hvor ofte snakker dere med foreldrene deres?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far snakket jeg med nesten annen hver dag (Han gikk dessverre bort i fjor på denne tiden.)

Min mor prøver jeg å se/snakke med minst en gang i mnden (bor i samme by) Men holder også kontakt på meldinger utenom. 

Min far var en naturlig del av mine hverdags-tanker, min mor må jeg mer huske på finnes. 

Anonymkode: ddbe5...296

Fikk meg til å tenke litt nå.  Og skal ringe min mor oftere. Er middelaldrene selv og har henne jo ikke evig. Vi er bare så veldig forskjellige. Tenker forskjellig om det meste. Har endel sår fra barndommen etter dette. Men hun er en bra dame.

Anonymkode: ddbe5...296

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Lycka skrev:

Alt fra daglig til ukentlig. Mine foreldre bor for tiden i Spania, så vi Skyper og sms'er for det meste.

En gang i måneden hørtes sjelden ut. Noen spesiell grunn til at det har blitt sånn?

Ts: Jeg bodde hjemme for et år siden. Da snakket vi nesten aldri sammen, spiste kun sammen, omtrent. S da tenkte jeg ikke like mye på det. Vi har bare aldri hatt noe forhold. 

Anonymkode: ba8f8...c4c

[Lycka]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Jeg bodde hjemme for et år siden. Da snakket vi nesten aldri sammen, spiste kun sammen, omtrent. S da tenkte jeg ikke like mye på det. Vi har bare aldri hatt noe forhold. 

Anonymkode: ba8f8...c4c

Kanskje dere rett og slett bare er altfor forskjellige?

[Måbarefåsiat...]

Sjelden med pappa utenom når vi møtes. Tenker mye på det om dagen, siden han ikke er frisk. Jeg vil ikke angre, ha noe uoppgjort. Men det er som det er.

Mamma snakker jeg med et par ganger i uken. Noen ganger oftere.

[Anciol]

Hver dag:)  Bor 200 M fra de:) 

[Simmis]

Minst en gang pr dag. 

[AnonymBruker]

Det ville vært rart hvis jeg snakket med foreldrene mine, hadde jeg gjort det så ville jeg nok blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling uten mulighet til å slippe ut før jeg sluttet å prate med de. 

Begge foreldrene mine gikk bort for noen år siden av sykdom. 

Anonymkode: 13894...0f6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ville vært rart hvis jeg snakket med foreldrene mine, hadde jeg gjort det så ville jeg nok blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling uten mulighet til å slippe ut før jeg sluttet å prate med de. 

Begge foreldrene mine gikk bort for noen år siden av sykdom. 

Anonymkode: 13894...0f6

kondolerer ❤️

Anonymkode: ba8f8...c4c

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som snakker sjelden med foreldrene mine, men det er så og si alltid jeg som må ta kontakt. Det blir ca hver 2. uke. Det har alltid vært sånn, og jeg må innrømme at det var litt sårende da jeg var yngre og hørte om at min mor ringte søsteren min flere ganger i uka. Nå har jeg forsonet meg med at det bare er sånn, men jeg kjenner ingen andre som har det på den måten. Dere andre, er det gjensidig initiativ i deres kontakt, eller ensidig, som hos meg?

Anonymkode: ecb41...742

[AnonymBruker]

Mamma snakker jeg med alt fra hver dag til 2-3 ganger i uka via tlf. Vi bor ikke i samme by. Pappa noe mindre, men jeg får alltid oppdateringer om han via mamma og andre veien.

Anonymkode: 30111...cb7

[AnonymBruker]

Vi har kontakt nærmest daglig. Bor veldig nære hverandre. Kanskje det er forskjell på om man har familie eller ikke? Føler jeg snakker mer med dem nå som vi er etablert og har barn, enn når jeg var student. Selv om jeg bodde bare 30 min unna da også. 

Anonymkode: 4094c...4e3

[matrobot]

Skriver korte enkle meldinger med dem ca annenhver dag og besøker dem stort sett hver søndag (bor i samme by). Tenker at barna har godt av å treffe sine besteforeldre (og de gleder seg til det hver gang)