Mitt såkalte "høyrisikosvangerskap"

[Puffin]

20 minutter siden, Tonio said:

Det høres ut som du har fått en god jordmor, og det er så utrolig viktig! Kjempeglad på dine vegne.  Under en måned til ultralyd da..

Ja det er så vannvittig viktig! Jeg føler meg allerede så mye tryggere på hele prosessen. Begynte å storgrine da vi snakket om forrige fødsel, men hun var veldig fin og ærlig om ting. Snakket meg ikke bare etter munnen, på en måte. Det liker jeg!

 

I tillegg må jeg innrømme at jeg tok enda en graviditetstest i dag. Jeg tviler ikke på at jeg er gravid.. men nå har jeg tatt tre digitale med litt mellomrom, og sett både Gravid 1-2, Gravid 2-3 og i dag Gravid 3+. Det hjelper meg litt å se at det er en god hcg-stigning! Føler meg helt kokos når jeg skriver dette, men ja.. da er jeg det da 😛

[Tonio]

Det finnes de som tar minst en om dagen i flere uker.  Finner du dagboken til en av de føler du deg nok fort litt mindre kokos!

[lille_frosk]

Hei Puffin! 

 

Her må jeg følge med. Jeg fikk også forrige barn i mars 16, og er nå gravid med nummer to. Min fødsel var ikke dramatisk på samme måte som din, men jeg ble også satt i gang og det endte med katastrofesnitt med meg i narkose. Jeg har hele tiden kjent på en sorg og en bitterhet over at jeg ikke fikk være våken og tilstede da barnet mitt ble født, og jeg slet lenge i etterkant med tilknytning, masse angst rundt babyen og min rolle som mor, og det ene med det andre. Men etter å ha lest din fødselshistorie er jeg på ingen måte sikker på om et akutt ks uten narkose er så veldig mye bedre, for å si det sånn. Kanskje jeg heller bør være takknemlig for at jeg slipper å være tilstede. 

Uansett tenker jeg at slike fødselsopplevelser kommer til å prege neste svangerskap på en eller annen måte uansett, og da kan det jo være fint å ha "følge" med noen som i alle fall har en tilsvarende opplevelse ... 

[Puffin]

6 hours ago, lille_frosk said:

Hei Puffin! 

 

Her må jeg følge med. Jeg fikk også forrige barn i mars 16, og er nå gravid med nummer to. Min fødsel var ikke dramatisk på samme måte som din, men jeg ble også satt i gang og det endte med katastrofesnitt med meg i narkose. Jeg har hele tiden kjent på en sorg og en bitterhet over at jeg ikke fikk være våken og tilstede da barnet mitt ble født, og jeg slet lenge i etterkant med tilknytning, masse angst rundt babyen og min rolle som mor, og det ene med det andre. Men etter å ha lest din fødselshistorie er jeg på ingen måte sikker på om et akutt ks uten narkose er så veldig mye bedre, for å si det sånn. Kanskje jeg heller bør være takknemlig for at jeg slipper å være tilstede. 

Uansett tenker jeg at slike fødselsopplevelser kommer til å prege neste svangerskap på en eller annen måte uansett, og da kan det jo være fint å ha "følge" med noen som i alle fall har en tilsvarende opplevelse ... 

Hei lille frosk! Huffameg, det høres ikke ut som noen grei opplevelse du har heller! Jeg ble traumatisert av min, men jeg skjønner godt denne sorgen og bitterheten over å ikke være tilstede. På grunn av angsten fikk jeg spørsmål om jeg ville ta den i narkose denne gangen, men jeg vil heller tvinge meg gjennom dette enn å gå glipp av mer enn jeg allerede jeg føler jeg gjør. Å ikke få barnet ut og opp til brystet for eksempel, det syns jeg er leit at ikke går. Jeg fikk såvidt hilse på han, og da gikk det mange timer etterpå. Det er leit! Jeg håper jeg skal komme meg gjennom dette, og jeg vet jo at jeg gjør det på et eller annet vis.. men helst uten for mange psykiske problemer etterpå!

Kjenner jeg ble skikkelig glad for at du la igjen en kommentar her, godt å følge noen på veien som er i samme båt!!

[Puffin]

En av mine største frykter for å bli gravid igjen har vært at jeg skal tvinges til å prøve en normal fødsel på nytt. Forrige gang var det forlenget forløp som gjorde at det endte i KS, men etter det kom overlegen opp til oss og sa at når han hadde sett innsiden min så var det ikke tvil om at det ikke var plass der til å føde vanlig.

Vi ble enige om at dette kan vi snakke om senere. Jeg var helt knekt etter fødsel og orket ikke tanken på enda et svangerskap.

Problemet er at han ikke har skrevet noe notat om dette i journalen min.

På fredag leste jeg korrespondansen mellom fastlege og overlege på føden der overlegen skriver at det ikke er grunn til å gi "elektivt sectio" pga forlenget fødselsforløp.

Jeg fikk fulstendig panikk da jeg leste det. Hyperventilerte og tårene sprutet. Det var akkurat dette jeg var redd for. Mannen prøvde å få tak i overlegen som tok KS på meg sist, og ble lovet at han skulle ringe tilbake. 

 

Det føles bare så jævlig feil å kjempe for å få KS når jeg egentlig ikke vil ha det. Noe annet er bare ikke mulig.

Faen altså!

[lille_frosk]

Det høres jo helt håpløst ut at du ikke skal kunne få KS denne gangen. Av alle gode grunner ... Men at overlegen skriver at det ikke er noen grunn til det kan være en rent medisinsk vurdering fra hans side, uten å ta i betraktning alt det andre du har opplevd både under fødselen og i etterkant. Hvilket sykehus tilhører du? Du trenger selvsagt ikke svare hvis du ikke vil røpe såpass i en åpen dagbok altså. Hva sier jordmor/fastlege? Deres vurdering skal jo også tas med i betraktning. 

[Puffin]

5 hours ago, lille_frosk said:

Det høres jo helt håpløst ut at du ikke skal kunne få KS denne gangen. Av alle gode grunner ... Men at overlegen skriver at det ikke er noen grunn til det kan være en rent medisinsk vurdering fra hans side, uten å ta i betraktning alt det andre du har opplevd både under fødselen og i etterkant. Hvilket sykehus tilhører du? Du trenger selvsagt ikke svare hvis du ikke vil røpe såpass i en åpen dagbok altså. Hva sier jordmor/fastlege? Deres vurdering skal jo også tas med i betraktning. 

Det er to ulike overleger. En som tok KS på meg sist, og en som har vurdert dette. Og det er jo rett at grunnen sist var forlenget forløp.. men jeg glemmer i alle fall ikke det han sa om at jeg ikke kan gjennomføre en vaginal fødsel. Mannen har ringt sykehuset og lagt igjen beskjed til den gamle overlegen, så vi venter på at han skal ta kontakt. Håpet er at han husker oss og samtalen vi hadde etter KS.. Men så var jeg hos fastlegen i går og hun lovte meg at KS kan jeg få uansett, om det så skal gå på psyken. Det beroliget meg litt! Hun er en beinhard dame så jeg stoler faktisk på at hun får ordnet det for meg hvis den gamle overlegen ikke gjør det. Føles bare litt unødvendig å være i situasjonen, og spesielt når jeg tar det så til meg. Huff. Må bare tro at det går bra! Stor klem til deg for at du bryr deg!!

 

Ellers så strever jeg med maten for tiden. Jeg har tålt det meste av sunn og normal mat etter operasjonen, men nå blir jeg veldig uggen og ekkel av det meste mat. Matlysten er på bånn så må nesten tvinge meg til å spise. Er ikke kvalm som i svangerskapet sist, men bare "ekkel". Vanskelig å forklare.  Jeg satser på at det kommer seg, blir bare litt bekymret for å få inn nok "byggesteiner" til babyen. Jordmor var veldig tydelig på at det er den største prioriteringen nå. Har time hos ernæringsfysiolog i morgen og har forberedt en liste med det jeg tåler, så får hun fylle på med mer!

[Puffin]

Nå har jeg vært hos ernæringsfysiolog. Hun syns at jeg har et glimrende kosthold som vil ta veldig godt vare på babyen, samtidig som jeg ikke trenger å legge på meg. Fikk tips om kjøleskapsgrøt og byggris som tillegg, ellers var det spot on. Veldig godt å høre! Da kan jeg bare fortsette som jeg gjør og så skal dette gå så bra! 😄

[TeamWP]

Såå bra😃👏👏👏

[lille_frosk]

17 timer siden, Puffin skrev:

Nå har jeg vært hos ernæringsfysiolog. Hun syns at jeg har et glimrende kosthold som vil ta veldig godt vare på babyen, samtidig som jeg ikke trenger å legge på meg. Fikk tips om kjøleskapsgrøt og byggris som tillegg, ellers var det spot on. Veldig godt å høre! Da kan jeg bare fortsette som jeg gjør og så skal dette gå så bra! 😄

Fantastisk Puffin! Ikke verst å få satt det stempelet på kostholdet sitt! Så god du er

[Puffin]

On 6/20/2018 at 8:58 PM, TeamWP said:

Såå bra😃👏👏👏

 

On 6/21/2018 at 2:42 PM, lille_frosk said:

Fantastisk Puffin! Ikke verst å få satt det stempelet på kostholdet sitt! Så god du er

 

Takk! Ja det var skikkelig godt å få bekreftet. Da gjør jeg i alle fall det jeg kan for at dette skal gå bra. Er jo ikke 100% perfekt alltid, men i det store og hele så er det i alle fall innafor!

7+2

Sliter med formen jeg. Er så hinsides trøtt og slapp, og har en sånn uggen følelse som kommer snikende. Helt på grensen til å være kvalm, men ikke helt. Veldig sensitiv for lukt og kjenner jeg. Klassisk gravid, men jeg håper inderlig det går over etter uke 12 denne gangen 😛 

[Puffin]

7+4

Så usaklig uggen og trøtt altså. Skjønner ikke at det skal være nødvendig 😛 

[lille_frosk]

7 timer siden, Puffin skrev:

7+4

Så usaklig uggen og trøtt altså. Skjønner ikke at det skal være nødvendig 😛 

Det er så pyton det! Selv etter over fire måneder med oppkast (hittil) synes jeg nesten at trøttheten de første 10-12 ukene var verst!

[Puffin]

1 hour ago, lille_frosk said:

Det er så pyton det! Selv etter over fire måneder med oppkast (hittil) synes jeg nesten at trøttheten de første 10-12 ukene var verst!

Det blir en slags kombinasjon for meg. Jeg blir kvalm og ekkel fordi jeg er så utrolig energiløs. Får nesten ikke spist, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Må kanskje kontakte legen, for nå vil jeg kaste opp bare jeg lukter på mat. Hardt liv dette gravidlivet altså 😛 

[Puffin]

7+6

Vi dro plutselig på tidlig ultralyd i dag! Jeg har følt meg så jævlig og vært litt nedfor på grunn av det, så mannen foreslo at vi skulle bare ordne en time i dag hvis det var noe ledig. Det hjalp veldig på psyken i sist svangerskap, og det gjorde det jammen nå og. Vi så en fin liten reke med sterke hjerteslag. Alt å bra ut! Vi gråt av glede begge to og jeg føler meg så vannvittig heldig! 

Ble satt fram en dag, så da er jeg 7+6 nå og ikke 7+5. Greit nok. Så hadde vi egentlig time 10.juli, men tenkte å utsette den til senere, etter vi har hatt ferie. Så sier hun plutselig at vi kunne få timen den 10.juli gratis, bare fordi min lillesøster er er på besøk da og det er hennes bursdag?! 😄 Hun er supertante, og jeg har sagt for lenge siden at hun fikk være med på ultralyd i neste svangerskap. Hun blir 17, og har kommet på sommerferiebesøk hos meg siden hun var 5 år gammel (jeg er jo en del eldre). Etter at jeg fikk guttungen har hun vært hos oss i alle skoleferier for å være sammen med han. Det syns jeg er så utrolig fint. Så ultralyddamen syns hun fortjente det, haha. Vi takker i alle fall ikke nei til en gratis ultralyd, og har da time både 10. og 30.juli. Gleder meg allerede! ❤️ 

[Sirinna]

Så koselig, jeg skjønner så godt det behovet ditt for å se den lille på UL for å lette litt på psyken. Også så koselig med din søster. 

Følger med her videre

[Puffin]

On 6/26/2018 at 10:32 PM, Sirinna said:

Så koselig, jeg skjønner så godt det behovet ditt for å se den lille på UL for å lette litt på psyken. Også så koselig med din søster. 

Følger med her videre

Kjekt

 

8+1

Syns veldig synd på meg selv om dagen.. er konstant uggen og ekkel i kroppen. Klarer såvidt å spise uten å bli dårlig, og hvis jeg ikke stopper da kaster jeg opp. Syns også det er ekkelt ovenfor guttungen.. Jeg vil være så mye mer tilstede, men er helt nødt til å legge meg innimellom. I går lå vi sammen i sengen. Han med iPad og jeg sov/slumret inntil skulderen hans. Han klappet meg på håret og sa "mamma mi... mi mamma".. og susset meg. Jeg måtte bare grine fordi han er så GOD, og det var akkurat det jeg trengte. Det samme skjedde i morges. Da kom han oppi sengen og lå inntil meg og koste. Jeg helt grønn i trynet av kvalme, og han klemmer meg og er så god. Ble veldig leit da mannen skulle ta han med i barnehagen. Han hylte og ropte "mammaaaaaa".. huff. Det er jo teit å ta på vei for det, og jeg vet at det springer ut av dårlig samvittighet for å ikke være mer "på" som mamma. Når de var ute av døren og fremme i bhg er jeg jo "glemt". Takk og lov for at mannen er en fantastisk pappa som tar alt på strak arm. Han husker like godt som meg hvordan jeg hadde det sist, og har vært innstilt hele veien på å ta ansvaret for ALT mens jeg er dårlig. Det er deilig og gjør at jeg kan fokusere på meg selv, og i alle fall prøve å ignorere samvittigheten. ❤️ 

[Puffin]

8+6

Tiden går så sakte.. Har veldig lyst til å spole frem til uke 20 ca. Formen er tålelig grei når jeg kan sove så lenge som jeg trenger. Det var akkurat samme måte jeg måtte gjøre det på i sist svangerskap også. Da klarer jeg også å ikke kaste opp.. 

I helgen har vi også hatt omgangen i hus.. Junior kastet opp så grusomt mye. For et styr. Det er noe ganske heftig med å vaske spy når man er så kvalm selv. En prøvelse .. syns jeg scorte mange mammapoeng der altså! 😛  

[LineG]

Kjenner på den følelsen om å ville  spole frem i tid haha! 

 

Men du? Kan jeg spørre om noe? Har du merket noe til vektøkning? Hvordan gjør du det med måltider?  Håper det går fint at jeg spør selv syns jeg det er vanskelig 

[TeamWP]

Åååå wæææ det må være så trasig!! Håper jr.er helt frisk igjen  nå❤