AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #21 Skrevet 8. juni 2018 Ikke stol helt på den AB over her for det gjelder ikke bare ankesaker men alle saker som ble startet før 1.1 i år men AB er flink å google.. Anonymkode: f91e3...006
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #22 Skrevet 8. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ja med 10 ja...les videre Anonymkode: 3b932...f93 Kan ikke du finne for meg hvor det står at vi fremdeles har en juryordning med færre enn ti jurymedlemmer, smarten? Anonymkode: 00e33...8b9
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #23 Skrevet 8. juni 2018 9 minutter siden, Carrot skrev: Norge har jury - ikke hør på AB over her.. en av forskjellene er delingen mellom føderal myndighet og delstatene - slik deling har ikke Norge. Samtidig har kongressen, senatet og representantenes hus en innflytelse på loven som kanskje bør være med? Seriøst?! Nei, Norge har IKKE jury lenger. Anonymkode: 88cb0...228
Carrot Skrevet 8. juni 2018 #24 Skrevet 8. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Seriøst?! Nei, Norge har IKKE jury lenger. Anonymkode: 88cb0...228 Jo det har vi, frem til 31.12.2018 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #25 Skrevet 8. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ikke stol helt på den AB over her for det gjelder ikke bare ankesaker men alle saker som ble startet før 1.1 i år men AB er flink å google.. Anonymkode: f91e3...006 Lagmannsretten behandler bare anker. Anonymkode: 88cb0...228
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #26 Skrevet 8. juni 2018 Til kommentaren at det å stole på hjelp fra anonyme nettbrukere er stryk i kildekritikk, så har det aldri vært nevnt at jeg kommer til å bruke "klipp-lim" herifra og inn i oppgaven. Jeg skrev om råd her for å kunne finne ett sted å starte, og alle fakta skrevet vil såklart dobbelsjekkes og finnes mer fakta om. Så takk for deg her inne:) Anonymkode: 0b03d...991
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #27 Skrevet 8. juni 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke stol helt på den AB over her for det gjelder ikke bare ankesaker men alle saker som ble startet før 1.1 i år men AB er flink å google.. Anonymkode: f91e3...006 Kan du vise oss hvor det står at det gjelder saker som ikke er ankesaker? Anonymkode: 00e33...8b9
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #28 Skrevet 8. juni 2018 I USA blir dommere(I hvert fall høyesterettsdommere og en god del andre dommere) utnevnt av politikere. Altså man får stillingen fordi man blir likt av politikerne og ikke som i Norge hvor man blir valgt pga faglig kompetanse. Anonymkode: ded95...bff
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #29 Skrevet 8. juni 2018 Just now, AnonymBruker said: I USA blir dommere(I hvert fall høyesterettsdommere og en god del andre dommere) utnevnt av politikere. Altså man får stillingen fordi man blir likt av politikerne og ikke som i Norge hvor man blir valgt pga faglig kompetanse. Anonymkode: ded95...bff Her er kilde for føderale dommere: In the United States, the title of federal judge means a judge (pursuant to Article Three of the United States Constitution) appointed by the President of the United States and confirmed by the United States Senate pursuant to the Appointments Clause in Article II of the United States Constitution. https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_federal_judge Her for delstatsdommere: Unlike federal courts, where judges are presidential appointees confirmed by the U.S. Senate serving life terms of office, the vast majority of states have some judges who are elected, and the methods of appointment for appointed judges vary widely. State court judges are usually distinguished attorneys who have had some political involvement, who are pursuing second careers on the bench. But a small number of state court judges, particularly in limited jurisdiction trial courts in rural areas or small towns, are non-lawyers, who are often elected to their posts. https://en.wikipedia.org/wiki/State_court_(United_States)#State_court_judges USAs høyesterett er også mer politisk enn den norske høyesteretten. Anonymkode: ded95...bff
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #30 Skrevet 8. juni 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: I USA blir dommere(I hvert fall høyesterettsdommere og en god del andre dommere) utnevnt av politikere. Altså man får stillingen fordi man blir likt av politikerne og ikke som i Norge hvor man blir valgt pga faglig kompetanse. Anonymkode: ded95...bff HR-dommere blir utnevnt av Kongen i Statsråd, så de blir da også utnevnt av politikere, selv om det er en helt annen prosess. Anonymkode: 88cb0...228
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #31 Skrevet 8. juni 2018 10 minutter siden, Carrot skrev: Jo det har vi, frem til 31.12.2018 Nei, bare for saker som ble anket før den nye ordningen trådte i kraft. Anonymkode: 88cb0...228
Carrot Skrevet 8. juni 2018 #32 Skrevet 8. juni 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, bare for saker som ble anket før den nye ordningen trådte i kraft. Anonymkode: 88cb0...228 ja? Altså kjører vi jury frem til 31.12 og da har vi en juryordning i norge frem til 31.12 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #33 Skrevet 8. juni 2018 Akkurat nå, Carrot skrev: ja? Altså kjører vi jury frem til 31.12 og da har vi en juryordning i norge frem til 31.12 Det er jo bare en utfasing, og ikke en reell juryordning egentlig. Anonymkode: 88cb0...228
Carrot Skrevet 8. juni 2018 #34 Skrevet 8. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det er jo bare en utfasing, og ikke en reell juryordning egentlig. Anonymkode: 88cb0...228 Er du seriøs? Frem til year end 2018 dømmer jury i saker i norsk rett. Da har vi en juryordning som fortsatt brukes. Fra 1.1.2019 derimot, om saken går over denne datoen - fra da har vi ikke lengre juryordning (så sant ikke dommerforeningen når frem og det blir en endring på dette da de påpeker at det svekker rettssikkerheten) 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #35 Skrevet 8. juni 2018 9 minutter siden, AnonymBruker said: HR-dommere blir utnevnt av Kongen i Statsråd, så de blir da også utnevnt av politikere, selv om det er en helt annen prosess. Anonymkode: 88cb0...228 Ja, det er sant! Og det gjelder egentlig alle dommere. Alle dommere blir utnevnt i statsråd. Men det er jo bare formelt. Regjeringen velger jo ikke dommere etter eget godtbefinnende. De godkjenner jo bare innstillingen fra justisdepartementet som er ment å være gjort på faglige kriterier. I utgangspunktet kan man bli Høyesterettsdommer i USA uten å ha studert jus. Anonymkode: ded95...bff
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #36 Skrevet 8. juni 2018 http://www.dummies.com/education/politics-government/getting-to-know-the-u-s-court-systems/ Anonymkode: f91e3...006
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #37 Skrevet 8. juni 2018 Just now, AnonymBruker said: Ja, det er sant! Og det gjelder egentlig alle dommere. Alle dommere blir utnevnt i statsråd. Men det er jo bare formelt. Regjeringen velger jo ikke dommere etter eget godtbefinnende. De godkjenner jo bare innstillingen fra justisdepartementet som er ment å være gjort på faglige kriterier. I utgangspunktet kan man bli Høyesterettsdommer i USA uten å ha studert jus. Anonymkode: ded95...bff Edit: I praksis ville ikke USA valgt en høyesterettsdommer som ikke har studert jus. Anonymkode: ded95...bff
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #38 Skrevet 8. juni 2018 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er sant! Og det gjelder egentlig alle dommere. Alle dommere blir utnevnt i statsråd. Men det er jo bare formelt. Regjeringen velger jo ikke dommere etter eget godtbefinnende. De godkjenner jo bare innstillingen fra justisdepartementet som er ment å være gjort på faglige kriterier. I utgangspunktet kan man bli Høyesterettsdommer i USA uten å ha studert jus. Anonymkode: ded95...bff Jo, men det er som oftest litt mer "oppstuss" ved Høyesterettsdommere, og i alle fall valg av justitiarius. I teorien kunne regjeringen valgt den de ville (forutsatt av vedkommende innfrir kriteriene i domstolloven), men det følger vel så og si alltid det innstillingsrådet går for. Anonymkode: 88cb0...228
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #39 Skrevet 9. juni 2018 Husker nesten ingenting av mitt ene juss-kurs, men slik jeg har forstått det, er en av de største forskjellene at USA er et common law-land mens Norge er et civil law-land? Det går blant annet på hvilket nivå en beslutning må komme på for å være lovgivende. Siden dommerne i USA har makt til å lage lover (ved å dømme i saker med helt nye problemstillinger og skape presedens), ender man i USA opp med litt rare lover i etterkant (om man kan stole på internettet, er det ulovlig i Georgia å binde en giraff til en telefonstolpe). I tillegg er dommerens funksjon litt annerledes i Norge enn i USA (basert på civil law vs common law). I USA er dommeren mer lik en "fotballdommer" for to stridende parter, og modererer i hovedsak advokatenes argumenter. I Norge er dommerens jobb å få alle fakta på bordet og belyse saken skikkelig, så advokatenes jobb er i mindre grad å være en "selger" for personen de representerer, men heller å støtte vedkommende med råd og strategi i forkant. Ville funnet noen gode kilder på forskjellene mellom common law og civil law, da kommer du svært langt siden mange land innen samme lov-system har ganske like metoder Anonymkode: 6519d...eec 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2018 #40 Skrevet 9. juni 2018 For å gjøre slutt på denne jurydiskusjonen en gang for alle: Norge har vedtatt å avskaffe juryordningen. Saker som allerede er i systemet, og som skulle hatt jury etter gammel ordning, har fortsatt jury. De får sin naturlige slutt når de har vært gjennom lagmannsretten. Det er kun ankeforhandlinger (der også skyldspørsmålet skal avgjøres på nytt, ikke bare utmåling/lovanvendelse/saksbehandling) i saker med en strafferamme over seks års fengsel som har gått med jury - i loven kalt "lagrette" - her til lands. Det er altså aldri jury i tingretten og aldri jury i saker der strafferammen er seks års fengsel eller lavere. Det er heller ikke jury i de få tilfellene der en sak har gått med jury hvorpå juryens kjennelse har blitt satt til side av fagdommerne. Når det først er jurysaker i Norge kreves det "flere enn seks stemmer", dvs. 7, 8 9 eller 10 stemmer for skyld for at konklusjonen er at tiltalte er skyldig. Hvis 6 av 10 stemmer for skyld går tiltalte altså fri selv om flertallet ville dømme. Juryens kjennelse leses opp av juryformannen, som egentlig kalles lagrettens ordfører, og begrunnes ikke. Stemmetallet oppgis heller ikke. Med mindre fagdommerne setter kjennelsen til side legges juryens avgjørelse til grunn for skyldspørsmålets vedkommende. Ordføreren, samt et annet jurymedlem av samme kjønn som ordføreren og to jurymedlemmer av motsatt kjønn, blir deretter med de tre fagdommerne på straffutmålingen. (Forutsatt at tiltalte ble funnet skyldig, selvfølgelig.) Men juryordningen forsvinner altså gradvis nå. Ingen forbrytelser begått i 2018 vil til slutt behandles av en jury i lagmannsretten, men enkelte saker som ikke har rukket å komme seg gjennom systemet ennå behandles altså fortsatt med jury. Juryordningen blir erstattet med meddomsrett, slik man allerede har i hovedforhandlinger i tingretten og ankeforhandlinger med under seks års strafferamme i lagmannsretten, men slik at det er to fagdommere og fem meddommere som avgjør saken. Ikke at det egentlig var så mye av trådstarters spørsmål, men siden det var så veldig mye frem og tilbake om det over her. Den som svarte over meg her, om common law og civil law, har igrunn funnet frem til det aller viktigste sporet jeg tenker trådstarter bør følge. I USA har man i alvorlige straffesaker heller ingen toinstansbehandling på samme måte som her. Det kan ankes nærmest i det uendeilge, men i alminnelighet har man ikke to fullverdige runder slik som her. I tillegg er høyesterett politisert - og det er jevnlige konflikter mellom domstoler på delstatsnivå (også delstats-høyesterett) og på føderalt nivå. Det gjelder sånn sett ikke bare i domstolene heller, det er på samme måte som delstatspolitiet kan vinke deg videre med en pose cannabis i enkelte stater mens føderalt politi kan ta deg. Litt fjernt for oss som ikke er vant til å ha delstater med særlig selvstendig makt. Jeg ville uansett begynt med common law-/civil law-skillet og tatt med litt om at høyesterett i USA er langt mer politisert enn her, ved at det i praksis handler om å skaffe seg liberalt/konservativt flertall og at så mange prinsippavgjørelser fattes med dissens 5-4. Her i Norge har vi også dissenser i Høyesterett, men Norges Høyesterett er tross alt ikke en politisk kamparena der sittende regjering prøver å få inn flest mulig av sine i hver periode. Anonymkode: 1b5b8...799 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå