Ung ufør grunnet angst

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.6.2018 den 22.21, AnonymBruker skrev:

Så diffust et det ikke. Det er forskjell på det å ha massiv angst vs det å ha en massiv angst lidelse Jeg har kompleks pstd som er en angst lidelse og som følge av det har jeg alvorlig anoreksi,panikk anfall,dissosieringsproblematikk,OCD pluss pluss. Angsten jeg stever med i hverdagen er massiv,men grunnen til at jeg er uføre med ung uføre tillegget er fordi funksjonsnivået mitt er veldig årlig pga akt jeg streber med som følge av min komplekse pstd(massiv angstlidelse)

Anonymkode: cb716...08a

Klem til deg❤️

Går du i behandling? Håper du blir bedre 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

På 5.6.2018 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at brukeren som f.eks har hatt angst siden hun var 8-9år antagelig må leve med angsten hele livet, vil bare advare andre unge som tenker på å søke ufør pga angst. Jeg har hatt angst i mange år, ble sykmld en lang periode fra jobben. Og angsten har aldri vært så sterk som den var i den perioden jeg var hjemme. Iom at venner og familie var på jobb, ble jeg mer isolert enn før, sosialangsten ble verre (har sosialangst kombinert med generell angst) og jeg følte dagene ble helt meningsløse. Kjenner et par stk som er uføre, og det er ikke et liv jeg ville undt noen. Det er en grunn til at enkelte blir deprimerte og faller kjapt mentalt etter de blir pensjonister. Bare synd arbeidsgivere ikke kan legge opp slik at jobben kan tilpasses. Tror mange flere ville kunne jobbet f.eks 1 dag i uken om arbeidsmarkedet var mer fleksibelt. Ikke gi opp kampen mot angsten TS!

Anonymkode: d074b...3d4

Jeg merker veldig godt at jeg føler meg mye bedre de dagene jeg har vært med folk rundt meg vs de dagene jeg er alene. 

Jeg har aldri hatt depresjon oppi dette, merkelig nok bank i bordet, men det er helt klart frykten for å være redd som er verst. Og det gjør deg redd. Ond sirkel..

På 5.6.2018 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Angst slik jeg har forstått det(og det er vanskelig å forstå det når man ikke har hatt det) er at det er noe man kan øve på å takle ved å jevnlig utsette seg for det som er vanskelig og også snakke med psykolog om det.

Min bonusdatter har angst for å ta buss og vi øvde på å busse helt til hun klarte det selv og da taklet dette på egen hånd til slutt. Hun tok buss til slutt så lenge det var nødvendig.

Anonymkode: 57d63...35f

Ja, øvelse gjør faktisk mester.

På 5.6.2018 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Hva får deg til å tro at angst er synonymt med redsel? Det er to vidt forskjellige ting. 

Anonymkode: 935f7...e5c

Du tuller? Angst er jo redsel. Det er absolutt ikke forskjellige ting, bare forskjellige nivåer. Ærlig talt. Ikke vær så inni det helvete dum.

På 5.6.2018 den 23.03, AnonymBruker skrev:

Med utløsende så tenke jeg på årsak til lidelsen. Min c-ptsd er utløst av incest av egen far og dette er en av de tingene nav selv la til grunn for innvilgelse for mitt vedtak. Er du varig ufør nå pga angsten?

Anonymkode: cb716...08a

Jeg har nok angstgrumnet incest fra stefar, omsorgssvikt dvs mor og en annen stefar på piller og alkohol, og manglende egenskaper til å takle det alene. 

Har heldigvis hatt besteforeldre inntil nylig, som jeg har bodd hos i perioder,  og lært meg normal tankegang og folkeskikk av. Men blir veldigveldig sliten av å måtte ta ansvaret, skadet srlv, fra liten av.

 

Men så må jeg bare påpeke at det blir bedre. Sånn på ordentlig.  Ikke bra, men man lærer å takle angsten,  forstå den og meningen med det,  og da blir det lettere å leve.

 

Anonymkode: 4b19a...508

[AnonymBruker]

På 5.6.2018 den 23.32, Jegskulleønskeat skrev:

Klem til deg❤️

Jeg har også kompleks PTSD, og har separasjonsangst (har veldig selvutslettende personlighet, gjør det meste for å ikke bli avvist, fremstår veldig underdanig i nære relasjoner for å ikke være til bry) og angst for avkledning- egt for å miste kontroll. Jeg lærte som barn at verden er utrygg om jeg ikke selv har kontroll, og jeg er avhengig av trygghet og stabilitet rundt meg siden jeg ikke finner det hos meg selv. Likevel er det andre symptomer som ikke går på angst, men mer på personlighet. Ustabile og depressive trekk (nedstemthet, lavt selvbilde, søvnvansker, lavt energinivå), kombinert med sosiale, relasjonelle, motoriske, kognitive og emosjonelle vansker. Spesielt er det vanskelig å håndtere følelser, og jeg stuper lett inn i andres smerte. Jeg kan føle meg verdiløs, skyldig, maktesløs, ansvarlig for andres lidelse og skamfull. Jeg sliter også med søvn (innsovning, oppvåkninger og drømmer) og har hatt dissosiative episoder. I tillegg er jeg mye anspent, urolig og svinger fort i humøret. Jeg er også konstant utmattet, og kan ha andre type symptomer som magesmerter, kvalme og oppkast (ikke fordi jeg er redd), men fordi det er så mange inntrykk å ta innover meg at det sier stopp. Jeg trenger mye alenetid, ro og hvile. Har også hatt suicidal adferd, og drevet en del med selvskading. Jeg sliter med å uttrykke sinne (for meg er det en forbudt følelse- jeg forbinder den med tap av relasjoner), og kan få panikk om andre kjefter på meg eller de rundt meg. Tvangstanker har jeg også hatt- på grensen til paranoia- både når det kommer til kropp og døden (livredd for å miste de jeg er glad i), katastrofetanker og magisk tenkning. Sliter med å integrere deler av meg, og kan til tider føle meg oppsplittet og som to personer. Følelser/tanker og tanke/bevegelse i kroppen koordinerer dårlig, og jeg får dårlige retningssans, blir dårligere til å takle følelsesmessige reaksjoner akkurat der og da (reaksjonen kan komme etterpå, henge igjen dagesvis eller komme tilbake på natta). 

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Går du i behandling? Håper du blir bedre 

Nå er ikke jeg ts, men hun andre "kokoen" her inne 😉 jeg har jo daen annen type angst enn deg. Det finnes

DET ER LIKE MYE FORSKJELLIG ANGST SOM DET FINNES FORSKJELLIGE PERSONER, ANGSTEN ER IKKE LIK.

(viktig å huske), men vi har alle den samme lammende paranoia livredd følelsen. 

Jeg har hatt tvangstanker så lenge jeg lan huske. Feks må jeg sjekke komfyren minst 5 min før jeg legger meg, eller går ut døren. 

Det som jeg også vil si, er at vi ikle er dumme i hodet,  vi er oppegående mennesker, selvom vi er redde. Vi er normale,  vi har bare en annen måte å oppfatte enkelte ting på. 

Jeg gikl til psykolog forresten,  1 gang pr uke i over et år, da jeg var blitt godt voksen. Etter et år/halv annet  så var jeg ferdig behandlet. Ikke trygt for meg da, men jeg har lært meg å leve på den måten somer best for meg. 

Anonymkode: 4b19a...508

[AnonymBruker]

Psykologen min ga meg et veldig godt råd forresten. (Ikke meningen å spamme tråden din),  me  psykologen sa

Du må prøve å skille ut angsten din. Befinner du deg i en utrygg situasjon, eller er det trygt? 

 

Det hjalp og hjelper meg mye.

Anonymkode: 4b19a...508

[Ingefær85]

På 5.6.2018 den 14.54, AnonymBruker skrev:

Angst er ikke er kronisk tilstand så aldri i livet at du får ufør av det!!! 

Og du vil seriøst ikke leve et liv på fattigdomsgrensen uten jobb og bare sitte hjemme å avle mer angst bak fire vegger og plutselig er du 80 år uten å ha opplevd eller utretta en dritt i livet. 

Skaff hjelp og jobb aktivt med angsten din!!

Anonymkode: 521ae...485

Hei!

Jeg gremmes av å lese det du skriver. Fordi man trenger ikke rope så høyt dersom man ikke har kunnskap nok. Dette var jo bare helt bak mål.

Jeg har aldri hatt den diagnosen, men jobber med mennesker som er sterkt plaget med angst. Som har prøvd all type behandling (deriblant eksponeringsterapi), tiltak etc men som ikke opplever bedring. Vi pleier ikke å si at angst er kronisk, men at det ikke finnes noen helbredende effekt når det har gått for lang tid.

Angst bidrar for mange til en uforutsigbar hverdag, når mange ikke kan kontrollere når angsten inntreffer. I tillegg dårlig døgnrytme da flere som er sterkt rammet opplever anfall på natten. Dette bidrar til at man ofte blir svært ustabil i arbeidslivet også, og arbeidsmarkedet er såpass kynisk at de velger andre fremfor de med utfordringer.

[Gjest Jegskulleønskeat]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg ts, men hun andre "kokoen" her inne 😉 jeg har jo daen annen type angst enn deg. Det finnes

DET ER LIKE MYE FORSKJELLIG ANGST SOM DET FINNES FORSKJELLIGE PERSONER, ANGSTEN ER IKKE LIK.

(viktig å huske), men vi har alle den samme lammende paranoia livredd følelsen. 

Jeg har hatt tvangstanker så lenge jeg lan huske. Feks må jeg sjekke komfyren minst 5 min før jeg legger meg, eller går ut døren. 

Det som jeg også vil si, er at vi ikle er dumme i hodet,  vi er oppegående mennesker, selvom vi er redde. Vi er normale,  vi har bare en annen måte å oppfatte enkelte ting på. 

Jeg gikl til psykolog forresten,  1 gang pr uke i over et år, da jeg var blitt godt voksen. Etter et år/halv annet  så var jeg ferdig behandlet. Ikke trygt for meg da, men jeg har lært meg å leve på den måten somer best for meg. 

Anonymkode: 4b19a...508

Hun andre ""kokoen"?

vi er ikke gale

Endret 8. juni 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Det er ikke så veldig vanlig å bli ufør kun pga angst. Uføretrygd er ment som en permanent ytelsepå et permanent problem, og angst kan man bli kvitt !!!

Men så klart viss du har så sterk sosial angst at du ikke kommer deg ut av huset utenom å handle mat og ellers ikke har noen venner eller samboer eller noen ting, DA skjønner jeg det. Det jeg derimot ikke skjønner er folk med "angst" som selv om de tydeligvis er så syke at de ikke kan jobbe å går på trygd allikevel klarer å dra på kafe med venninner og ut på byen, har samboer, barn og ellers lever et tilsynelatende normalt liv..

Anonymkode: e651e...f1e

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så veldig vanlig å bli ufør kun pga angst. Uføretrygd er ment som en permanent ytelsepå et permanent problem, og angst kan man bli kvitt !!!

Men så klart viss du har så sterk sosial angst at du ikke kommer deg ut av huset utenom å handle mat og ellers ikke har noen venner eller samboer eller noen ting, DA skjønner jeg det. Det jeg derimot ikke skjønner er folk med "angst" som selv om de tydeligvis er så syke at de ikke kan jobbe å går på trygd allikevel klarer å dra på kafe med venninner og ut på byen, har samboer, barn og ellers lever et tilsynelatende normalt liv..

Anonymkode: e651e...f1e

Er som sagt ufør, er svar på tillegget jeg venter på. Ellers har jeg både venner og samboer, selv om jeg sjelden møter venner. Nå skrev jeg vel heller ikke sosial angst i HI så mulig du ikke sikter til meg i det hele tatt?

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[AnonymBruker]

Ung ufør ble godkjent! 

Takker for alle bidrag i tråden. TS

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ung ufør ble godkjent! 

Takker for alle bidrag i tråden. TS

Anonymkode: 9dc9b...6c3

Så flott! Håper du får ro til å kunne bli bedre i ditt eget tempo nå

Anonymkode: f86a4...0e3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott! Håper du får ro til å kunne bli bedre i ditt eget tempo nå

Anonymkode: f86a4...0e3

Tusen takk for det! Det håper jeg også! 

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[AnonymBruker]

Bumper min egen tråd i tilfelle noen her vet; Jeg fikk beskjed om at brev om etterbetaling skulle komme etterhvert? Hvor lang behandlingstid pleier det å være på det? Og hva gjør man ift skatt?

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[Scherbatsky]

Det blir som oftest automatisk trekt 44% skatt på etterbetalingen. Dette for å sørge for at man ikke får skattesmell. Dette ordner du til neste år på selvangivelsen ved å be om å få fordelt etterbetalingen på de årene de gjelder, dersom det er til gode for deg. Og etterbetalingen kan ta lang tid. Tok 6 mnd for meg, men de sier vel opptil 8 mnd eller 1 år. Det har ikke prioritet - naturlig nok.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Scherbatsky skrev:

Det blir som oftest automatisk trekt 44% skatt på etterbetalingen. Dette for å sørge for at man ikke får skattesmell. Dette ordner du til neste år på selvangivelsen ved å be om å få fordelt etterbetalingen på de årene de gjelder, dersom det er til gode for deg. Og etterbetalingen kan ta lang tid. Tok 6 mnd for meg, men de sier vel opptil 8 mnd eller 1 år. Det har ikke prioritet - naturlig nok.

Takk for svar! Skjønner at det ikke har prioritet, men bare greit å vite sånn ca når jeg kan vente det. 😊

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[AnonymBruker]

På 5.6.2018 den 10.29, AnonymBruker skrev:

Er det noen her som har fått/Ikke fått tillegget grunnet angst? Klaget dere? Hva skal til? Føler det går veldig mye på skjønn og at utfallet er tilfeldig.

Anonymkode: 9dc9b...6c3

SKJØNN?!😟😟

Anonymkode: 89421...4be

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SKJØNN?!😟😟

Anonymkode: 89421...4be

?

Anonymkode: 9dc9b...6c3

[isw]

Det er ikke det at du ikke fortjener trygden din, men jeg synes bare dette er for jævlig. At vi har et sid-rumpa og bedritent helsevesen som plasserer unge mennesker på trygd fremfor å hjelpe. Angst kan behandles, til dels ganske enkelt, av en kompetent behandler. 

Men, så lenge folk i psykiatrien ikke tar livet sitt er jo alt bare bra? Og trygda kommer jo fra et annet budsjett enn helsetjenestene. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, isw skrev:

Det er ikke det at du ikke fortjener trygden din, men jeg synes bare dette er for jævlig. At vi har et sid-rumpa og bedritent helsevesen som plasserer unge mennesker på trygd fremfor å hjelpe. Angst kan behandles, til dels ganske enkelt, av en kompetent behandler. 

Men, så lenge folk i psykiatrien ikke tar livet sitt er jo alt bare bra? Og trygda kommer jo fra et annet budsjett enn helsetjenestene. 

Jeg er helt enig. Skulle så gjerne fått muligheten til å bli frisk. Når det er sagt har jeg langt i fra gitt opp enda, men det føles fantastisk at jeg er "sikret" og kan jobbe ene og alene med å bli frisk. 

Anonymkode: 9dc9b...6c3