Skolebarn vs barnehagebarn

[AnonymBruker]

Hva klager dere med skolebarn over? Alt er jo sååå travelt med aktiviteter osv. Og der forstår jeg jo. Men det er da mer travelt å passe på små barn. De må man følge med hele tiden osv

Anonymkode: 8137f...518

[AnonymBruker]

Nei småbarn er piece of cake i forhold til store barn

Anonymkode: 824e5...005

[AnonymBruker]

Klager ikke jeg. Har en førsteklassing, og alt er sååå mye enklere nå. Mulig det snur senere da, det vet jeg ingenting om. 😛

Anonymkode: 2f55a...f59

[AnonymBruker]

Det er ofte småbarnsforeldre som tror de har det grusomt og alt blir lettere. Vel det gjør det ikke. Det blir enklere mtp at de gjør mer selv, men man må også la de få gjøre mer og mer og dra lengre og lengre bort. Det er skummelt det. Og tenåring, å kjære. Da snakker vi om å være sliten og få konstant kjeft. 

Anonymkode: bd1ea...9e6

[AnonymBruker]

Takke meg til småbarnstiden. Ja man må passe på hele tiden, men de er våkne kortere på kvelden så får gjort mye mer.

Ja de er mer selvstendige når de blir større, men det er jammen mye mer som skal følges opp.

Nei tar gladelig tilbake tiden hvor jeg la eldstemann klokka 19 og kunne slenge bena på bordet. Nå sitter jeg våken til langt på kveld og lurer på om 18-åringen har tenkt seg hjem. Han tok lappen for noen dager siden og jeg er fortsatt engstelig når han er ute på egenhånd.

Småbarnstiden er ferie i forhold til tenårene.

Anonymkode: 91f17...9a8

[AnonymBruker]

Det er veldig lett å glemme hvordan det var. Man tenker tilbake på småbarnsfasen og glemmer alle våkennetter, aldri tid til en selv osv. Vel, jeg glemmer ikke, hehe

Jeg takler størrre barn bedre enn små barn. Jeg synes store barn er ferie i forhold. Den friheten jeg har kan ikke måles. Men her er man forskjellig. Noen har det bedre med det ene mens andre har det best med det andre. Og ja, eldste min er nå 20 så har vært med på hele veien. Jeg lå aldri engstelig på natten at de var ute. Det er en del av løsrivelsen de skal igjennom og jeg må bare stole på at de har fått god nok baggasje hjemme i fra. Men en 1,5-åring som hyler, er syk og ikke kan kommunisere ligger jeg våken av. Så som sagt, folk er forskjellig 

Anonymkode: 86e22...e9f

[Arkana]

Nå har jeg aldri klaget, men det å ha barnehagebarn er etter min mening piece of cake sammenlignet med skolebarn. Ja, de må fysisk passes mer på, men skolebarn har daglige lekser, prøver de skal øve på, det er ørten ting man skal huske på å ta til og fra skolen, det er fritidsaktiviteter, det er venner og alt det sosiale man skal følge med på, de skal lære seg å bli mer selvstendige, det er barn som er senere og senere oppe om kvelden slik at voksentiden gradvis blir mindre og mindre, osv osv, det er rett og slett mer å tenke og passe på. Med eldre barn sitter stresset mer i hodet og mindre i kroppen føler jeg, men hva man synes er enkelt eller vanskelig handler jo mest om hvilken person man er. Personlig takler jeg bekymringer om vennskap, om de passer seg i trafikken og hvordan de har det på skolen bedre enn å måtte stå opp om natten eller springe rundt etter en toåring.

[AnonymBruker]

Helt nydelig med større barn (10 år). Småbarnstiden var beintøff. 

Anonymkode: c337a...970

[Ulrikke]

Synes tiden fra 7-8-årsalderen og fram til nå (12) har vært helt nydelig. Stadig mer selvstendig, fornuftig å prate med/til osv...

Er forberedt på at det snart snur igjen... Men det gikk veldig fint med stedatter i tenårene, så jeg har et håp om at vi sklir greit gjennom med denne også!

[AnonymBruker]

Skolebarn trenger som regel ikke bleieskift og daglig stell på samme måte som ett småbarn, så sånn sett er det enklere, men med en tverr 8åring som heller vil gjøre noe annet, så kan det å få ungen til å huske å tørke seg, bytte truser og dusje være en kamp. En 2åring kan du fint ta inn i dusjen og styre mer over, men med en 8åring må man lirke og lure.. 

Du har så å si null kontroll over skolehverdagen til ungen.. Lærerene sier kun ifra om det er noe viktig\stort som skjer, ungen forteller nada om skolen, lekser er ett slit, du aner ikke om ungen din er på topp eller bunn før en liten kjapp foreldresamtale midt i skoleåret, noe som igjen gjør at man er bekymret og tenker mer over ting. Med småbarn har man som regel full kontroll, og man får daglig rapport fra bhgpersonale om hva ungen gjør. Ofte får man til og med bilder.. (For eksempel i mndsbrev eller at de legger ut på nett). Store barn krever oppfølging på en helt annen måte enn småbarn. Samtidig er det deilig å slippe trassanfall, og en liten unge som ikke skjønner at man ikke kan spise is 5min før middag. Det er koselig og moro å snakke med en nysgjerrig tenkende 8åring som funderer på det ene og det andre. Det er deilig at de forstår mer og klarer mer selv, men desto mer bekymringer..  

En 3åring med trassanfall kan du enkelt overse, vente til ting roer seg, og snakke enkelt sammen. Kos og trøst, så er alt ordnet igjen. Et skolebarn har egne meninger, krever å bli hørt og kan ikke lengre bæres avgårde 😛 

Småbarn er stress der og da, men er mye mer bekymringer og oppfølging med skolebarn. 

Anonymkode: 4fef0...670

[AnonymBruker]

Nå er det jo slik at mange av de som har skolebarn, samtidig har barnehage barn. Om man ikke bare har et barn. Noen har i tillegg barn i ungdomsskolen. 

Og når en har skolebarn så har man dom oftes hatt barnehage barn. Og når man har barnehagebarn så har man som oftes hatt baby. 

Mulig du bare ikke takler livet med lite barn særlig bra? Mulig du bare ikke takler livet særlig bra? 

Mulig jeg ikke takler livet med store unger, for jeg er en av dem som synes det er mer stress, dess større de blir 😉

Småbarnsperioden er det magiske livet på en rosa sky 💗

Anonymkode: b37d8...b98

[Lammelåret]

Man velger selv hvor travel hverdagen med skoleunger blir. Man velger ikke å unnlate å bytte bleier, ta pottetrening eller trøste feberhete treåringer. Helt klart mest utfordrende med småunger!