Frivillig barnløs - blir uglesett

[marri-høna]

Jeg ønsker IKKE barn, og har dermed diskvalifisert meg selv fra en god del av verden omkring meg. Ihvertfall føles det slik.  Noen som opplever det samme?

[Emmelise]

Åjada, fått høre det i en del år nå. Regner med jeg forhåpentligvis slipper å høre det noe mer når jeg havner i førtiårene.
Men selv revisoren min sa for et par år siden "Du endrer nok mening, jeg var sen mor jeg også!" så det er godt mulig jeg må på gamlehjem før de slutter å blande seg og ytre sine påstander.

Mannen min får høre det også, aller mest av andre kvinner, menn bryr seg liksom ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har barn, men kan godt forstå at det ikke er spesielt hyggelig å bli «stilt til veggs» for valg man tar. Er det uhøflig av meg å spørre om hvorfor man velger å være barnløs? Jeg spør ikke fordi jeg mener at det er «rart», men er bare nysgjerrig på grunn. Man bestemmer da over eget liv.

Anonymkode: 542f9...68a

[AnonymBruker]

Hva er det med dere frivillig barnløse og det å forvente at verden skal klappe dere på skulderen for at dere ikke presser ut unger? Folk bryr seg ikke om hva andre gjør så lenge man ikke maser om alle mulige livsvalg selv. 

Anonymkode: 3fd14...48e

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er frivillig barnløs. Hun hatet barn så mye og ønsket å fjerne livmoren sin slik at hun slapp tanken av en graviditet. Hun var da 23 år gammel. Jeg tror ikke tankesettet hennes har endret seg noe, men hun har med tiden blitt tante og stortrives i den rollen. Når jeg ble gravid trakk hun seg imidlertid helt bort. Flyttet for å studere i en annen by og har ikke tatt kontakt siden. Ingen gratulasjon - ingenting. Jeg vet det er fordi jeg skal bli mamma, siden hun tidligere har sagt at «hvis du noen gang spretter ut en unge, så er vi ikke venner mer. Jeg gidder ikke barnebursdager og sånt.» Nå i senere tid har jeg tenkt tanken at hun kanskje ikke kan få barn og dermed skjermer seg? Uansett, jeg respekterte valget hennes og alle andres valg om å ikke få barn. Det er ikke bare én måte å leve livet på  

Anonymkode: bcb8f...814

[Emmelise]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn, men kan godt forstå at det ikke er spesielt hyggelig å bli «stilt til veggs» for valg man tar. Er det uhøflig av meg å spørre om hvorfor man velger å være barnløs? Jeg spør ikke fordi jeg mener at det er «rart», men er bare nysgjerrig på grunn. Man bestemmer da over eget liv.

Anonymkode: 542f9...68a

Tja, hvordan forklare det egentlig? Det er vel de som ønsker å ha barn, har et ønske om å være foreldre og ha familie med avkom inkludert. For min del har det aldri vært noe jeg ønsker. Selv da jeg var yngre har det aldri vært noe jeg ønsket meg eller så fram til. Jeg "hater" ikke barn, jeg har en niese på 5 som er veldig søt. Men broren min ringer meg kun som barnevakt når det er absolutt nødvendig og ingen annen utvei fordi han vet jeg ikke er komfertabel med det og rollen det setter meg i. Noen er naturlig flink med barn, jeg er ikke en av dem

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med dere frivillig barnløse og det å forvente at verden skal klappe dere på skulderen for at dere ikke presser ut unger? Folk bryr seg ikke om hva andre gjør så lenge man ikke maser om alle mulige livsvalg selv. 

Anonymkode: 3fd14...48e

Jeg forventer ikke at noen skal klappe meg på skulderen, jeg forventer at når jeg svarer på spørsmål fra vedkommende at jeg hverken har barn eller kommer til å ha barn så blir jeg på ingen måte møtt med "Åja, det sier du NÅ det, DET kommer til å endre seg!" som om jeg ikke vet hva jeg selv skal gjøre med livet mitt og at ingenting spiller noen rolle med mindre jeg plonker ut en unge. Som er rimelig arrogant av folk jeg knapt vet navnet på.

[AnonymBruker]

Hvorfor føles det slik? Jeg er overhodet ikke nysgjerrig på ditt ønske, det forstår jeg godt, men hvordan føler du det diskvalifiserer deg fra noe? (Annet enn den delen av verden som har et altoppslukende fokus på barn, dvs innad i barnefamilier, barnehager, skoler, fritidsaktiviteter osv)? Du er jo diskvalifisert til å ta sykt barn-dag fra jobben og sitte hjemme med nettopp et sykt barn og barnetv, og du trenger aldri dra på lekeland,  det må da være ok?

Anonymkode: 357f8...159

[Gjest -Willow]

Jeg forstår veldig godt hvorfor noen velger å ikke få barn og respekterer selvfølgelig det. Selv om en ikke nødvendigvis må forstå noe for å respektere det! Har flere venninner i faste forhold som er i slutten av tjueårene, og som ikke skal ha barn, men som stadig får beskjed om at det kommer til å endre seg. Akkurat som at det er en fase de vil vokse seg ut av. En er da fullt i stand til å ta en avgjørelse på hvorvidt man ønsker barn eller ikke på denne alderen?! 

Dessuten syns jeg det er frekt og hensynsløst å spørre og grave etter sånt. Tenk kan personen du spør ikke få barn eller har vanskeligheter med å bli gravid? Tenk har personen spontanabortert? Det er en privatsak som kan være veldig sår for den du spør. 

[FluffyJuggernaut]

Ja, det er mange som syns det er rart at man ikke har lyst på barn. Jeg og kjæresten blir spurt hele tiden om hvorfor vi ikke har barn. Når blir det vår tur? Om det ikke er på tide å få barn snart? Om vi har problemer med å bli gravid siden vi ikke har barn. 

De fleste mener ikke noe vondt med det. Men det er slitsomt med press fra familie og venner. Og oppfattes frekt og påtrengende når folk man ikke kjenner begynner å spørre og grave etter hvorfor vi ikke har barn. De fleste godtar ett enkelt svar, mens noen få blir fornærmet over at dette ikke er vårt største ønske, og nærmest krever en forklaring på hvorfor. Og har hørt mye rart, som hva er vitsen med å være kvinne om man ikke skal sette barn til verden. At jeg er unaturlig. Og at jeg må ikke klage om kjæresten min finner seg noen andre, og det er synd i han som ikke får bli far (jeg og han er helt på bølgelengde btw).

Vi er ikke sikker på om vi ønsker barn, så vi holder enda på å vurdere. Ser mange positive sider med å være barnløs, men har perioder hvor vi får litt lyst på en mini-oss. Men når vi blir spurt så sier vi bare at vi ikke er sikker på om vi ønsker barn, og de fleste respekterer det og bytter samtale emne eller prater om sine barn.

[Fandenivoldsk]

Jeg skal ikke ha barn, og heldigvis har baade venner og familie respekt og forstaaelse for det, saa far ikke noe "bare vent, du kommer til aa ombestemme deg" fra dem. Har kun faatt det fra fremmede eller folk jeg knapt kjenner. Morsomt hvordan de tror de kjenner meg bedre enn vennene mine, familien min og jeg selv gjoer!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Emmelise skrev:

Jeg forventer ikke at noen skal klappe meg på skulderen, jeg forventer at når jeg svarer på spørsmål fra vedkommende at jeg hverken har barn eller kommer til å ha barn så blir jeg på ingen måte møtt med "Åja, det sier du NÅ det, DET kommer til å endre seg!" som om jeg ikke vet hva jeg selv skal gjøre med livet mitt og at ingenting spiller noen rolle med mindre jeg plonker ut en unge. Som er rimelig arrogant av folk jeg knapt vet navnet på.

Men du trenger jo ikke være høffelig med folk du knapt vet navnet på da. "Nei. Din respektløse melkeku. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer ikke til å skje at jeg ofrer friheten min til fordel for en unge som hyler, sover, sikler og driter ett helt år for så å mase de neste 29 åra og tappe meg for penger og energi. Det er ikke mitt problem at du ikke har noe liv om man tar fra deg ungen din. Jeg klarer finne mening i livet uten barn". (Kanskje tone det ned et par hakk sånn for verdensfredens skyld)

Anonymkode: 3fd14...48e

[Emmelise]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du trenger jo ikke være høffelig med folk du knapt vet navnet på da. "Nei. Din respektløse melkeku. Det kommer ikke til å endre seg. Det kommer ikke til å skje at jeg ofrer friheten min til fordel for en unge som hyler, sover, sikler og driter ett helt år for så å mase de neste 29 åra og tappe meg for penger og energi. Det er ikke mitt problem at du ikke har noe liv om man tar fra deg ungen din. Jeg klarer finne mening i livet uten barn". (Kanskje tone det ned et par hakk sånn for verdensfredens skyld)

Anonymkode: 3fd14...48e

Altså, jeg er litt fan av folkeskikk til tider og sånn snakker man gjerne ikke til folk. Bare fordi jeg syntes de er arrogante og nesevise med å snakke ned om mine livsvalg (til tross for at jeg knapt kjenner dem) så er det ikke nødvendig å trekke seg selv ned på samme nivå. Jeg trenger ikke hvertfall ikke å trekke meg ned på et lavere nivå 😐

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver dere på barn og familie siden om dere ikke har barn og ikke vil ha barn?

Alle har sitt eget valg. Hva man velger er hva man selv vil. Hva andre mener om det er det bare å drite i!

Kunne aldri levd uten barn.Men det er hva jeg føler. Du velger selv hva du føler.

 

Anonymkode: 65dc0...3ec

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har barn, men kan godt forstå at det ikke er spesielt hyggelig å bli «stilt til veggs» for valg man tar. Er det uhøflig av meg å spørre om hvorfor man velger å være barnløs? Jeg spør ikke fordi jeg mener at det er «rart», men er bare nysgjerrig på grunn. Man bestemmer da over eget liv.

Anonymkode: 542f9...68a

Det er et ganske risikabelt spørsmål, da noen kanskje har slitt med mentale sykdommer, traumer, voldtekter. Noen ganger kan folk si at de er frivillig barnløs, mens egentlig har de en arvelig, alvorlig sykdom de ikke vil føre videre, eller kanskje de ikke kan få barn

Anonymkode: 231e5...f25

[Myrsnipa]

Ja jeg føler det slik. At jeg blir sett på som litt rar, unormal, annerledes, sær. At noen tror at jeg automatisk hater barn, fordi jeg ikke har det selv.  At de ikke vet alltid hva de skal snakke om med meg, særlig hvis de selv er i den barne bobla.  Jeg opplever noen ganger at det er vanskeligere å bli kjent med nye folk og finne noe felles, når man står uten barn. Barn er jo ofte en inngangsbillett til å gjøre ting sammen og bli kjent.

Jeg liker ikke å måtte forsvare mitt valg, at andre skal involvere seg og mene så mye om mitt valg.  Jeg har ingenting imot å prate med folk om temaet hvis de er genuint intereressert og nysgjerrig.

Og hvorfor kritisere TS for å ville komme i kontakt med likesinnede? For ofte føler man seg veldig alene og utenfor ved å ta et slikt annerledes valg. Selv om det heldigvis blir mer vanlig, så kan det føles ensomt.  Så da kan de som har noe imot det ,heller gå forbi tråden, enn å skal kritisere for valgt underforum og slikt.

[Occulta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med dere frivillig barnløse og det å forvente at verden skal klappe dere på skulderen for at dere ikke presser ut unger? Folk bryr seg ikke om hva andre gjør så lenge man ikke maser om alle mulige livsvalg selv. 

Anonymkode: 3fd14...48e

Det er vel heller det motsatte. Jeg må faktisk veldig ofte forsvare mitt valg om å ikke ville få barn. Jeg blir helt skamløst konfrontert med det i f.eks familie selskap, på fest med omgangskretsen, av venner og bekjente, ganle naboer. Og jeg vet at veldig mange mener at det «er noe galt med» kvinner som ikke vil ha barn. Jeg vet at svigerfamilien min er oppgitt over at jeg er såpass egoistisk at jeg ikke vil gi dem et barnebarn. Samme med min egen mor. Mine venninner er alle sammen babyfrelste og skjønner seg ikke på meg. Jeg får stadig høre at jeg kommer til å angre når jeg blir gammel. Det virker som mange håper på at jeg skal sitte gammel og alene og angre på mine valg... herregud. Jeg kan da ikke få barn bare fordi jeg er redd for å være ensom. Jeg har jobbet på gamlehjem selv og de fleste der får sjeldent besøk uansett hvor mange barn og barnebarn de har. Man er ikke så interessant å henge med når man er 89 år. 

Ikke kom her å fortell meg at folk ikke bryr seg. Går sjeldent en uke uten at barnløsheten min kommer på banen (og ikke fordi jeg vil prate om det med folk, men fordi de vil prate om det). Å være 30 år og veletablert med mann og hus, men ikke gravid er tydeligvis helt uforståelig for mange. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det har blitt mer vanlig? Jeg har flere i vennegjengen min som sier åpent at de ikke ønsker deg barn, 3 stykk faktisk, og vi er 8 i gjengen. Noen av disse er single, men andre er i langvarige stabile forhold, men ønske om barn er bare ikke der. Vi alle er i midten-slutten av 30 årene, og resten av gjengen er midt i småbarnstiden. Men det er jo ikke sånn at de barneløse blir uglesett, det tror jeg ikke. Har små barn selv, og er bare en smule misunnelig på de barneløse venninne mine. Det ville aldri falt meg i å si at jeg ikke forstår hvorfor. Derimot, etter at jeg har fått barn, forstår jeg veldig godt at noen velger å ikke ha barn. 😀 Eneste forskjell er de barneløse har kanskje mer tid til å treffes, og det passer med andre klokkeslett, også vil de kanskje ikke snakke om barn hele tiden, men det er jo bare bra og sundt for oss som er småbarnsbøbla. 😂

Anonymkode: f284d...81c

[AnonymBruker]

Men det at dere presses av familien og svigerfamilien, det forstår jeg faktisk. De hadde nok drøm om barnebarn, som er vanskelig å gi opp. Forhåpentligvis har dere begge søsken.  

Anonymkode: f284d...81c

[Gjest O.G.]

2 timer siden, marri-høna skrev:

Jeg ønsker IKKE barn, og har dermed diskvalifisert meg selv fra en god del av verden omkring meg. Ihvertfall føles det slik.  Noen som opplever det samme?

Jeg er frivillig barnløs, men hvorfor legger du denne i barn og familie forumet og ikke inne på generell debatt?

[Emmelise]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det at dere presses av familien og svigerfamilien, det forstår jeg faktisk. De hadde nok drøm om barnebarn, som er vanskelig å gi opp. Forhåpentligvis har dere begge søsken.  

Anonymkode: f284d...81c

Unnskyld, men det der blir for dumt. Hva enn familie/svigerfamilie har av ønsker/forhåpninger om barnebarn rettferdiggjører ikke at man først sitter og maser hull i hodet på sine egne barn om å plonke ut unger de ikke vil ha og så ETTERPÅ hvor det feiler flytter maset til de andre søskene som om de heller ikke har lov til å gjøre sine egne valg om hvordan de vil leve livet sitt.

"Din søster vil ikke ha barn, så da må DU fordi JEG vil ha barnebarn!" Det var da makan til egotripp.