobbingen hvis det lar seg gjøre. Det er viktig at det overskuddet du har går til studier. 

Anonymkode: eced8...f35

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

her bruker du ikke noen mennesker rundt deg, men kun tenker på deg selv og ikke andre. Du henvender deg helt feil når du forventer svar fra kunstige mennesker på kvinneguiden som ikke er i din omgangskrets. Akkurat nå er det kun egoet ditt som prøver å fortelle noe, og prioriterer helt feil med mange rare unnskyldninger. Prioriterer det som du kaller dine venner, og prøv å kom vekk fra egoet ditt, for her prøver du å gjøre alt på egenhånd uten å bry deg om noe med menneske. 

Anonymkode: 3b126...7e1

Hva er det du egentlig gjør på KG? 

Anonymkode: eced8...f35

[AnonymBruker]

Jeg ville ha fullført utdanningen. Dette fordi man som sykepleier kan jobbe MANGE steder. Man må bare tenke litt utenfor boksen! De fleste tenker på sykehjem eller sykehus når man tenker på arbeidsplasser for en sykepleier, men ta deg en titt på ledige stillinger på landsbasis for noen med helsefaglig bakgrunn så ser du at den utdannelsen kan brukes til MYE. 

Sykepleien har mange ulike videreutdanninger. Det finnes masse spennende for en med sykepleier i bunn. 

Og er du ikke interessert i noen videreutdanninger så finnes det sykt mange mastergrader man kan søke på med bakgrunn som sykepleier. Og det innenfor helt ulike mastergrader. Du må bare sjekke mulighetene dine

Anonymkode: 9d569...15b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg skal begynne på siste året mitt på sykepleien nå etter sommeren, men problemet er at det siste året har jeg fått yrket helt opp i halsen. Jeg takler ikke å jobbe med dette. Jobber per dags dato i hjemmesykepleien som helsefagarbeider. Har tidligere jobber på sykehjem somatisk avdeling og en skjermet demensavdeling.

Studiet og praksis har gjort med helt utslitt. Jobben ved siden av i sommer får meg til å bli deprimert. Har begynt å slite ekstremt mye med stress at det går utover alt annet. Har også begynte å slite med angst.

Jeg er nå 29 år og har hele tiden ventet på å bli ferdig utdannet for å kunne starte en familie med min samboer. Jeg har et stort ønske om barn, men dette har jeg måtte satt på vent pga av økonomi og at jeg ikke ønsket barn i studietiden, men jeg bare merker at det er det eneste jeg ønsker akkurat nå. Nå ser alt mørkt ut. Jeg er nedbrutt. Vil virkelig ikke jobbe på denne måten. Kroppen min tåler ikke mer. Jeg vil være lykkelig å ha en jobb jeg trives med og hvor jeg slipper og ligge hele natta og grue meg til å gå på jobb. Jeg er kvalm og svimmel før jobb og gråter og vrir meg i senga.  Hvordan kunne jeg velge så feil?

Jeg trodde jeg hadde det i meg. Jeg er omsorgsfull og elsker å hjelpe mennesker, men ikke etter en stoppeklokke hvor jeg må hige etter pusten. Jeg vil heller ikke etter endt utdannelsen ha det ansvaret som er pålagt en sykepleier. Jeg trenger virkelig tips her. 

Har googlet så mye om alternative yrker. Ny bachelor blir vanskelig økonomisk akkurat nå har allerede en del lån.

Vil jobbe et sted hvor jeg slipper denne typen stress. 

Tar i mot alle tips!

Anonymkode: e4d26...8cb

Få deg jobb i en bolig med psykisk utviklingshemmede! Det er verdens mest chille jobb. Mye dødtid. Jeg slutter nå fordi det er for kjedelig!

Anonymkode: 94248...b8c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

her bruker du ikke noen mennesker rundt deg, men kun tenker på deg selv og ikke andre. Du henvender deg helt feil når du forventer svar fra kunstige mennesker på kvinneguiden som ikke er i din omgangskrets. Akkurat nå er det kun egoet ditt som prøver å fortelle noe, og prioriterer helt feil med mange rare unnskyldninger. Prioriterer det som du kaller dine venner, og prøv å kom vekk fra egoet ditt, for her prøver du å gjøre alt på egenhånd uten å bry deg om noe med menneske. 

Anonymkode: 3b126...7e1

Skjønte ikke helt hva du prøvde å si meg her? Hvis jeg skal svare deg slik jeg forstod det, så er ikke kvinneguiden det eneste stedet jeg har henvendt meg. Jeg bruker så klart venner samt andre folk som jeg tror har noen ideer, men noen ganger kan forum være et fint sted å få ideer fra andre som entene har vært i samme situasjon, eller kjenner noen osv. Samtidig som man får luftet tankene sine litt. Ser ikke problemet med det egentlig:)

Vet ikke helt hva du mener med mange rare unnskyldninger? De såkalte unnskyldningene som du kaller det er mine følelser rundt valg av studie og et yrke jeg ikke føler jeg vil trives i og ja jeg tenker så klart på meg selv. Dette handler om mitt liv og i det lange løp min helse. Så hvorfor skal jeg bry meg om andre mennesker når det kommer til mitt liv? Vet ikke om jeg misforstod innlegget ditt, men jeg tenker kun på meg selv i denne situasjonen fordi jeg ønsker å ha det bra og det må vel være lov innimellom:)

hilsen trådstarter

Anonymkode: e4d26...8cb

[AnonymBruker]

Ts jeg skjønner deg godt! Jeg er hjelpepleier selv m full jobb. Har fått tilbud om spl, men etter disse årene er jeg fullstendig utslitt! Ikke tale om at jeg holder ut i 40 år til i ploms. Mer ansvar enn jeg allerede har frister heller ikke. Jeg tar ferdig en fag/ videreutdanning nå, og begynner på sosialt arbeid/ ergo/ fysio (har ikke bestemt meg helt.. ) om ett år eller to. Blir sikkert eldst på studie, men samme kan det være. Helsen først. Jeg er også kronisk syk og må ha ett lavere tempo for å fungere på jobb. 

Det du evt kan gjøre, er å fullføre og ta hr og personalledelse for å evt få jobb som avdelingsleder/ forvaltning. Men det igjen tar tid. Følg hjerte, det er ditt liv!😊

 

Anonymkode: 422fb...85c