Gå til innhold
AnonymBruker

Plutselig er jeg den pågående

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Vi har datet en liten stund og har det veldig hyggelig sammen. Jeg har møtt vennene hans og han foreldrene mine. Men jeg merker ting har snudd. Han har hele tiden tatt initiativ og vært veeldig flørtende, men nå er det plutselig jeg som er mest pågående og han flørter mindre, vet ikke når og hvordan det skjedde :klo: jeg har datet i «100» år og har bare vært den mest pågående to ganger, og det gikk til helvete begge gangene. Klok av skade holder jeg vanligvis alltid tilbake, og flørter knapt noe som helst. Det er alltid mannen som «må» stå for alt av kontakt og flørting. Nå er han vel dømt til å miste interessen, nå som jeg kanskje virker helt gal etter han? Vurderer nesten å droppe han før han dropper meg. 

Anonymkode: ccde3...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

solmåneogstjerner

Finnes det ikke en mellomting mellom at du forventer at mannen står for alt av initiativ, og at du er 'helt gal etter ham'?

Jeg synes du skal ta initiativ, men du trenger jo ikke å ta helt av! (Vet ikke om du faktisk gjør det da) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Just now, solmåneogstjerner said:

Finnes det ikke en mellomting mellom at du forventer at mannen står for alt av initiativ, og at du er 'helt gal etter ham'?

Jeg synes du skal ta initiativ, men du trenger jo ikke å ta helt av! (Vet ikke om du faktisk gjør det da) 

Joda, og det har også vært en mellomting egentlig, men jeg har nå blitt pådriver uten at jeg har merket det selv. Har «tatt av» litt, og angret etterpå, og dermed ikke tatt kontakt med han på en stund. 

Anonymkode: ccde3...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
solmåneogstjerner
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Joda, og det har også vært en mellomting egentlig, men jeg har nå blitt pådriver uten at jeg har merket det selv. Har «tatt av» litt, og angret etterpå, og dermed ikke tatt kontakt med han på en stund. 

Anonymkode: ccde3...b9f

Jeg synes du skal fortsette å ta initiativ og flørte. Så ser du etterhvert hva det fører til. Ikke dropp ham helt enda. Kanskje han liker at du tar initiativ? Hvis det går over lengre tid så kan du jo ta en prat med ham om han vil fortsette eller ikke. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, solmåneogstjerner said:

Jeg synes du skal fortsette å ta initiativ og flørte. Så ser du etterhvert hva det fører til. Ikke dropp ham helt enda. Kanskje han liker at du tar initiativ? Hvis det går over lengre tid så kan du jo ta en prat med ham om han vil fortsette eller ikke. 

Takk for råd, får vente å se litt da. Føles litt skummelt ut, men :) 

Anonymkode: ccde3...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xcase33
15 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har datet en liten stund og har det veldig hyggelig sammen. Jeg har møtt vennene hans og han foreldrene mine. Men jeg merker ting har snudd. Han har hele tiden tatt initiativ og vært veeldig flørtende, men nå er det plutselig jeg som er mest pågående og han flørter mindre, vet ikke når og hvordan det skjedde :klo: jeg har datet i «100» år og har bare vært den mest pågående to ganger, og det gikk til helvete begge gangene. Klok av skade holder jeg vanligvis alltid tilbake, og flørter knapt noe som helst. Det er alltid mannen som «må» stå for alt av kontakt og flørting. Nå er han vel dømt til å miste interessen, nå som jeg kanskje virker helt gal etter han? Vurderer nesten å droppe han før han dropper meg. 

Anonymkode: ccde3...b9f

For å snu på det da (vet ikke om noensinne har gjort det) hvordan hadde du følt det om du måtte hele tiden ta initiativet ...ikke bare gjennom den innledende fasen men også videre. Hadde du noengang tvilt på om følelsene var gjensidige? 

Tror du menn er slik at hvis de ikke ta initiativet hele tiden og er PÅ 24\7 så mister de interessen og dumper deg? er det mulig...aldri slått deg at man går noe lei av alltids ta initiativet og bruke kreftene på å det? 

Joda jeg vet menn må ta initiativet og alt det der i starten ...mens kvinner bare kan ta det med ro å vente så kan ikke vi mannfolk det. Men hele tiden...? selv om du hadde vært ei prinsesse av den hellige ånd så hadde jeg ikke orket det ...mao ser du på deg selv som en så fantastisk interessant person at du kan forvente det av menn?

Vel tror vi kan konkludere med at du skal være glad for du ikke er mannfolk ..hehe :)  jeg kan utfra det du skriver her med ganske stor sikkerhet anta at du ikke har en eller flere brødre ihvertfall. Hvis du har så må du ha en forferdelig dårlig evne til å ta innover deg perspektivet fra andre enn deg selv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 hour ago, Xcase33 said:

For å snu på det da (vet ikke om noensinne har gjort det) hvordan hadde du følt det om du måtte hele tiden ta initiativet ...ikke bare gjennom den innledende fasen men også videre. Hadde du noengang tvilt på om følelsene var gjensidige? 

Tror du menn er slik at hvis de ikke ta initiativet hele tiden og er PÅ 24\7 så mister de interessen og dumper deg? er det mulig...aldri slått deg at man går noe lei av alltids ta initiativet og bruke kreftene på å det? 

Joda jeg vet menn må ta initiativet og alt det der i starten ...mens kvinner bare kan ta det med ro å vente så kan ikke vi mannfolk det. Men hele tiden...? selv om du hadde vært ei prinsesse av den hellige ånd så hadde jeg ikke orket det ...mao ser du på deg selv som en så fantastisk interessant person at du kan forvente det av menn?

Vel tror vi kan konkludere med at du skal være glad for du ikke er mannfolk ..hehe :)  jeg kan utfra det du skriver her med ganske stor sikkerhet anta at du ikke har en eller flere brødre ihvertfall. Hvis du har så må du ha en forferdelig dårlig evne til å ta innover deg perspektivet fra andre enn deg selv. 

Takk for innsiktsfullt svar :) brødre har jeg ikke nei. Har alltid fått mye oppmerksomhet og ikke trengt å ta noe særlig initiativ, det er først i forhold jeg har gitt noe tilbake. Er kanskje litt bortskjemt på det punktet, trodde det var relativt vanlig for kvinner. Og jeg er helt enig med deg så er glad du sier det som det er, det var bare så jævelig hvordan to menn jeg var veldig forelsket i stakk da jeg var litt pådriver tilbake, selv om de hadde jaktet på meg en eevighet. Føler jeg er en sånn som menn fantaserer om og jakter på, men mister piffen når jeg blir «virkelig» og viser jeg vil ha dem. Men jeg skal skjerpe meg og forsøke å endre holdningen min. Har alltid tenkt at det som holder menn gående er at de ikke får stort tilbake, blir glad om jeg har tatt feil. 

Anonymkode: ccde3...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xcase33
5 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for innsiktsfullt svar :) brødre har jeg ikke nei. Har alltid fått mye oppmerksomhet og ikke trengt å ta noe særlig initiativ, det er først i forhold jeg har gitt noe tilbake. Er kanskje litt bortskjemt på det punktet, trodde det var relativt vanlig for kvinner. Og jeg er helt enig med deg så er glad du sier det som det er, det var bare så jævelig hvordan to menn jeg var veldig forelsket i stakk da jeg var litt pådriver tilbake, selv om de hadde jaktet på meg en eevighet. Føler jeg er en sånn som menn fantaserer om og jakter på, men mister piffen når jeg blir «virkelig» og viser jeg vil ha dem. Men jeg skal skjerpe meg og forsøke å endre holdningen min. Har alltid tenkt at det som holder menn gående er at de ikke får stort tilbake, blir glad om jeg har tatt feil. 

Anonymkode: ccde3...b9f

Jeg er litt kjent for å si det som det er ja :) selv om folk best liker å høre det de VIL høre for å tilfredsstille eget ego.   
Hvor deres intensjon som regel derfor aldri er å egentlig forstå hvorfor det blir sånn eller sånn.  Så sånn sett var svaret ditt langt utover hva jeg egentlig forventet. 

Et av de mest verdifulle egenskapene man kan ha som person uavhengig er genuin selvinnsikt.
Du har en kode å knekke når det gjelder mannfolk, men det handler om forståelse av perspektivet en mann har. 
Du kan jo prøve å formulere ned noen polariserende spørsmål og svar til deg selv som f.eks: 
Hva er det han\(de fleste menn) liker ved deg som person? er det underliggende basert på din personlighet, eller føler du utseendet ditt vektlegges for mye? ja i den grad at de ikke lærer\har lært å virkelig like\kjenne den personen du er?.  
Eller er de for opptatt med å fortelle om seg selv at de glemmer den naturlige balansen\dynamikken?
Føler du at du til slutt kan være deg selv ovenfor denne personen og evt leve ut noen kinks også? :P

Så kan du jo til sist se for deg at jeg stiller noen av de samme spørsmålene etter innledningen mot deg. Vil jeg egentlig sitte igjen med noen svar når jeg kun blir møtt med passivitet. Problemet er at du da ikke gjør noen inntrykk....det blir som med de fleste andre ting at det som ikke gjør et ordentlig inntrykk glemmer man. Joda du kan sikkert være en pen jente\dame, men det er også veldig mange andre pene jenter\damer i Norge.  Så det er veldig urealistisk å skape et uforglemmelig inntrykk kun på den måten i positiv forstand :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Emblja

Du er tøff nok til å tåle om han dropper deg.. Det er flere fisker i havet. Vær deg selv, vær pådriver og kanskje han aldri dumper deg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her