Hvordan er det å ha 3 barn?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig aldri sett for meg å få flere enn to barn. Tre virket litt som galskap - for meg som er veldig bedagelig anlagt og ønsker minst mulig stress. Men nå sitter jeg her med to skjønne jenter på 1,5 og 5 år, og vurderer å få et tredje barn. Jeg kjenner på at jeg ikke føler meg "ferdig". Kanskje det er fordi jeg ønsker meg en gutt også, det er litt vanskelig å si. Men jeg kjenner på at det er noe som mangler. Samtidig er jeg forferdelig sliten for tida, hun minste er høyt og lavt, og jeg savner ofte friheten min. Fornuft og følelser bare kræsjer helt for tida. Jeg er midt i tredveåra, så føler litt på at den biologiske klokka tikker også. Hva slags råd vil dere gi, hvordan er det å gå fra to til tre barn? Føler dere at dere har overskudd og tid til alle barna, eller føler dere konstant på dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 47108...c66

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å slå deg til ro med de to skjønne jentene du har.

Jeg hadde aldri vurdert mer enn to barn, helt til nr 2 kom og jeg heller ikke følte meg "ferdig". Hadde en av hvert kjønn, så hadde ikke noe med det å gjøre heller. Så da ble det planlagt nr. 3, og bare for å ha sagt det først som sist; jeg ville aldri vært hen foruten for alt i verden  ❤️  Men når det kommer til å ha 3 barn, så krever det sin kvinne, syns jeg. Da vi bare hadde 2 barn, ble det stadig kommentert hvor rolig jeg var, hvor harmoniske barna våre var og alt fløt egentlig veldig greit. Så kom nr. 3... Og det er ikke hen sin skyld, men på samme tid som hen kom til verden, fant nr 1 og 2 ut hvordan de kunne krangle. Og det var ikke måte på hvor gode de ble på det etterhvert... Nr. 3 kom også med en aldri så liten dose kolikk, som gjorde at jeg alltid hadde underskudd på energi. Nr. 1 begynte på skolen og i kjølvannet av det dukket det opp diverse fritidsaktiviteter. Ikke lenge etter hadde vi også to i barnehagen, så to på skolen og en i barnehagen, og enda mer fritidsaktiviteter. Og tjo og hei, så var jeg plutselig langt ifra en rolig mor, og barna var ikke fullt så harmoniske lenger. 3 barn som alle krangler med hverandre, 3 barn som skal være på hver sin fritidsaktivitet på 3 forskjellige steder en time etter at mor og far er ferdig på jobb, lekser som skal gjøres, klær som skal vaskes, leker som ligger strødd og plutselig tar du deg selv i å komme inn døra etter jobb og begynne å skrike til ungene det første du gjør når du blir møtt av sand og sko og sekker og jakker og hjelmer utover hele gulvet så du ikke finner et eneste sted å sette ned foten innenfor døra. Nå er barna våre blitt "store", så alt har heldigvis roet seg betraktelig. Men det skal være sagt at det er ikke noe lettere fordi om de blir større. Med en som sliter på ungdomsskolen som trenger masse hjelp til lekser, en som blir mobbet på barneskolen og en minste som man hele tiden har dårlig samvittighet for, da den ikke får så mye hjelp og oppmerksomhet som den fortjener. 

PS: all ære til de som har 3 barn som aldri krangler, alltid rydder opp etter seg, hjelper til å vaske og rydde og som surfer gjennom grunnskolen uten problemer med verken lekser eller venner.

Anonymkode: ef6e6...dbf

[RoH]

Supert. Kunne gjerne hatt flere. Dårlig samvittighet har jeg alltid for ett eller annet, jobbet i 80% for bedre tid siste 10 åra. 

Endret 12. juni 2018 av RoH

[asterix]

3 barn er da virkelig ikke mye. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, asterix skrev:

3 barn er da virkelig ikke mye. 

Enig, helt merkelig hvor standard den der to barn tankegangen har blitt. 

Anonymkode: b71b6...1cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, asterix skrev:

3 barn er da virkelig ikke mye. 

Var det du som hadde 6-8 stk ?

Anonymkode: d7353...25b

[Gjest Anonymus Notarius]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil råde deg til å slå deg til ro med de to skjønne jentene du har.

Jeg hadde aldri vurdert mer enn to barn, helt til nr 2 kom og jeg heller ikke følte meg "ferdig". Hadde en av hvert kjønn, så hadde ikke noe med det å gjøre heller. Så da ble det planlagt nr. 3, og bare for å ha sagt det først som sist; jeg ville aldri vært hen foruten for alt i verden  ❤️  Men når det kommer til å ha 3 barn, så krever det sin kvinne, syns jeg. Da vi bare hadde 2 barn, ble det stadig kommentert hvor rolig jeg var, hvor harmoniske barna våre var og alt fløt egentlig veldig greit. Så kom nr. 3... Og det er ikke hen sin skyld, men på samme tid som hen kom til verden, fant nr 1 og 2 ut hvordan de kunne krangle. Og det var ikke måte på hvor gode de ble på det etterhvert... Nr. 3 kom også med en aldri så liten dose kolikk, som gjorde at jeg alltid hadde underskudd på energi. Nr. 1 begynte på skolen og i kjølvannet av det dukket det opp diverse fritidsaktiviteter. Ikke lenge etter hadde vi også to i barnehagen, så to på skolen og en i barnehagen, og enda mer fritidsaktiviteter. Og tjo og hei, så var jeg plutselig langt ifra en rolig mor, og barna var ikke fullt så harmoniske lenger. 3 barn som alle krangler med hverandre, 3 barn som skal være på hver sin fritidsaktivitet på 3 forskjellige steder en time etter at mor og far er ferdig på jobb, lekser som skal gjøres, klær som skal vaskes, leker som ligger strødd og plutselig tar du deg selv i å komme inn døra etter jobb og begynne å skrike til ungene det første du gjør når du blir møtt av sand og sko og sekker og jakker og hjelmer utover hele gulvet så du ikke finner et eneste sted å sette ned foten innenfor døra. Nå er barna våre blitt "store", så alt har heldigvis roet seg betraktelig. Men det skal være sagt at det er ikke noe lettere fordi om de blir større. Med en som sliter på ungdomsskolen som trenger masse hjelp til lekser, en som blir mobbet på barneskolen og en minste som man hele tiden har dårlig samvittighet for, da den ikke får så mye hjelp og oppmerksomhet som den fortjener. 

PS: all ære til de som har 3 barn som aldri krangler, alltid rydder opp etter seg, hjelper til å vaske og rydde og som surfer gjennom grunnskolen uten problemer med verken lekser eller venner.

Anonymkode: ef6e6...dbf

Tipper stresset hos dere handlet mer om at dere fikk skolebarn enn at dere har tre unger... Det blir mer å gjøre når ungene begynner på skolen, med lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv. Uansett om man har en eller ti unger...

[AnonymBruker]

Tre barn er veldig mye i dagens samfunn, synes nå jeg! Det er kjempetravelt og litt for kaotisk for meg, men også en del gøy.

Jeg ville også anbefalt å slå deg til ro med to.

Anonymkode: 71f16...552

[Gjest Margo]

For meg er det helt rett med 3 barn. Det er fordi omgivelsene er lagt til rette for det - stort hus med soverom til alle, nabolag hvor barna kan leke utendørs uten at jeg trenger å vokte dem som en hauk, mann som stiller opp 100% i alt en husholdning og barneflokk medfører, godt nettverk. Hvis disse tingene ikke hadde vært på plass ville jeg blitt gal, fordi jeg er en person som liker alenetid (helt alene), og har en mann som forstår det (om det så er å lese noen sider i en bok helt alene på soverommet) - så bytter vi om selvfølgelig også. Jeg er også alene med barna i lengre tidsrom pga mannens jobb, og er totalt utslitt når han kommer hjem, men det går veldig bra, fordi han leser signaler og situasjon på en super måte, og er tilstede 100% når han er der - også når han er på jobb. Så, om du har et godt forhold, hus som rommer alle - kjør på 😊 Det ER travelt med barn, det er mye oppfølgning, møter, dugnad osv osv, men samtidig gir det en glede som er helt genuin, og måten man er utslitt på kvelden er «rett» måte (for meg) å være utslitt på. 

Men, for å ha det sagt, det går mange år før du føler du er ferdig med barn, selv når du vet du er ferdig. Etter 3 barnet var jeg på nippet til å si at jeg ønsket meg et 4 barn (mannen kunne sikkert tenkt seg 5 barn 😝), i ettertid ser jeg at det hadde vært galskap. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, helt merkelig hvor standard den der to barn tankegangen har blitt. 

Anonymkode: b71b6...1cf

Jeg har aldri tenkt at folk som har tre barn har MANGE barn. Dette handler om meg og hva som er riktig valg for meg. Hva som er mange for meg er ikke nødvendigvis det samme for noen andre.

Men dere som har tre barn; 

- Klarer dere å følge opp alle tre i forhold til lekser osv? 

- Hvordan ser hverdagen ut med tanke på fritidsaktiviteter etc? 

- Hvordan er det i helgene, får dere slappet av, eller er det fullt opp med aktiviteter for ungene? 

- Hvordan er det å reise på ferie med tre barn? 

 

- TS 

 

Anonymkode: 47108...c66

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil råde deg til å slå deg til ro med de to skjønne jentene du har.

Jeg hadde aldri vurdert mer enn to barn, helt til nr 2 kom og jeg heller ikke følte meg "ferdig". Hadde en av hvert kjønn, så hadde ikke noe med det å gjøre heller. Så da ble det planlagt nr. 3, og bare for å ha sagt det først som sist; jeg ville aldri vært hen foruten for alt i verden  ❤️  Men når det kommer til å ha 3 barn, så krever det sin kvinne, syns jeg. Da vi bare hadde 2 barn, ble det stadig kommentert hvor rolig jeg var, hvor harmoniske barna våre var og alt fløt egentlig veldig greit. Så kom nr. 3... Og det er ikke hen sin skyld, men på samme tid som hen kom til verden, fant nr 1 og 2 ut hvordan de kunne krangle. Og det var ikke måte på hvor gode de ble på det etterhvert... Nr. 3 kom også med en aldri så liten dose kolikk, som gjorde at jeg alltid hadde underskudd på energi. Nr. 1 begynte på skolen og i kjølvannet av det dukket det opp diverse fritidsaktiviteter. Ikke lenge etter hadde vi også to i barnehagen, så to på skolen og en i barnehagen, og enda mer fritidsaktiviteter. Og tjo og hei, så var jeg plutselig langt ifra en rolig mor, og barna var ikke fullt så harmoniske lenger. 3 barn som alle krangler med hverandre, 3 barn som skal være på hver sin fritidsaktivitet på 3 forskjellige steder en time etter at mor og far er ferdig på jobb, lekser som skal gjøres, klær som skal vaskes, leker som ligger strødd og plutselig tar du deg selv i å komme inn døra etter jobb og begynne å skrike til ungene det første du gjør når du blir møtt av sand og sko og sekker og jakker og hjelmer utover hele gulvet så du ikke finner et eneste sted å sette ned foten innenfor døra. Nå er barna våre blitt "store", så alt har heldigvis roet seg betraktelig. Men det skal være sagt at det er ikke noe lettere fordi om de blir større. Med en som sliter på ungdomsskolen som trenger masse hjelp til lekser, en som blir mobbet på barneskolen og en minste som man hele tiden har dårlig samvittighet for, da den ikke får så mye hjelp og oppmerksomhet som den fortjener. 

PS: all ære til de som har 3 barn som aldri krangler, alltid rydder opp etter seg, hjelper til å vaske og rydde og som surfer gjennom grunnskolen uten problemer med verken lekser eller venner.

Anonymkode: ef6e6...dbf

Tusen takk for grundig og fint svar. Tror du det hadde vært mindre stressende dersom du hadde jobbet redusert feks? 

- TS

Anonymkode: 47108...c66

[AnonymBruker]

Har ei og 2 bonusbarn, dem er 5, 6 og 8 år gamle. Merker ikke så stor forskjell på om det er 2 eller 3 i hus. Dem krangler, leker, slapper av å ser på film sammen. Men nå har disse bonusbarna kun vært en del av hverdagen i 2 år så kan ikke si så mye om hvordan småbarnslivet med 3 barn er. Men vi trives veldig godt, og har planlagt flere barn sammen  

Anonymkode: 9ff0d...1ee

[AnonymBruker]

Her har vi tre barn (kunne vært fire) som det er 4 år mellom eldste og yngste. Jeg jobbet helger da barna var små, og jobber enda redusert. Har to rolige og en mammadalt. Her gikk de til aktiviteten (fotball) Vi var med på kamper, og mannen var trener for ene. Aldri stress, litt mat før trening og så middag senere. Lekser ble gjort på dager uten trening/kamp. Nå er det bare minsten vi kjører til aktivitet, da han kan ikke ta med utstyret på buss. Og det er langt å reise. Eneste på stedet her. Om noen få år er det ingen barn igjen i huset  

Anonymkode: a6e89...2d7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri tenkt at folk som har tre barn har MANGE barn. Dette handler om meg og hva som er riktig valg for meg. Hva som er mange for meg er ikke nødvendigvis det samme for noen andre.

Men dere som har tre barn; 

- Klarer dere å følge opp alle tre i forhold til lekser osv? Mannen tok den delen De to eldste klarte seg godt selv. Minsten sleit litt mer. 

- Hvordan ser hverdagen ut med tanke på fritidsaktiviteter etc? Her spilte alle tre fotball, og dermed kunne de gå til trening.

- Hvordan er det i helgene, får dere slappet av, eller er det fullt opp med aktiviteter for ungene? Slappet av i helgene. Ungene sto opp og såg på tv. Mannen sto tidlig opp så jeg fikk sove. Hver søndag er det middag hos svigers.

- Hvordan er det å reise på ferie med tre barn? Stor bil og telt Gikk over til mindre bil og kjøpte da kombicamp. Ekstra soverom i den og god plass. Nå er vi bare tre som reiser, til stevne for minstemann.  

 

- TS 

 

Anonymkode: 47108...c66

 

Anonymkode: a6e89...2d7

[Arkana]

Tre barn er helt fantastisk. Vi følte oss heller ikke ferdige etter to, men vi hadde også på forhånd sett for oss tre barn så det lå jo litt i kortene. Tre barn er ikke tre ganger så mye arbeid som ett synes jeg. De har mye glede av hverandre, man er erfaren og har rutiner på plass, det meste går veldig greit. Det er virkelig ikke stress med fritidsaktiviteter og slikt. Barn trenger ikke 2-3 stk hver og man velger jo selv hva de skal gå på og velger selvsagt ikke aktiviteter som gjør at alle tre har noe til samme tid på samme ukedag og den/de eldste kan relativt raskt komme seg til aktiviteter selv. Lekser gjør barna selv og det blir ikke merkbart mer klesvask eller rot med fem i familien enn fire. Uansett koker det ned til hva du og dere selv ønsker, men hvis du har lyst go for it.  

[AnonymBruker]

3 barn er mye når begge foreldrene jobber utenfor hjemmet.

 

Anonymkode: 7693e...e6f

[AnonymBruker]

En på KG som ønsker seg gutt, nå har jeg lest det også! 😂 

Neida, jeg har tre barn (gutter), yngste er 1,5 år, de to eldste går på småtrinnet. Kjenner meg godt igjen i det å være utslitt av å løpe etter en ettåring som er høyt og lavt, dette er jo den mest travle alderen. 

For vår del var det er spørsmål om nå eller aldri (jeg er snart 38), og vi var lenge usikre. Jeg må si tredjemann har vært en berikelse for hele familien, og det har gått over all forventning. Likevel - det er ikke til å stikke under en stol at det er MYE mer jobb med tre enn med to. For vår del blir det også litt ekstra pga aldersforskjellen, det er mye oppfølging med skolebarn, og behovene blir svært ulike. Vi må ofte dele oss - en tar minstemann, en tar de to eldste. Det er rett og slett veldig travelt. Fint, men travelt. 

Anonymkode: 1f8bb...3a3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri tenkt at folk som har tre barn har MANGE barn. Dette handler om meg og hva som er riktig valg for meg. Hva som er mange for meg er ikke nødvendigvis det samme for noen andre.

Men dere som har tre barn; 

- Klarer dere å følge opp alle tre i forhold til lekser osv? 

- Hvordan ser hverdagen ut med tanke på fritidsaktiviteter etc? 

- Hvordan er det i helgene, får dere slappet av, eller er det fullt opp med aktiviteter for ungene? 

- Hvordan er det å reise på ferie med tre barn? 

 

- TS 

 

Anonymkode: 47108...c66

- vi har to med lekser. Den ene gjør det meste selv (trenger litt oppfølging), den ene går i førsteklasse og trenger oppfølging på alle leksene. Det går greit, og det er jo også noe man bare må prioritere. Vi har heldigvis barn som tar leksene ganske lett. Men hvis mannen min jobber, må jeg helt ærlig si at det er ikke så enkelt å gjøre lekser med sjuåringen mens ettåringen illskriker, holder på å falle ned fra sofaen eller whatnot.

- her har det ene barnet en aktivitet, det andre to (men den ene skjer rett etter skolen). Likevel blir dette fire kvelder i uka, pluss cuper. Det er travelt! Mye logistikk og kjappe middager (pølser) for å ha sjanse til å rekke det. 

- det er endel cuper, men ikke slik at det blir hver helg. Men altså - slappe av i helga med tre barn, det gjør du ikke. 😂 I alle fall kkke når den ene er 1,5 år. Mulig det blir bedre om et par år. 

- vi deler oss (jeg drar på storbytur til utlandet med de eldste), og har ganske enkel ferie med hele familien. Minstemann får uansett minimalt ut av det. Tenker vi drar lengre avgårde når han blir eldre, da blir det enklere. Samtidig ser jeg at vi da vil få utfordringer med barn med svært ulike behov.  Vi har kjøpt hytte, det er uproblematisk ift tre barn. Ellers er det myyyyye dyrere å reise på ferie med tre barn, siden alt er lagt opp til to barn og to voksne. Nå må vi ha to hotellrom siden yngste ikke kan sove på samme rom som de to eldste, da sover INGEN. Så en enkel, billig ferie i Norge i sommer ble VELDIG dyr likevel. Mulig det vil bli litt bedre om et par år også... dette er liksom den verste tiden, noe du sikkert vet. 😉 

Anonymkode: 1f8bb...3a3

[Kasier]

1 time siden, Anonymus Notarius skrev:

Tipper stresset hos dere handlet mer om at dere fikk skolebarn enn at dere har tre unger... Det blir mer å gjøre når ungene begynner på skolen, med lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv. Uansett om man har en eller ti unger...

Det er meget mulig, men det er nå en gang slik at med 3 unger i stedet for 2, så er det 50% mer av både lekser, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv...

Endret 12. juni 2018 av Kasier

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En på KG som ønsker seg gutt, nå har jeg lest det også! 😂 

Neida, jeg har tre barn (gutter), yngste er 1,5 år, de to eldste går på småtrinnet. Kjenner meg godt igjen i det å være utslitt av å løpe etter en ettåring som er høyt og lavt, dette er jo den mest travle alderen. 

For vår del var det er spørsmål om nå eller aldri (jeg er snart 38), og vi var lenge usikre. Jeg må si tredjemann har vært en berikelse for hele familien, og det har gått over all forventning. Likevel - det er ikke til å stikke under en stol at det er MYE mer jobb med tre enn med to. For vår del blir det også litt ekstra pga aldersforskjellen, det er mye oppfølging med skolebarn, og behovene blir svært ulike. Vi må ofte dele oss - en tar minstemann, en tar de to eldste. Det er rett og slett veldig travelt. Fint, men travelt. 

Anonymkode: 1f8bb...3a3

Denne beskriver det godt, synes jeg. Vi har ikke så stor aldersforskjell på våre, men stor nok til at behovene we veldig ulike, og vi må dele oss mye. Tredjemann er en sann glede, og jeg smiler bare jeg tenker på ham, så vi kunne aldri tenkt oss livet uten ham. Jeg vil allikevel støtte det som sies om at tre er mye mer arbeid enn to. Man er alltid en voksen i minus, og det er stortsett alltid to som krangler. Vi reiste mye da vi hadde to barn, men hat lagt opp feriene litt annerledes etter at vi fikk tre. Ser ikke for meg storbyferier med det første akkurat...En annen ting jeg merker, er at det sosiale blir annerledes dersom man får en baby når venner begynner å få større barn. Da er det ikke alt som passer å gjøre sammen (f.x har jeg ikke lyst til å reise på ferie sammen med familier som bare har skolebarn, fordi vi hat helt andre behov når vår minste bare er to år). Men dette jevner seg jo ut etterhvert. Det er bare nå i noen år at vi har andre begrensninger (-men også andre gleder da!). 

Og om jeg går rundt med dårlig samvittighet? Ja, konstant! Akkurat nå har jeg mye dårlig samvittighet for mellomste, som faller litt mellom to stoler. Så nå prøver vi å være litt ekstra oppmerksomme på å følge opp henne, men da får vi jo lett dårlig samvittighet for en av de andre. 

Vil ikke råde deg til noe spesielt egentlig...bare beskrive situasjonen slik vi opplever den. Det er fantastisk fint, herlig, morsomt og ganske slitsomt til tider, med tre! (PS: Vi har tre barn som fungerer helt normalt på alle måter. Dersom man er i tvil om man orker en tredjemann, bør man kanskje også tørre å tenke på hvordan det blir om man får et barn med spesielle behov eller hvis det plutselig dukker opp to på en gang :-).

Anonymkode: fde0d...a59