Erfaringer familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Noen flere som erfarer at familievernkontoret like gjerne kunne hetet mødrevernkontoret? 

Anonymkode: 8f6ef...316

[AnonymBruker]

Ja absolutt.

Anonymkode: a0274...b23

[AnonymBruker]

Ja, men de snakker vel av erfaring. Det sier litt, gjør det ikke vel?

Anonymkode: ebd39...47d

[AnonymBruker]

Her var de veldig flinke til å se begge sider av saken, snakke med begge og ta hensyn til begge.

Anonymkode: 5b9b8...839

[AnonymBruker]

Nei, synes de prøvde alt de kunne for å komme til en rimelig løsning.Men man må faktisk begge to gi litt. Når den ene nekter å delta så blir det jo heller ikke noe.

Anonymkode: 8fd0f...661

[Prelunia]

Jeg synes ikke de beskytta mor mer enn far, men jeg har ingen god erfaring med fvkontoret.. Kunne like gjerne sittet med en hvilken som helst tredjeperson tilstede, var null hjelp.

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: 224b0...593

[frekvens]

FVK overkjørte både meg og mor til barna. At jeg ville ha barna mer enn en dag i uken var egoistisk. Til tross for at både jeg og mor mente 50/50 var den beste løsningen for oss og barna. 

Det det endte med var at vi fikk meklingsattest og ordnet resten oss imellom. Vi har heldigvis et godt samarbeid. Om ikke så hadde jeg knapt fått se mine barn som jeg i dag har hovedomsorgen for. 

[solmåneogstjerner]

Nei det føler jeg ikke. Men derimot er erfaringen min at de er fantastisk tafatte og sier ikke ifra om noen ting selv om den andre part er fullstendig urimelig. Det eneste som kom ut av munnen på rådgiveren var 'så fint at du deler dine følelser' 

Vi kom ingen vei, selv etter utallige samtaler. 

[Prelunia]

1 time siden, solmåneogstjerner skrev:

Nei det føler jeg ikke. Men derimot er erfaringen min at de er fantastisk tafatte og sier ikke ifra om noen ting selv om den andre part er fullstendig urimelig. Det eneste som kom ut av munnen på rådgiveren var 'så fint at du deler dine følelser' 

Vi kom ingen vei, selv etter utallige samtaler. 

Min erfaring også.. Særlig når det gjelder tafatthet. Virker som de godtar hva som helst, og griper aldri inn uansett hvor urimelig det som blir sagt er. Bare sånn at de kan krysse av på "partene ble enige".Gikk der i to år, og det skapte mer konflikt og irritasjon mellom oss enn løsning. Det har  vært MYE enklere samarbeid etter at vi sluttet å dra ditt for å "prate og dele følelser".

[AnonymBruker]

Nei. Har veldig god erfaring med dem. Rådgiverne jeg/vi har vært hos (en mannlig og en kvinnelig) var veldig flinke til å se begge sider. 

Anonymkode: 2996d...f93

[AnonymBruker]

Fullstendig ubrukelige. De skap konflikter. Vi hadde 16 timer der og alt eskalerte. Vi tok en time med advokater og da var alt løst.

Anonymkode: 511e5...fee

[AnonymBruker]

2 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Nei det føler jeg ikke. Men derimot er erfaringen min at de er fantastisk tafatte og sier ikke ifra om noen ting selv om den andre part er fullstendig urimelig. Det eneste som kom ut av munnen på rådgiveren var 'så fint at du deler dine følelser' 

Vi kom ingen vei, selv etter utallige samtaler. 

Min erfaring er helt motsatt av din. Vår behandler var en velsignelse.  

Anonymkode: 4c850...72e

[AnonymBruker]

Jeg har god erfaring med dem. Eksen min er en noe under gjennomsnittet omsorgsperson for å si det pent, og datteren vår krever mye på grunn av adhd. Han er ikke i stand til å ta hennes perspektiv og være litt fleksibel og rundhåndet (også på grunn av adhd). 

De på familevernkontoret hadde fokus på å megle frem en avtale som kunne fungere for vesla. Barnets beste etc. Det hadde forsåvidt jeg og eksen også, men han var mest opptatt av at hun skulle slippe å flytte fra kjente omgivelser, mens jeg var mest opptatt av hvordan hun kunne få best mulig emosjonell omsorg. 

Jeg opplevde at psykologen som meglet hjalp oss å forstå hverandres perspektiv og bekymringer, og vi meglet frem en avtale begge kunne svelge.

Vi var tilbake et år senere, etter at barnevernet 'på det sterkeste anbefalte' at overnatting hos far opphørte. Eksen har ikke allverdens selvinnsikt, og var overhodet ikke interessert i å akseptere mindre samvær. Da fikk jeg god hjelp til å få ham til å forstå at jeg ikke var interessert i å ta fra ham vesla, men at når barnevernet 'på det sterkeste anbefaler' gjør man klokt i å lytte. Det hadde ikke falt ham inn at vi i verste fall kunne risikere omsorgsovertakelse om vi ikke lyttet til bv. Først når han fikk det i klartekst fra en utenforstående, begynte det å synke inn. Og vi fikk nok en gang god hjelp til å megle frem en avtale. 

Anonymkode: 325a2...e1a