Dagens arbeidsliv

[Hummus]

Hvilke muligheter og utfordringer gir arbeidslivet for ungdom som vokser opp i Norge i dag?

[Druid]

29 minutter siden, Hummus skrev:

Hvilke muligheter og utfordringer gir arbeidslivet for ungdom som vokser opp i Norge i dag?

Det er enkelt å peke på mulighetene, de er nærmest utømmelige. Det er nesten ingen grenser for hva du kan gjøre karriere på, hvis du bare har en interesse og innsats. Vi har mennesker i dette landet som tjener til livets opphold med å vise hva de spiser!!! 

Utfordringene er sånn sett mye mer interesante.

Du må ha en interesse. Og du må gjøre en innsats.  

Dette er faktisk nytt. Før i tiden kunne du møte opp på en lite etterspurt utdanning og faktisk bli lærer ved å rekke opp hånden. Not anymore. Ta hyre på en båt? Det handler ikke lenger om å møte på kaia og spørre om noen trenger en hånd. 

Dette er ett mye større problem enn vi som samfunn annerkjenner: vi forutsetter at alle har en interesse og en villighet til innsats. Og det er piss! Svært mange ønsker en jobb, ett sted å være 8 timer, tjene penger for å gjøre det de har LYST til.

(Hvis du lurer på hva som kan være utfordrene med at man har store mengder mennesker som har denne typen fantasier, kan jeg henvise til kommunisme, nazisme og IS, alle ideologier som tiltrekker seg denne typen mennesker fordi de gir lovnaden om ett liv uten mentale forpliktelser til verdiskapning , men istedet til verdier.

Vårt samfunn, (og stort sett alle vestlige samfunn) KREVER en interesse i arbeidet. Ikke nødvendigvis mentalt, så ialle fall fysisk (forskjellen mellom interesse og innsats). Og vi skal erkjenne at dette er en utfordring. (bare spør bøndene, som har levd med dette problemet over flere 100 år.) 

 

 

Endret 8. juni 2018 av Druid

[Capt. Obvious]

13 timer siden, Druid skrev:

Det er enkelt å peke på mulighetene, de er nærmest utømmelige. Det er nesten ingen grenser for hva du kan gjøre karriere på, hvis du bare har en interesse og innsats. Vi har mennesker i dette landet som tjener til livets opphold med å vise hva de spiser!!! 

Utfordringene er sånn sett mye mer interesante.

Du må ha en interesse. Og du må gjøre en innsats.  

Dette er faktisk nytt. Før i tiden kunne du møte opp på en lite etterspurt utdanning og faktisk bli lærer ved å rekke opp hånden. Not anymore. Ta hyre på en båt? Det handler ikke lenger om å møte på kaia og spørre om noen trenger en hånd. 

Dette er ett mye større problem enn vi som samfunn annerkjenner: vi forutsetter at alle har en interesse og en villighet til innsats. Og det er piss! Svært mange ønsker en jobb, ett sted å være 8 timer, tjene penger for å gjøre det de har LYST til.

(Hvis du lurer på hva som kan være utfordrene med at man har store mengder mennesker som har denne typen fantasier, kan jeg henvise til kommunisme, nazisme og IS, alle ideologier som tiltrekker seg denne typen mennesker fordi de gir lovnaden om ett liv uten mentale forpliktelser til verdiskapning , men istedet til verdier.

Vårt samfunn, (og stort sett alle vestlige samfunn) KREVER en interesse i arbeidet. Ikke nødvendigvis mentalt, så ialle fall fysisk (forskjellen mellom interesse og innsats). Og vi skal erkjenne at dette er en utfordring. (bare spør bøndene, som har levd med dette problemet over flere 100 år.) 

 

 

Det er ganske mange i dagens arbeidsliv som innerst inne ikke er spesielt interessert i det de jobber med, så jeg ser ikke at det du skriver her stemmer. Ja, man må gjøre en innsats, men man må ikke nødvendigvis være veldig interessert i det så lenge man greier å "tvinge" seg til å gjøre det likevel, eller bruke andre motivasjonsfaktorer enn interesse. Ut fra det er det naturlig nok en fordel å ha interesse for det, siden man da kan hente motivasjon innenfra, men det er ingen absolutt nødvendighet. Det er synlig overalt på mange arbeidsplasser.