Straff for å ødelegge ting?

[Bonusmammaen]

Å sette i oppvaskmaskinen som straff?? Det er jo selvsagt at barn skal begynne å lære småting som å ta sin egen tallerken osv! 

Konsekvensen burde være umiddelbar og feks ikke iPad bruk inntil du ser at han klarer å være forsiktig med dyre ting. 

Pluss å "betale" med de små midlene han har og jobbe for det i noen uker. Barn lærer ingenting hvis de ikke får en konsekvens. Jeg ville aldri verden brukt husarbeid som straff/konsekvens. Tømme sparegris er innafor og noe han anser som litt kjipt selv. Feks plukke hundebæsj i 2 uker. 

Endret 16. juni 2018 av Bonusmammaen

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja....straff.  

Anonymkode: 1f34c...afc

Nei. Oppdragelse og konsekvenser. 

Anonymkode: 63ac8...d8a

[Bonusmammaen]

Husker forøvrig en konsekvens jeg fikk selv som tenåring. Hadde løyet til familien om at jeg skulle på kino og dro sammen med bestevenninnen på pub og kjøpte en øl hver. Vi ble oppdaget og konsekvensen var at vi begge to måtte rake en digert område til naboen. Den sitter brent inne ennå. Umiddelbar konsekvens og jobb er virkningsfullt. Gjorde aldri det igjen. 

[AnonymBruker]

Da min gutt som 4-åring kastet grus på en bil, så straffet vi ikke (men forklarte), men i tiden etterpå sa vi nei til det meste av det han ba om av ting og opplevelser. "Det har vi ikke penger til, fordi vi måtte betale for å reparere den bilen vet du." Å ta penger fra sparegrisen ville blitt for abstrakt for ham, men han fikk merke at det han hadde gjort gjorde at det var mindre penger til andre ting, og det skjønte han etter hvert veldig godt.

Det fungerte så bra den gangen at jeg kunne nok fint prøvd noe lignende igjen om han ødela noe som 8-åring også.

Anonymkode: 1ec29...a6e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Husker forøvrig en konsekvens jeg fikk selv som tenåring. Hadde løyet til familien om at jeg skulle på kino og dro sammen med bestevenninnen på pub og kjøpte en øl hver. Vi ble oppdaget og konsekvensen var at vi begge to måtte rake en digert område til naboen. Den sitter brent inne ennå. Umiddelbar konsekvens og jobb er virkningsfullt. Gjorde aldri det igjen. 

Det var en straff, ikke konsekvens. Å rake har ingen sammenheng med å lyve. En konsekvens av å lyve er at folk ikke lenger stoler på deg og å kanskje overvåke dere nøyere i ettertid.

Jeg synes man godt kan bruke straff iblant, spesielt på større barn, det er ikke så farlig. Men det er greit å kunne forskjellen og skille mellom straff/konsekvens. Mange mener det er en konsekvens fordi straffen kommer på grunn av en handling, men for at det skal være en konsekvens må handling og konsekvens være relaterte. F.eks lyve->brutt tillit, ødelegge dyre eiendeler -> erstatte ødelagt gjenstand/begrenset tilgang til andre dyre eiendeler, ugang i butikken -> dra hjem osv. 

Anonymkode: 53b0d...cec

[Bonusmammaen]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en straff, ikke konsekvens. Å rake har ingen sammenheng med å lyve. En konsekvens av å lyve er at folk ikke lenger stoler på deg og å kanskje overvåke dere nøyere i ettertid.

Jeg synes man godt kan bruke straff iblant, spesielt på større barn, det er ikke så farlig. Men det er greit å kunne forskjellen og skille mellom straff/konsekvens. Mange mener det er en konsekvens fordi straffen kommer på grunn av en handling, men for at det skal være en konsekvens må handling og konsekvens være relaterte. F.eks lyve->brutt tillit, ødelegge dyre eiendeler -> erstatte ødelagt gjenstand/begrenset tilgang til andre dyre eiendeler, ugang i butikken -> dra hjem osv. 

Anonymkode: 53b0d...cec

Enig at det må stå i stil til handlingen. Som tenåring klarer man å forstå årsak og sammenheng bedre og for meg da var det svært virkningsfullt. 

[Juniper]

Jeg hadde avlyst noe dyrt dere skulle gjøre sammen i sommer og forklart at pengene måtte gå til ny datamaskin isteden. 
En opplevelse som ungen virkelig hadde gledet seg til, fornøyelsespark eller noe sånt. Hadde jeg vært forbanna nok hadde jeg droppet å bestille en ferietur om det var mulighet for det. 

Ville også som anonym a6e skriver sagt nei til det meste ungen ber om med begrunnelse i penger. 

Husarbeid er ingen straff, det er noe man må gjøre uansett. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Enig at det må stå i stil til handlingen. Som tenåring klarer man å forstå årsak og sammenheng bedre og for meg da var det svært virkningsfullt. 

Enig i at større barn kan skjønne at straffen har sammenheng med ugjerningen, derfor er jeg ikke kategorisk imot straff. Men en femåring hadde hatt vanskeligere for å forstå at «nå må du ut å rake fordi du var uforsiktig med telefonen å knuste den», for eksempel. Likevel er det mange småbarnsforeldre som bruker straff, men bare kaller det konsekvens fordi det høres mer pedagogisk ut.

Anonymkode: 53b0d...cec

[Ulrikke]

Å tømme oppvaskmaskinen får ikke datteren min penger for, engang... Hun bruker glass og bestikk, da får hun bidra... 

Hadde hun ødelagt noe med vilje, hadde det gått ut over godene hennes. Dvs penger, klær, opplevelser som koster osv. Alt forklart med at man ikke har penger til det fordi pc'en ble ødelagt. Ja, det blir sikkert en kjip sommer med avlyst reise feks, men å ødelegge noe med vilje er såpass alvorlig at jeg ville gjort det glatt. 

Uhell er noe annet, da hadde jeg vært mildere, uhell skjer! 

[AnonymBruker]

Jeg ville heller valgt en konsekvens som har sammenheng med handlingen. Mindre skjemtid er en utmerket konsekvens i mine øyne. Husarbeid bør ikke brukes som straff, for det skal være lystbetont. Jeg syns det er bedre å ta noe vekk enn å legge noe til, hvis du skjønner. Så mindre skjermtid eller eventuelt trekk i lommepenger er mer passende

Anonymkode: 5a9bd...f11

[abc123detvardet]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville dere straffet en 8åring som har ødelagt din 6 mnd gammel PC?

Konsekvenser burde man få uansett om man ødelegger noe (med vilje såklart), en tallerken til 10 kr eller en PC til 5k, men såklart burde konsekvensene for PCen være større. 

 

Btw, har PCen sin alder noe å si? Hadde det vært greit om den var 2 eller 3 år?

[Vera Vinge]

Jeg syns det kommer an på hvordan pcen ble ødelagt. Var det et rent uhell som kunne skjedd hvem som helst eller var han ekstremt uforsiktig mot bedre vitende?

Jeg syns uansett det høres helt sprøtt ut å gjøre noe som burde være en naturlig del av hverdagen til en straff. Om jeg følte behov for noe ekstraordinært kommer an på situasjonen, men jeg syns historien til en over her var et bedre eksempel, som å rake plenen til naboen eller noe. Men det mest nærliggende ville vel være å nekte barnet skjermbruk en stund. Men som sagt, kommer veldig an på omstendighetene. Om mitt barn hadde ødelagt noe sånt, hadde han blitt så lei seg at det ville vært hjerterått med ytterligere tiltak. Men om jeg hadde et barn som stadig ødela ting fordi han manglet respekt forfor andres ting, blir situasjonen noe annet.

[AnonymBruker]

4 hours ago, BearMama said:

Når man er 8 år så skjønner en hva som er galt/rett. Man vet at ting kan bli ødelagt og man vet at man gjør noe galt i det man gjør det.

Min 3 åring vet utmerket forskjellen på rett og galt og hva som som er lov. Av og til tester han grenser og av og til har han uhell. Det er helt greit at han tester grenser, men ikke om det innebærer å ødelegge noe. Da får ting konsekvenser. 

Han blir irettesatt og evt om det gjelder en ting som kan bli ødelagt så tar jeg den i fra han med én gang og legger den bort. Forteller han at sånn gjør man ikke og om han ikke kan ta vare på tingen så får han ikke leke mer med den.

Om han er uforsiktig med noe, som f.eks laptop (er latterlig morro å slå den av og på og smelle den igjen 🙄) så sier jeg stopp og fjerner han fra situasjonen. Jeg sier at han må være forsiktig. Og så viser jeg han hvordan han legger ned skjermen på en forsiktig måte. Han rører ikke laptopen lenger. Jeg kan bli streng i stemmen om han utfordrer meg i slike situasjoner, men aldri kjefting eller straff. Bare øyeblikkelig irettesettelse, veiledning og fjerning fra en situasjon. 

Så om han hadde ødelagt en laptop alder av 8 år så hadde jeg visst at han visste veldig godt at han ikke fikk leke med den fort det lærte han før han fylte 3 år. Jeg hadde vært rolig og snakket med han om det. Spurt han hva som skjedde og hvorfor han lekte med den når jeg hadde sagt at den kunne bli ødelagt.

Å straffe og kjefte er ikke en god løsning fordi jeg vil at han skal være trygg på at han kan komme til meg og fortelle meg alt uten å være redd. Jeg kan fortelle han at jeg blir lei meg eller skuffet når han gjør ting han ikke får lov til og er man rolig og snakker om sånt så vil ungen bli lei seg på en måte som gjør at de lærer fordi de ser at konsekvensen er at noe ble ødelagt og at den som eier tingen blir lei seg. 

Det hadde selvsagt vært annerledes om det var en tenåring. Da hadde konsekvensen vært noe hardere i form av å ta bort goder som lommepenger, ta barnets laptop, spillkonsoll e.l 

Straff verken som voksen eller barn fører ikke til noe godt annet enn negative assosiasjoner. Barn skjønner vel så godt som du som voksen at dett var feil. Og som voksen så hadde nok du reagert bedre på at en person hadde pratet med deg om du hadde gjort noe som ikke var greit fremfor å straffe deg.

Straff er ikke riktig verken mot barn eller voksne. Med mindre en selvsagt har gjort noe kriminelt i voksen alder.

Som ander sier så ser jeg ikke poenget med straff i form av husarbeid. Husarbeid er noe som hele familien skal delta i uansett. Og de fleste synes det er kjedelig nok om en ikke skal forbinde det med noe negativt i tillegg. Han bør ha huslige plikter, men som en del av hverdagsrutinen og oppdragelse, ikke som straff.

 

Å snakke om det kan fungere i noen situasjoner. Men her må man se an barnet. Jeg er lærer, og som helt nyutdannet hadde jeg bestemt meg for at barna skal ikke få konsekvenser, jeg skal bare prate med de. Om de hadde gjort noe galt.

Det endret seg fort for enkelte elever etter at jeg overhørte en samtale mellom noen barn: «Hun bare snakker rolig til oss når vi gjør noe galt, så jeg gjør hva jeg vil jeg!»

Nå gir jeg mye mer konsekvenser enn tidligere, og det er roligere i timene mine, og ungene oppfører seg pent. Jeg snakker fremdeles rolig til de, men de får også en konsekvens. 

 

Anonymkode: d2ce8...e65

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å snakke om det kan fungere i noen situasjoner. Men her må man se an barnet. Jeg er lærer, og som helt nyutdannet hadde jeg bestemt meg for at barna skal ikke få konsekvenser, jeg skal bare prate med de. Om de hadde gjort noe galt.

Det endret seg fort for enkelte elever etter at jeg overhørte en samtale mellom noen barn: «Hun bare snakker rolig til oss når vi gjør noe galt, så jeg gjør hva jeg vil jeg!»

Nå gir jeg mye mer konsekvenser enn tidligere, og det er roligere i timene mine, og ungene oppfører seg pent. Jeg snakker fremdeles rolig til de, men de får også en konsekvens. 

 

Anonymkode: d2ce8...e65

Jeg snakker jo om umiddelbar konsekvens.

Ikke straff eller kjefting.

[SoWhat?]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Seriøs? Her oppdrar vi ikke snowflake barn- da lære de om konsekvenser og straffer og når de gjør ting som de vet er galt er det ikke ofte at de gjøre det om og om igjen. Men kos deg med å prate barna ditt i hjel uten forbedringer!

Anonymkode: 1f34c...afc

Hvor har jeg skrevet at jeg har barn ? Jeg har da vært barn selv, og husker veldig godt hva som fungerte eller ikke! 

[AnonymBruker]

Nekte bruk av pc/tlf/tv i en viss antall uker pluss at barnet måtte betale for en del av ny pc ved å si nei til snop, brus, ting det ønsker seg, reiser etc høres ut som en grei straff.

Jeg ville ikke lagt husarbeid inn som straff.

Anonymkode: 9fed1...836

[GammelKaktus]

Aldri opplevd at noe har blitt ødelagt med vilje, men hadde det skjedd så måtte han erstattet det han ødela. Da hadde sparepengene hans blitt brukt på erstatningen, han er glad i å spare...

Er det et uhell så er det et uhell, da hadde det ikke blitt noen konsekvenser.