Tenker ateistar over kvifor dei er ateistar?

[Gjest M.]

Eller har ateistane eit gudslaust livssyn fordi dei er "født inn i det" eller fordi dei høyrer "det berre er slik" utan at dei tenkjer over kva det eigentleg inneber?

Når eg har vore i diskusjonar med ateistar så har dei aldri greidd å grunngi heilt kvifor dei trur det ikkje finst nokon gud - flesteparten har berre prøvd å koma med argument mot livssyn som inkluderer ein gud (og då særleg det kristne livssynet) utan at dei har overbevist med kunnskapane dei har om religion (og då altså særleg om kristendomen) Det er helst stråmenn dei argumenterer mot.

Så, tenker ateistar eigentleg over livssynet sitt, eller er dei like "tanketomme" som dei pstår andre er?

[helenaa]

Jeg kan ikke svare for ateistene, men i reigionsfilosofien pleier man å skille mellom praktiserende ateister (dvs folk som ikke praktiserer noen religion) og teoretiske ateister (dvs folk som har tenkt seg fram til at det ikke finnes noen gud. Noen av disse kan faktisk praktisere religion, f.eks. den ateistiske formen for buddhisme). I den første kategorien vil du nok finne flest av dem som ikke helt kan svare deg når du spør om Gud.

[Gjest TomKrus]

Selv har jeg nok et langt mer gjennomtenkt forhold til livssyn enn den gjengse "kristne". Det er tross alt det sistnevnte man vokser opp som i dette landet. En ateistisk tilnærming til det hele vokser fram når du løsriver deg fra barnets måte å tenke på. Du er ikke lenger i opposisjon til det bestående, men du skjønner at det hele ikke er skrudd sammen på den måten du har blir servert det i barndommen. Du ser hullene i forklaringmodellene - de gjennomhullede, slitte og gamle seilene som ikke fører skuta noensteds hen. Skuta som skal føre deg til steder med økt innsikt og forståelse.

[Gjest Anonymous]

Det svaret du gir der TomKrus er i grunnen ganske intetseiande - du er ateist (?) fordi du har tenkt? Jaha - kva har du tenkt då?

Og sidan du (ikkje uventa) dreg inn kristendomen og seier det livssynet ikkje stemmer - på kva måte er eit ateistisk livssyn meir "korrekt" då? (Og eventuelt, kva hol i forklaringsmodellane til kristendomen er det du har funne?)

[Cherubino]

8)

Ordet Ateist er spesielt. Det betyr jo at man er sikker på at det ikke eksisterer noen gud. Og det kan man jo gjerne være i betydningen den Gud som er omtalt i bibelen. Men å føle seg overbevist om at det ikke finnes noen overordnet makt som har satt det hele i gang er jo noe annet.

Personlig stiller jeg meg beundrende til det som de kristne gjerne kaller "Skaperverket" og innrømmer at jeg vet ingen ting om dets opprinnelse. Men derfra til å benekte totalt?

Jeg ser på bibelen og da spesielt på GT som menneskers forsøk på å finne en forklaring på den forunderlige naturen de er omgitt av.

Så for meg blir det umulig å tro på det som er på trykk i den boken som visstnok er bestselgeren av alle, og legge livet mitt opp etter den.

Derfor ble det en naturlig konsekvens å melde meg ut av statskirken og slutte meg til HEF.

[Gjest TomKrus]

Det svaret du gir der TomKrus er i grunnen ganske intetseiande - du er ateist (?) fordi du har tenkt? Jaha - kva har du tenkt då?

Og sidan du (ikkje uventa) dreg inn kristendomen og seier det livssynet ikkje stemmer - på kva måte er eit ateistisk livssyn meir "korrekt" då? (Og eventuelt, kva hol i forklaringsmodellane til kristendomen er det du har funne?)

Korrekt - ikke korrekt. Det er noe jeg bryr meg lite om. Det viktige for meg er hva jeg mener er rett for meg.

Kristendommen er det ikke jeg som drar inn. Det er det du som drar inn (ikke uventa). Jeg prater om den gjengse kristne nordmann - Ola Nordmann - ikke kristendommen.

Intetsigende? Så klart. Utgangspunktet bør jo være at man ikke vet noe, og går derfra. Det blir fort intetsigende da, da man ikke har noen sikker viten om dette i det hele tatt. Så hvordan kan du komme fra ingenting til at Den Guden står bak? Ennå ikke truffet på en som har funnet den kristne eller muslimske gud eller en annen spesifikk gudom ved å gå en slik vei. Buddhist kan man kanskje bli av en slik søken. Det er ingen fornuftige veier (for meg) som fører fra ingenting til Guden. Det er noe som må introduseres til deg av andre. Det er en modell du ikke kan etterprøve. Det er en modell som dermed for meg er uaktuell, da det rett og slett finnes uendelige med slike modeller som kan tilpasses virkeligheten.

[Crazee]

Eg for min del ser at du seier du har eit meir gjennomtenkt livssyn enn den gjengse kristne - og eg ser at det lett kan oppfattast at du deretter snakkar om kristendomen og korleis denne "ikkje held mål," og at du difor har fått eit ateistisk livssyn. Det er dog eit blindspor å diskutere akkurat det.

Er det klart at svaret ditt er intetseiande? Det høyrest ikkje særleg gjennomtenkt ut for meg. Ser me på innleiingsinnlegget, har du tenkt over kva livssynet ditt eigentleg inneber?

(Sidan eg er kristen passar ikkje ei forklaring av mitt livssyn inn i denne tråden - men les "kristen med god grunn" av Stefan Gustavsson, så vil du finna det du etterlyser. Muligens òg "Orthodoxy" av Gilbert K. Chesterton - den finn du på nettet.)

[aline]

hmm... vet ikke helt om jeg kan regnes som en "sann" ateist, da jeg ikke er sikker på at gud ikke finnes, jeg tror det bare ikke.

jeg er oppvokst med fadervår og kristendom, jeg forsøkte å finne noe i kristendommen som jeg følte stemte for meg, når jeg var i komfirmanttiden. Jeg søkte virkelig etter en måte for meg å tro på at det fantes en gud der en plass.

Det fant jeg ikke.

Jeg ser ikke noe som viser meg at det finnes en gud, og finner ikke noe som får meg til å tro, derfor tror jeg heller ikke.

det var en søken som ikke førte til noen tro, så derfor klarer jeg ikke tro.

religion går, slik jeg oppfatter det, mye på tro og følelser! så jeg trenger ikke en bedre forklaring for min del.

[Polly Ester]

religion går' date=' slik jeg oppfatter det, mye på tro og følelser! så jeg trenger ikke en bedre forklaring for min del.[/quote']

Det syns jeg var en veldig fin forklaring, jeg... uansett hva man tror på eller ikke tror på så går det på tro og følelser - abstrakte ting som ikke alltid er like enkelt å forklare.

Jeg er ikke ateist, ikke er jeg agnostiker heller... jeg er ikke sånn kirke-kristen (vet ikke noe bedre ord for det...), men jeg tror på Gud - så egentlig har jeg ikke noe i denne tråden å gjøre - ville bare si at det var sabla godt sagt aline...

[Gjest TomKrus]

Er det klart at svaret ditt er intetseiande? Det høyrest ikkje særleg gjennomtenkt ut for meg. Ser me på innleiingsinnlegget' date=' har du tenkt over kva livssynet ditt eigentleg inneber?[/quote']

Ja. Men mitt livssyn og tanker om livet kan fylle flere sider enn hva jeg ønsker å skrive om her.

[Crazee]

Ja. Men mitt livssyn og tanker om livet kan fylle flere sider enn hva jeg ønsker å skrive om her.

Det kan eg så absolutt forstå - det er ikkje lett å gi uttrykk for filosofiske spørsmål i løpet av nokre innlegg i eit diskusjonsforum, når det elles vert gitt ut bøker om det same.

Når det gjeld det at religion går mykje ut på tru og kjensler (som aline seier) så joda, det òg - men for min del er det meir enn det. Eg nemnde ei bok (eller to) tidlegare i tråden, og den anbefaler eg alle å lesa, enten ein er ateist eller ikkje. (Orthodoxy har eg ikkje lest enno - men eg skal.)

Når det er sagt, eg ser gjerne at grunnlaget for eit ateistisk livssyn vert diskutert, sjølv om det kan vera vanskeleg å skriva utførleg om det.

[Gjest TomKrus]

Når det er sagt' date=' eg ser gjerne at grunnlaget for eit ateistisk livssyn vert diskutert, sjølv om det kan vera vanskeleg å skriva utførleg om det.[/quote']

Grunnlaget er ikke nødvendigvis annet enn at det ikke eksisterer et behov for en guddom. Man kan fint leve livet sitt uten å tro at det finnes noe større metafysisk der ute. Man trenger ingen guddom, noe større enn det fysiske rommet vi lever i, for å ha en mening med livet. Man lever ikke noe fattigere liv av den grunn. Man synes rett og slett at livet som det er er mer enn fantastisk nok.

Det som ofte skuffer meg er at mennesker, religiøse eller ikke, ikke ser hvor stort det hele er, og hvor fantastisk heldig man faktisk er. Skuffer vel meg selv og ganske så ofte når det kommer til det punktet.

[Gjest Chrizzy]

8)

Ordet Ateist er spesielt. Det betyr jo at man er sikker på at det ikke eksisterer noen gud. Og det kan man jo gjerne være i betydningen den Gud som er omtalt i bibelen. Men å føle seg overbevist om at det ikke finnes noen overordnet makt som har satt det hele i gang er jo noe annet.

Personlig stiller jeg meg beundrende til det som de kristne gjerne kaller "Skaperverket" og innrømmer at jeg vet ingen ting om dets opprinnelse. Men derfra til å benekte totalt?Jeg ser på bibelen og da spesielt på GT som menneskers forsøk på å finne en forklaring på den forunderlige naturen de er omgitt av.

Så for meg blir det umulig å tro på det som er på trykk i den boken som visstnok er bestselgeren av alle, og legge livet mitt opp etter den.

Derfor ble det en naturlig konsekvens å melde meg ut av statskirken og slutte meg til HEF.

Jeg har jo kranglet med deg før :oops: Men her må jeg si meg helt enig. Det er derfor jeg kaller meg agnostiker (en agnostiker er en humanetiker)

[Gjest TomKrus]

(en agnostiker er en humanetiker)

Det må h*n ikke være.

[Gjest Chrizzy]

Er ikke helt sikker på at du har rett i det? Dette hentet jeg fra Humanetisk forbund

http://www.human.no/

"Ateister og agnostikere

Humanister kan være ateister eller agnostikere, men det humanistiske livssyn er noe langt mer enn bare passive reaksjoner på religion og overtro. Med en tilnærming til livet basert på medmenneskelighet og fornuft, mener humanister at moralske verdier er basert på menneskets natur og erfaringer"

Så da må man kanskje se på definisjonen på hva en humanist er? Sitter ikke her og er skråsikker altså, men dette er bare det inntrykket jeg har fått?

[Gjest TomKrus]

Så da må man kanskje se på definisjonen på hva en humanist er? Sitter ikke her og er skråsikker altså, men dette er bare det inntrykket jeg har fått?

En (sekulær) humanist kan være ateist eller agnostiker, men det motsatt må ikke gjelde (at en ateist eller agnostiker er en humanist), som du jo skrev.

Og så er humanetiker mer et medlem av hef. "Resten" av verdens humanister bruker vel ikke denne særnorske betegnelsen (tror jeg). Men det var bare nok en digresjon.

[Gjest Chrizzy]

Ok :oops: Det er nu fint med agnostikere, ateistere og matematikere å sånn der da

[Cherubino]

Hei chrizzy!

Jeg kan ikke huske at vi har kranglet så mye før men greit nok. At du nå uttrykker enighet med meg i mitt siste innlegg er jo bare hyggelig.

Men at agnostiker er synonymt med Human etiker?

Vel kanskje vi her har et nytt emne å "krangle" om.

Ønsker deg alt godt uansett.

[helenaa]

chrizzy skrev:

(en agnostiker er en humanetiker)

Det må h*n ikke være.

Vi gidder ikke gjøre en diskusjon ut av dette. Det beror bare på en liten glipp, tror jeg, eller en misforståelse av typen:

Alle damer har nese.

= Alle som har nese er damer.

See?

[Gjest Chrizzy- ikke innlogget]

Hei chrizzy!

Jeg kan ikke huske at vi har kranglet så mye før men greit nok. At du nå uttrykker enighet med meg i mitt siste innlegg er jo bare hyggelig.

Men at agnostiker er synonymt med Human etiker?

Vel kanskje vi her har et nytt emne å "krangle" om.

Ønsker deg alt godt uansett.

Nei jeg mener vel egentlig ikke det, men en humanetiker kan være både ateist og agnostiker i alle fall. Men det er jo en avsporing fra tema