Gå til innhold
AnonymBruker

Dating, forhold og depresjoner...jeg sliter.

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har oppsøkt hjelp, så slapp av den veien. Skal ærlig innrømme at jeg nok er blitt for opptatt av en fyr som det ikke ble noe med. Det var ikke så mye og avslutte, for vi datet ikke...var bare interessert i hverandre. Men håpet har hengt der likevel, siden det aldri ble noen avklaring. Når jeg skulle svare ble jeg bare hele tiden så anspent at jeg enten drepte samtalen eller formulerte meg feil. 
Jeg tenker det er klin umulig og urealistisk at han fremdeles tenker på meg eller har følelser for meg...
Og jeg skjønner jo at jeg har blitt betatt av en jeg ikke helt kjenner 😕 
Så er saken er at jeg har følt slike ting tidligere, at jeg møter en person igjen selv om jeg ikke er "klarsynt" akkuratt. Og det har skjedd. Og jeg føler at jeg kommer til og møte han igjen, men de gangene jeg har gjort det hittil tør jeg ikke og se på han en gang! Jeg føler at han ikke vil at jeg skal komme bort til han...men han har ikke sagt det eller vært avvisende heller. Han har ingen anelse om at jeg føler det jeg føler.
Vi bor absolutt ikke i nærheten av hverandre så det er ikke slik at jeg støter på han. Men sjansen er der for at jeg skal dit igjen, og kan da risikere og treffe han igjen eller møte på han.
Det føles som at "universet har stengt", hvis dere skjønner. Du føler ikke at det riktig tid på noen måte nå, og det kan jo stemme, for jeg må nå tenke på meg selv og få ordnet opp i personlige problemer uten og dra andre inn i ustabilheten. 
Dessuten er det verst om kvelden, for da er jeg alene. 
Kan nevne nå at jeg har blitt så nedfor at jeg ikke er i arbeid, men jobber deltid (har for mye oppspart til å gå på nav, så jeg belaster ikke skattepengene deres ;) ) . Derfor er det lett å bli gående i samme tankemønster, selv om jeg bestemt har løperunder hver dag og trener for og holde kroppen fysisk god form. 
Jeg sitter våken til langt på natt og sover langt ut på dag, for jeg føler at dagene blir rett og slett for lange nå som det er så lyst. 

Denne mannen gir meg på en måte ikke fred, for  jeg går med en slags dårlig samvittighet for at jeg ikke sa hva problemet var. I stedet ble kanskje han såret, men bare kanskje. 

Anonymkode: 68cb7...772

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Er du deprimert anbefaler jeg deg på det varmeste å fikse eget liv først.

Anonymkode: 18230...f8e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her