Sliter i sosiale situasjoner

[AnonymBruker]

Når jeg er på jobb og de sitter å prater i lunsjen sliter jeg med å henge med i samtalene og klarer ikke å komme på noe å si som gjør at jeg ofte blir sett på som stille fordi jeg ikke sier så mye. Der jeg jobber nå er de veldig skravlete og prater gjerne om ting jeg ikke vet noe om, eller som engasjerer meg. Jeg klarer ikke slappe helt av og klarer ikke tenke klart for å komme på noe å si. Har lett for å føle meg overstimulert sosialt og at det blir mye inntrykk. Dette gjelder ofte når det er mange tilstede og det skjer mye på en gang så klarer jeg rett og slett ikke å få med meg så mye. Hvis jeg blir spurt om noe får jeg helt angst og hodet blir helt tomt så jeg ikke får ordene ut av munnen. Dette er et stort problem for meg. Med en gang det er mindre folk tilstede og folk jeg føler meg mer trygg på så slapper jeg mer av og klarer å prate. Har tenkt at det er noe som skjer med  meg uten at jeg merker det når jeg er i sosiale settinger med mye mennnesker og mye inntrykk. Men med engang jeg går ut for å være alene eller det er mindre folk så tenker jeg klarere og slapper jeg mer av kroppen. Da kommer følelsene mine mer frem. Når jeg går ut døra fra jobb føles det som en helt annen verden, føler meg mer fri og lettet på en måte. Det er som en av og på bryter. Jeg bruker mye energi på å klare å konsentrere meg og gjøre jobben min når jeg er på jobb eller steder jeg må prestere på et vis. Jeg tror dette har noe med angst å gjøre, men det som rart er at jeg ikke kjenner så mye på de typiske symptomene på angst når jeg opplever det. Slik som pusteproblemer, hjertebank og skjelving. Jeg holder veldig mye følelser inni meg konstant så for andre virker jeg veldig rolig når jeg ikke er det inni meg. Jeg elsker å være alene og trives godt i mitt eget selskap, men sliter veldig i arbeidslivet pga dette. Noen som har det på samme måte? 

Anonymkode: daa40...0d8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Har samme problemet kan du si. Det er som jeg skulle skrevet d selv, bortsett for at jeg ikke er så glad i å være alene så mye. Jeg får prestasjonsangst når jeg sitter med 6- 7 stykker jeg ikke helt kjenner og kjemien ikke er der helt fra før. Jeg har også dårlig selvtillit. 

Anonymkode: 4b257...b67

[Rights]

Høres ut som om du er høy sensitiv og har en introvert personlighet.

 

 

[AnonymBruker]

Nå skal det også sies at jeg har add(adhd uten hyperaktivitet) og sliter med konsentrasjonen. og i tilleg vokst opp i en liten familie , så er ikke vant med så mange folk rundt meg.

Blir fort rot oppi hodet hvis 10-20 personer skravler høl i hodet på hverandre ja. Da faller jeg ut med en gang. Og når noen snakker om noe som er totalt uinteressant er jeg helt borte i en helt annen verden.

Anonymkode: 4b257...b67

[AnonymBruker]

Til Trådstarter: hva jobber du med? 😃

Anonymkode: 4b257...b67

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rights skrev:

Høres ut som om du er høy sensitiv og har en introvert personlighet.

 

 

Er nok sensitiv ja, og veldig introvert.

Anonymkode: daa40...0d8

[Rights]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er nok sensitiv ja, og veldig introvert.

Anonymkode: daa40...0d8

Jeg har det på samme måte Men har funnet strategier som gjør at jeg fungerer sosialt likevel.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til Trådstarter: hva jobber du med? 😃

Anonymkode: 4b257...b67

Er assistent på et rehabiliteringssenter( egentlig helt feil sted for meg å være sosialt sett)men sånn er det nå dessverre. Skal bare være der i sommer. 

Anonymkode: daa40...0d8

[kjøttkaker]

3 minutter siden, Rights skrev:

Jeg har det på samme måte Men har funnet strategier som gjør at jeg fungerer sosialt likevel.

Del gjerne🤪

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rights skrev:

Jeg har det på samme måte Men har funnet strategier som gjør at jeg fungerer sosialt likevel.

Hva gjør du?

Anonymkode: daa40...0d8

[Rights]

Jeg har en tendens til å bli fascinert av min rake motsetning, altså den utadvendte/ekstroverte.  I alle fall om det som kommer ut av kjeften på vekommende i stor grad er morsomt/interessant. Jeg er så heldig at jeg har en "slik en" på jobb, og det gjør også det sosiale for min del, mye lettere. Slike personer har en tendes til å ta "en del plass", og da er det ofte nok å bare være der, siden de i stor grad styrer det sosiale showet.

Så:

1) Bli venn med en utadvendt/ekstrovert person, så går mye automatisk av seg selv. I tillegg til at det er mye automatikk i dette, så kan man plukke opp mange tips bare ved å være med dem.

2) Folk liker ALLTID at det prates om dem selv. Så en klassiker er altså å spørre folk i sosiale settinger, om hva de driver på med, hva de skal til helgen osv. Slike kjedelige ting som du egentlig ikke bryr deg så veldig mye om.. men det kan gi en aldri så liten flyt i samtalen. Enda bedre er det om man har god hukommelse, og kan prate om ting de tidligere har nevnt... Slik chit chat kan være riktig så kjedelig, så det kan nok være greit at man evner å spille noe.. entusiastisk.. Det kan nemlig slå litt feil dersom man gjesper, kikker konstant på klokken, og .. vel.. hele kroppsspråket ditt skriker "JEG VIL KOMME MEG BORT HER I FRA".

3) VÆRET!!! Hallo, ingenting er mere spennende enn å prate om været!! Det er en klassiker som har gått igjen siden tidenes morgen! Viktig med kroppsspråk og en viss entusiasme også her!

4) Om man følger litt med på nyheter, så er også dette et tema som kan tas opp blant folk. Eller enkelte TV serier og en evig klassiker (spesielt blant mannfolk): FOTBALL.

5) Noe man også kan komme veldig langt med, det er en morsom kommentar her og der. Da har folk lettere for å like en også.

Med årene blir man mere trygg og sikker på seg selv, så en kan vel trøste seg med at ting vil gradvis bli bedre.

Glemte forresten en siste ting:

6) Alkohol!!! AND LOTS OF IT!!! Tar seg kanskje ikke alltid like bra ut å komme full på jobb men pytt pytt. Litt Baileys attåt kaffen er jo bare topp det



 

[AnonymBruker]

TS: innlegget ditt er som å lese om meg selv og mine tanker. Akkurat sånn har jeg det også. Jeg trenger å tenke litt før jeg svarer, og liker helst samtaler med mening. Jeg kan godt komme med kjappe, morsomme kommentarer, men da må jeg være engasjert. Jeg føler meg som et sosialt utskudd som ikke klarer å være mer "på". Og jeg klarer ikke alltid å forstå hvorfor noen liker (og finner mening i) tomt overfladisk prat. Jeg skjønner de sosiale (psykologiske) mekanismene, og jeg skjønner også at jeg ikke fungerer som "normalen".

Jeg har lært meg noen av teknikkene som beskrives over her. Men jeg har også lært meg hvordan smette unna når jeg får nok. Jeg så et tips i en annen tråd, om å sitte sammen med de andre i lunsjen noen dager, for å vise at du liker de andre. Men så kan du ta en dag alene/på kontoret om du trenger det. (Eller finn en forklaring på hvorfor du må et annet sted.) Det gjelder å holde seg akkurat innafor.

Anonymkode: 2adf1...28e