Skal utredes - er livredd

[AnonymBruker]

Faan altså. Har omsorgen for to barn, men fungerer godt i livet.

Men i det siste har jeg skjønt at jeg må ta tak i meg selv. Har endelig fått legetime og snakket om at jeg skal utredes. Jeg har terapeut. Men jeg trenger å vite mer om hva som skjer inni meg. De mister borderline, evnt. bipolar (sistnevnte kan jeg aldri tro, har aldri lange stabile perioder med hypomani eller depresjon).

Har en endeløs liste med tvangstanker, symptomer, frykter og beskrivelser av rævva evner til å forbli og beholde relasjoner på. Min største frykt må være å bli psykotisk. Hadde sånne episoder som barn. Misbrukt hele barndommen, og sliter med å skille mellom det jeg tror/er redd for, og virkelighet...

Men jeg er så redd en diagnose vil rive ned hele livet mitt! Er det verdt det? Tenk om barnevernet får nyss i det? En diagnose vil aldri forsvinne. Er det egentlig lurt av meg? Fordeler ved å få stilt en diagnose...?

Anonymkode: aca8c...179

[AnonymBruker]

mistenker*** ikke mister...

Anonymkode: aca8c...179

[Gjest Jegskulleønskeat]

Huff, så trist å høre at du har blitt misbrukt. Det er mulig du har utviklet kompleks PTSD. Borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har mange like trekk på den.

[Olaug Olsen]

Om du kan få en diagnose som gjør at du kan få uføretrygd, slik at du kan ta deg av barna, kan det være bra. Om du får en diagnose som betyr medisinering og kontrollerende psykologer, er det selvsagt ikke bra. Du bør lufte bekymringene sine for psykologen, og få den personen til å samarbeide med deg, ellers går dette til helvete. Det er du som skal styre dette showet nå, og det tror jeg kanskje at du selv vet at du kan klare. Er det mulig for deg å argumentere for penger, ikke piller, så kan dette være en bra deal...

[AnonymBruker]

Tenkte også mer i bane av ptsd. Du er veldig fornuftig og ansvarsfull som gjør dette, for da kan du få riktig hjelp.Det gagner barna dine også. Omsorgsevnen blir ikke dårligere, men bedre. Lykke til!

Anonymkode: a2c7d...def

[Gent82]

Tja. Hvis de mener du er helt skakk, ryker da ungene?

[AnonymBruker]

Joda, kompleks PTSD har jeg garantert 😛 og terapeuten min er overrasket over hvor godt jeg fungerer. Ufør er ikke i nærheten av hverdagen min. Ikke nav heller.

Men hele livet er jo begravet og pakket inn - jeg har ingen forståelse for hva overgrep gjør med et barn f.eks. Hvordan det var å være meg. Jeg husker bare hva som skjedde. Og ferdig med det! Det er så langt unna, det har liksom skjedd noen andre. Derfor mener han jeg har klart meg. Det har enda ikke gått inn...

Men jeg sliter jo likevel. Forvirringen kommer til uttrykk gjennom tusen små episoder i livet hver dag. Kontroll, tvangstanker, frykt, avmakt, det kak skifte mellom selvmordstanker og «jeg tar et dobbelt studie til høsten» på en halvtime...

Anonymkode: aca8c...179

[AnonymBruker]

Det er definitivt verre om du viser antydning til psykiske lidelser og nekter la deg utredes/behandles. 
En psykisk diagnose er ikke alene noe man mister barn for, tar du ansvar og får hjelp så blir det også tatt med i en eventuell vurdering. Dersom du nekter ta i mot hjelp og nekter utredning, så blir det også tatt med i vurdering. 
Er det bipolar, så kan man funke 100% normalt med medisiner, og det er definitivt mye bedre for barna at mor medisineres enn at mor er en rollercoaster. 

Anonymkode: 89b62...f63

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er definitivt verre om du viser antydning til psykiske lidelser og nekter la deg utredes/behandles. 
En psykisk diagnose er ikke alene noe man mister barn for, tar du ansvar og får hjelp så blir det også tatt med i en eventuell vurdering. Dersom du nekter ta i mot hjelp og nekter utredning, så blir det også tatt med i vurdering. 
Er det bipolar, så kan man funke 100% normalt med medisiner, og det er definitivt mye bedre for barna at mor medisineres enn at mor er en rollercoaster. 

Anonymkode: 89b62...f63

Hmmm. Nei, ingen har fanget opp noen ting sånn sett. Aldri vært i systemet. Mamma sendte meg til bup for jeg var litt vanskelig. Men står altså helt på bar bakke sånn sett. Ingen som mistenker noe - kan jeg aldri tro heller. Jeg fremstår som vanlig. Barna er godt likt og skole og bhg har ingenting å utsette på noen ting, og samspillet er godt.

Vet ikke om barna opplever meg som rollercoaster. Men.. det kan feks oppleves vanskelig å møte de. Eller forstå hvorfor de trenger trøst for noe ... eller forstå hvorfor de gjør som de gjør...

Anonymkode: aca8c...179