Helgepappa med kresen fireåring

[Skiftenøkkel]

Jeg har barnet fem netter annenhver uke. Barnet er blitt veldig kresent siste året. Føler jeg ikke får bedret dette på noe vis, for hjemme hos mor får hun mer eller mindre spise de få tingene hun liker. Mor er meget kresen selv så der er det liten vilje til å utvide menyen. Bla. Spurte jeg mor hvordan hun fikk barnet til å spise vanlig brød, da barnet ikke liker "frø" i brødet. Vel mor unngikk det problemet ved å kun kjøpe polarbrød, så slapp hun den krangelen 😒

Taktikken med å være "vrang" hjelper ikke, barnet kan glatt hoppe over flere måltider til det serveres noe som faller i smak. Da spises det som en hest! 

Å lage spesial-mat til barnet er uaktuelt, tvang utgår også. Det kan hjelpe noen ganger å friste med dessert etc, men det er også feil. Dessuten vet jeg barnet får altfor mye søtt hos mor. Hvordan kan jeg "fikse" dette "alene"? Finnes det noen triks for å overtale barnet til å i alle fall smake på noe nytt? Det er slitsomt å grue seg til middagen. Frokost og kveldsmat går sånn noenlunde bra, superbrød går ned under tvil, vil helst ha knekkebrød. Ost, salami, skinke eller prim som pålegg. Epler og banan i mellom.

Det hjelper ikke å tale for mors døve ører, maser jeg mer om dette blir det konflikt. 

[Olava]

Har ikke barn selv da, men et forslag er å prøve å ta med barnet på matlagingen kanskje? Finn enkle oppskrifter som dere kan lage sammen? Så kan h*n smake på råvarer og sauser osv. underveis som det blir laget. Da kan h*n kanskje også synes det er mer spennende å spise maten siden barnet har lagd den selv. 

[AnonymBruker]

Høres ganske vanlig ut, og ost, salami, skinke og litt frukt er ikke så verst, knekkebrød er også ok. Når det gjelder middag er det et problem med en av våre også. Jeg tror du må ta utgangspunkt i noe hun/han liker: hva spiser barnet? Potet? Ris? Pasta? Medisterkaker? Fiskekaker? Pizza? Taco? Fiskegrateng? Tomatsuppe? Pølser? Grøt? Kylling? En eller annen grønnsak (gulrot, brokkoli, paprika, mais?). Så lager du vanlig middag, men har én  ting som barnet spiser. Resten må hun/han bare smake på.  Vær pragmatisk, ønsker barnet ketchup på fiskekakene, la henne få det hvis hun da spiser fiskekaker. Smør på potet. Ost på pasta. Soyasaus på ris. Bruk det hun spiser når hun "spiser som en hest" som brekkstang inn til å introdusere flere ting. Om du nekter helt å lage "spesialmat", tilpass i det minste slik at ting hun liker ikke er blandet med ting hun ikke vil spise, la henne droppe saus, tilby rå gulrot i tillegg, ha pastaen for seg og godta at hun /han bare smaker på pastasausen.

Anonymkode: 67f30...8aa

[Villa2000]

Vet ikke helt om det hjelper, men vår datter på 3,5 år er også blitt meget kresent vedrørende mat. Vi er to foreldre som er ganske enig om at man skal spise det man får servert, men det er jaggu ikke enkelt. Hun (jentungen) nekter å spise brødskiver + diverse annet som har vært null problem før. Middag er en kjempeutfordring da hun helt kun vil ha pølse, karbonader eventuelt gulerøtter!

Man kan ikke akkurat tvinge henne til å spise noe annet. Å true med den ene og det andre føler jeg også er litt for dumt. Det skaper bare en dårlig affære av hele middagen.
Det som hjelper for oss av og til er å la henne være med å lage mat. Ikke alltid men noen ganger. I tillegg så prøver vi å ha noe tilbehør som hun liker. Vi stresser lite med maten. Hun får spise det hun vil men blir oppfordret til å smake på andre ting.

Vi tenker at slik har alle under vært en gang og dem vokser det av seg så lenge vi ikke bare lager det som hun vil ha men forsiktig presser henne til å smake på andre ting.

 

 

[Skiftenøkkel]

Takk for tips, jeg skal forsøke å inkludere barnet i matlagingen, det har ikke vært forsøkt før. 

[Skiftenøkkel]

Barnet spiser pølser så klart, fiskegrateng, potet, gulrot, pannekaker, grøt, makaroni, taco (uten krydder i kjøttdeig), kjøttkaker, fiskepudding osv. Det er langt ifra slik at hun sulter, men denne holdningen "liker ikke" før hun i det heletatt har smakt som irriterer meg.

[AnonymBruker]

Som tidligere nevnt, ta med barnet på matlagingen.

Legg en ting av alt på tallerkenen og si at de skal smakes på. Her i huset skal også barna (alle) sitte med bordet uansett om de vil spise eller ei. Som oftest tar de noen biter da uansett. Snakker som normalt gjennom måltidet og da glemmer de seg ofte og smaker og prøver. Prøver å ha lite fokus på selve maten og spisingen, men prøver å skape en positiv atmosfære rundt måltidet. TV er forbudt, samme med leker på bordet.

 

Anonymkode: 0252e...435

[AnonymBruker]

Er helt normalt.Selv utviklet jeg anoreksi pga tverr mor som mente det ikke gikk ann å ikke like.. Måtte pent sitte ed bordet til det var tomt på tallerkenen, selv om jeg brakk meg når jeg smakte. Min kresenhet gikk over med alderen, anoreksien gikk også over etter jeg flyttet for meg selv som 15 og selv kunne velge maten jeg spiste.

Mine barn ble kresne rundt 4 års aldern og jeg har aldri lagd noe oppstuss, man smaker, liker man ikke er det greit og man tar brødmat i stedenfor. Vil jeg ha noe barnet som enda bor hjemme ikke liker lager jeg to middager. For det helvete jeg måtte igjennom som barn er ikke aktuelt å utsette noen for.

Anonymkode: 5a527...e2b

[onyx]

18 minutter siden, Skiftenøkkel said:

Barnet spiser pølser så klart, fiskegrateng, potet, gulrot, pannekaker, grøt, makaroni, taco (uten krydder i kjøttdeig), kjøttkaker, fiskepudding osv. Det er langt ifra slik at hun sulter, men denne holdningen "liker ikke" før hun i det heletatt har smakt som irriterer meg.

Altså, jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Dette er jo ikke noe spesielt kresent barn... Jeg hadde virkelig forventa noe helt annet ut fra overskriften. Det høres ut som en helt normal fireåring og at du kanskje legger litt for mye i det pga forholdet til mora? 

 

[AnonymBruker]

Jeg har hørt en teori om at det er en naturlig del i barns utvikling at de blir kresne og ikke tør/ønsker smake på noe nytt i den alderen. Dette fordi, opprinnelig, dette var når barnet forlot mors fang og begynte å utforske omgivelsene selv. Hvis de da stappet alt de fant i munnen så kunne de raskt bli forgiftet. Det er derfor et instinkt for å overleve at de bare spiser det de kjenner i den alderen. 

Utfra hva du lister opp så spiser hun jo ganske mye, inkludert mye som er næringsrikt og sunt. Jeg ville ikke gjort noe nummer av det i det hele tatt og bare sett på det som en fase. Et instinkt barnet selv ikke kan styre eller kontrollere. Jeg ville servert ting hun liker også kanskje hatt èn ekstra grønnsak eller annet til som du selv spiste, uten på noen måte å presse henne til å smake. Jeg tror det går raskest over om man ikke gjør noe nummer ut av det og lager det til et problem. 

Anonymkode: ecb7a...58e

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig i den alderen. Sønnen min gikk fra å være altetende til å ikke ville ha noen ting omtrent på kort tid. Vi lagde ikke noe oppstuss om det og det gikk over etter hvert. Han spiste de vanlige tingene som barn liker, fiskepinner, pølser osv og brød med ost. Han sluttet også å drikke melk og det begynte han aldri med igjen. Men nå er han altetende igjen.

Anonymkode: 1ec81...3d8

[AnonymBruker]

Barn har også mye skarpere smaksløker enn oss voksne, så maten smaker rett og slett for mye for dem.

Anonymkode: 581a3...a21

[AnonymBruker]

Du bestemmer hva som skal spises, barnet bestemmer hvor mye. Jeg skjønner godt at det ikke er enkelt  har du prøvd med klistremerkebelønning? Barnet får feks klistre et klistremerke på ark (vi pleier å klippe ut et hjerte), hver gang barnet smaker på maten. Når dere har x antall klistremerker finner dere på noe gøy sammen  bare for å komme over kneika med å smake på ting. Noen ting må barn smake på 15-20 ganger før de liker det så ikke gi opp  Ellers støtter jeg å ta med barnet i matlagingen, bak rundstykker sammen, lag middag, la hun få egen skjærefjøl og la henne dele opp fiskepuddingen, grønnsaker osv, smaksprøver er greit 😊

Anonymkode: 7116a...14c

[Skiftenøkkel]

25 minutter siden, onyx said:

Altså, jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Dette er jo ikke noe spesielt kresent barn... Jeg hadde virkelig forventa noe helt annet ut fra overskriften. Det høres ut som en helt normal fireåring og at du kanskje legger litt for mye i det pga forholdet til mora? 

 

Kanskje jeg er bekymret uten grunn ja. Forholdet til mora er jevnt over bra nå, ingen krangling eller sånt nei. Da jeg var i lag med mora var det litt pinlig og bli bedt bort på middag hos andre, siden hun ikke likte det som var servert. Litt skrekk for at barnet skal bli slik som voksen kanskje.

Er klar over det med barns smaksløker ja, selv ble jeg tvunget til å spise alt som barn. Spesielt ertestuing kunne jeg ikke fordra. Men liker det veldig godt nå som voksen. 

[Skiftenøkkel]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du bestemmer hva som skal spises, barnet bestemmer hvor mye. Jeg skjønner godt at det ikke er enkelt  har du prøvd med klistremerkebelønning? Barnet får feks klistre et klistremerke på ark (vi pleier å klippe ut et hjerte), hver gang barnet smaker på maten. Når dere har x antall klistremerker finner dere på noe gøy sammen  bare for å komme over kneika med å smake på ting. Noen ting må barn smake på 15-20 ganger før de liker det så ikke gi opp  Ellers støtter jeg å ta med barnet i matlagingen, bak rundstykker sammen, lag middag, la hun få egen skjærefjøl og la henne dele opp fiskepuddingen, grønnsaker osv, smaksprøver er greit 😊

Anonymkode: 7116a...14c

Klistermerkebelønning brukte vi, på mors initiativ, ved bleieslutt. Om det var årsaken til at det gikk så fint med veldig få uhell vet jeg ikke, men barnet var veldig engasjert 😊

[AnonymBruker]

2 timer siden, Skiftenøkkel skrev:

Jeg har barnet fem netter annenhver uke. Barnet er blitt veldig kresent siste året. Føler jeg ikke får bedret dette på noe vis, for hjemme hos mor får hun mer eller mindre spise de få tingene hun liker. Mor er meget kresen selv så der er det liten vilje til å utvide menyen. Bla. Spurte jeg mor hvordan hun fikk barnet til å spise vanlig brød, da barnet ikke liker "frø" i brødet. Vel mor unngikk det problemet ved å kun kjøpe polarbrød, så slapp hun den krangelen 😒

Taktikken med å være "vrang" hjelper ikke, barnet kan glatt hoppe over flere måltider til det serveres noe som faller i smak. Da spises det som en hest! 

Å lage spesial-mat til barnet er uaktuelt, tvang utgår også. Det kan hjelpe noen ganger å friste med dessert etc, men det er også feil. Dessuten vet jeg barnet får altfor mye søtt hos mor. Hvordan kan jeg "fikse" dette "alene"? Finnes det noen triks for å overtale barnet til å i alle fall smake på noe nytt? Det er slitsomt å grue seg til middagen. Frokost og kveldsmat går sånn noenlunde bra, superbrød går ned under tvil, vil helst ha knekkebrød. Ost, salami, skinke eller prim som pålegg. Epler og banan i mellom.

Det hjelper ikke å tale for mors døve ører, maser jeg mer om dette blir det konflikt. 

Er denne tråden oppfølgeren til denne problemstillingen:https://forum.kvinneguiden.no/topic/1196228-helgefedre-og-junkfood/

Hvis ikke så les tråden, og ta hensyn til at barnet trenger mat det kan spise. Du velger jo selv din egen mat og det du liker, hva er forskjellen, bortsett fra aldren, på liten og stor?

Anonymkode: 72d5c...e09

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Er helt normalt.Selv utviklet jeg anoreksi pga tverr mor som mente det ikke gikk ann å ikke like.. Måtte pent sitte ed bordet til det var tomt på tallerkenen, selv om jeg brakk meg når jeg smakte. Min kresenhet gikk over med alderen, anoreksien gikk også over etter jeg flyttet for meg selv som 15 og selv kunne velge maten jeg spiste.

Mine barn ble kresne rundt 4 års aldern og jeg har aldri lagd noe oppstuss, man smaker, liker man ikke er det greit og man tar brødmat i stedenfor. Vil jeg ha noe barnet som enda bor hjemme ikke liker lager jeg to middager. For det helvete jeg måtte igjennom som barn er ikke aktuelt å utsette noen for.

Anonymkode: 5a527...e2b

Jeg gikk gjennom nøyaktig det samme som deg, bare at jeg lærte meg at man må kunne smake på all mulig mat og at man greier å spise det som blir servert, uansett hva det er. Men noen er vel sartere sjeler enn andre,

Anonymkode: 59f04...dc9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk gjennom nøyaktig det samme som deg, bare at jeg lærte meg at man må kunne smake på all mulig mat og at man greier å spise det som blir servert, uansett hva det er. Men noen er vel sartere sjeler enn andre,

Anonymkode: 59f04...dc9

Måtte sitte fra 15 til leggetid foran tallerken min med mat, mor sto ved siden av å truet mat inn, kastet jeg opp var det ingen grunn til å avslutte måltidet. Ble fulgt på do for å passe på jeg ikke spyttet ut mat. Har ingen ting med sart å gjøre, var ren misshandling.

Anonymkode: 5a527...e2b

[Skiftenøkkel]

Altså nå må dere ikke tro jeg er en slik tyrann som smeller og kjefter i barnet mat det ikke liker. Jeg mener det er nyttig å ha med i sekken med oppdragelse, at man spiser det som blir servert. Om jeg serverer f.eks. laks, så er det greit å ikke like det. Men jeg synes barnet må SMAKE før hun kan si hun ikke liker det.

Som sagt jeg tvinger ikke barnet til å smake. 

[onyx]

20 minutter siden, Skiftenøkkel said:

Kanskje jeg er bekymret uten grunn ja. Forholdet til mora er jevnt over bra nå, ingen krangling eller sånt nei. Da jeg var i lag med mora var det litt pinlig og bli bedt bort på middag hos andre, siden hun ikke likte det som var servert. Litt skrekk for at barnet skal bli slik som voksen kanskje.

Er klar over det med barns smaksløker ja, selv ble jeg tvunget til å spise alt som barn. Spesielt ertestuing kunne jeg ikke fordra. Men liker det veldig godt nå som voksen. 

Du kan jo fint spise taco, bare litt av kjøttdeigen over i en egen skål før du krydrer resten. Om hun liker fiskekaker etc kan hun fint får det, du kan jo fint spise f.esk. seibiff, laks eller hva du vil med samme tilbehør. Det samme gjelder egentlig det meste, hun kan få det hun spiser og du kan spise noe mer voksent med samme tilbehør. Etterhvert vil hun kanskje bli mer nysgjerrig på det du spiser og vil prøve mer nye ting.