Usikker på min nye behandler

[Elán]

Jeg begynte i november/desember i behandling for alvorlig tilbakevendende depresjon, sosial fobi og generalisert angst. Denne behandleren var super og jeg følte umiddelbart en form for tilknytning til henne samt tillit. Jeg åpnet meg for henne, noe jeg hadde slitt med for noen andre før henne. I mars fikk jeg beskjed om at hun ville slutte i denne jobben og jeg skulle ha en avsluttende time med henne to uker etter denne beskjeden. Dagen før denne timen, fikk jeg telefon fra kontoret om at hun var blitt sykemeldt og ikke kom tilbake før hun skulle slutte. Jeg var forvirret og lei meg og følte at jeg ikke ville greie dagene framover.

Jeg gikk én måned med å mase til kontoret, klaging til lege som måtte sende ny henvisning og klaging til den kommunale psykiatritjenesten (går én dag i uken til behandler i kommunen for å få hjelp til dagligdagse ting som handling osv med tanke på min sosiale fobi) for å få en ny behandler. Jeg hadde da gått én måned uten behandler og hadde mistet all tillit til systemet da min tidligere behandler hadde gitt beskjed om at jeg trenger oppfølging med én gang siden livet var helt bekmørkt.

Så, i midten/slutten av april fikk jeg en ny behandler og jeg har gått dit mer eller mindre ukentlig siden. Problemet er at jeg ikke føler samme tillit til denne personen. Hun er merkelig, veldig spirituell av seg og jeg klarer ikke åpne meg for henne på samme måte. Jeg vet ikke om mangelen på tilliten kommer av tidligere nevnte tillitssviket eller om det er henne jeg ikke føler kjemi med. Jeg stresser hver gang jeg skal gå til henne. Har time i morgen, men allerede er jeg anspent og nervøs.

Vet ikke egentlig hva jeg vil med dette, men trenger å lufte meg. Kanskje noen som har hatt samme problemstilling kan komme med erfaring.

[Gjest aell]

Kanskje du kan du ta opp den manglende kjemien med henne? Selv har jeg hatt en behandler som tok opp i en time at hun opplevde at kjemien gjerne ikke stemte, da hun mente at for best mulig pasientbehandling var det viktig å ha god kjemi. Hun merket rett og slett at jeg slet litt med å ha tillit til henne, noe som gjorde det vanskelig for meg å åpne meg. Jeg sluttet derfor hos denne behandleren, fordi kjemien ikke stemte. Jeg likte henne som person, og hun fortalte at hun egentlig opplevde meg som interessant, men vi klarte aldri å samarbeide godt nok. Jeg fikk derfor en ny behandler. Jeg har tidligere også bedt om å bytte behandler, noe jeg fikk. Noe som også kan være et alternativ for deg å gjøre. 

[AnonymBruker]

Om du ikke føler noe kjemi og ikke kjenner at du har noen framgang så syns jeg du skal bytte behandler. Det er jo ikke alle man har kjemi med og litt avhengig av hvor man er psykisk så er det viktigere at man går til noen som man stoler på tenker jeg.

Det sagt så går jeg til en behandler nå som jeg ikke stoler helt på, ikke har full tillit til og heller ikke har helt kjemi med og det fungerer helt greit nå etter snart 1 år med denne behandleren. Om jeg skulle beskrevet behandleren min med ett ord så hadde det blitt «bulldoser» og det i negativ forstand. Den forrige behandleren min var i den andre enden av skalaen og hun var god å snakke med og jeg hadde full tillit til henne, men det kom til ett punkt etterhvert der jeg ikke hadde noen framgang hos henne mer fordi hun var for «medgjørlig» og klarte ikke å få tak i de underliggende problemene mine selv om jeg forsiktig var innom de temaene selv. Behandleren jeg har nå kan provosere meg noe helt sykt og jeg føler ofte at hun går over streken i forhold til hva jeg syns er greit, men jeg har hatt mye større framgang hos henne enn jeg noensinne hadde hos min forrige behandler. Og jeg tenker jo at det å bli utfordret på ting man syns er vanskelig kan føre til en framgang i den psykiske helsen. Jeg syns for eksempel at det er vanskelig å sette grenser og si fra når behandleren min går over streken og det er jo noe jeg blir kraftig utfordret på nå, og når jeg nå har blitt litt flinkere til å sette grenser i møtet med behandleren min så blir det også lettere å sette grenser ellers i livet. Jeg hadde definitivt foretrukket den forrige behandleren min altså, men samtidig så tror jeg at den behandleren jeg har nå er såpass bra for meg at jeg har slått fra meg tanken om å bytte behandler selv om det var nære på for ett halvt år siden.

Så selv om du syns det er vanskelig å gå til denne behandleren så kan det jo hende det kommer noe godt ut av å utfordre deg selv på dette selv om det er vanskelig?

Anonymkode: 865f5...01a

[Elán]

1 time siden, aell skrev:

Kanskje du kan du ta opp den manglende kjemien med henne? Selv har jeg hatt en behandler som tok opp i en time at hun opplevde at kjemien gjerne ikke stemte, da hun mente at for best mulig pasientbehandling var det viktig å ha god kjemi. Hun merket rett og slett at jeg slet litt med å ha tillit til henne, noe som gjorde det vanskelig for meg å åpne meg. Jeg sluttet derfor hos denne behandleren, fordi kjemien ikke stemte. Jeg likte henne som person, og hun fortalte at hun egentlig opplevde meg som interessant, men vi klarte aldri å samarbeide godt nok. Jeg fikk derfor en ny behandler. Jeg har tidligere også bedt om å bytte behandler, noe jeg fikk. Noe som også kan være et alternativ for deg å gjøre. 

Jeg vet jo det er mulig å ta opp, men jeg synes det er vanskelig. Jeg er fryktelig konfliktsky av meg, så tanken på å ta opp temaet er veldig tung. Og så er et annet tema at det kan ta lang tid igjen før jeg får en ny behandler, og det er noe annet jeg frykter i den tilstanden jeg er i akkurat nå.

 

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke føler noe kjemi og ikke kjenner at du har noen framgang så syns jeg du skal bytte behandler. Det er jo ikke alle man har kjemi med og litt avhengig av hvor man er psykisk så er det viktigere at man går til noen som man stoler på tenker jeg.

Det sagt så går jeg til en behandler nå som jeg ikke stoler helt på, ikke har full tillit til og heller ikke har helt kjemi med og det fungerer helt greit nå etter snart 1 år med denne behandleren. Om jeg skulle beskrevet behandleren min med ett ord så hadde det blitt «bulldoser» og det i negativ forstand. Den forrige behandleren min var i den andre enden av skalaen og hun var god å snakke med og jeg hadde full tillit til henne, men det kom til ett punkt etterhvert der jeg ikke hadde noen framgang hos henne mer fordi hun var for «medgjørlig» og klarte ikke å få tak i de underliggende problemene mine selv om jeg forsiktig var innom de temaene selv. Behandleren jeg har nå kan provosere meg noe helt sykt og jeg føler ofte at hun går over streken i forhold til hva jeg syns er greit, men jeg har hatt mye større framgang hos henne enn jeg noensinne hadde hos min forrige behandler. Og jeg tenker jo at det å bli utfordret på ting man syns er vanskelig kan føre til en framgang i den psykiske helsen. Jeg syns for eksempel at det er vanskelig å sette grenser og si fra når behandleren min går over streken og det er jo noe jeg blir kraftig utfordret på nå, og når jeg nå har blitt litt flinkere til å sette grenser i møtet med behandleren min så blir det også lettere å sette grenser ellers i livet. Jeg hadde definitivt foretrukket den forrige behandleren min altså, men samtidig så tror jeg at den behandleren jeg har nå er såpass bra for meg at jeg har slått fra meg tanken om å bytte behandler selv om det var nære på for ett halvt år siden.

Så selv om du syns det er vanskelig å gå til denne behandleren så kan det jo hende det kommer noe godt ut av å utfordre deg selv på dette selv om det er vanskelig?

Anonymkode: 865f5...01a

Takk for at du deler din erfaring. Det kan jo være at hun er bra for meg senere, men jeg sliter med å åpne meg. Om det er fordi kjemien og tilliten mangler, eller om det er fordi hun er ny og annerledes i forhold til min forrige behandler, vet jeg ikke. Kanskje jeg skal gi det en liten sjanse. Har jo ikke gått til henne lenge, så det kan jo hende hun kan være bra for meg over tid.

[AnonymBruker]

1 time siden, Elán skrev:

Jeg vet jo det er mulig å ta opp, men jeg synes det er vanskelig. Jeg er fryktelig konfliktsky av meg, så tanken på å ta opp temaet er veldig tung. Og så er et annet tema at det kan ta lang tid igjen før jeg får en ny behandler, og det er noe annet jeg frykter i den tilstanden jeg er i akkurat nå.

 

Takk for at du deler din erfaring. Det kan jo være at hun er bra for meg senere, men jeg sliter med å åpne meg. Om det er fordi kjemien og tilliten mangler, eller om det er fordi hun er ny og annerledes i forhold til min forrige behandler, vet jeg ikke. Kanskje jeg skal gi det en liten sjanse. Har jo ikke gått til henne lenge, så det kan jo hende hun kan være bra for meg over tid.

Det var egentlig det jeg prøvde å få fram, at det er ikke nødvendigvis sånn at det er mest riktig for deg å beholde den behandleren du har her og nå, men at det ikke nødvendigvis er så dumt å fortsette hos en behandler som er som min nåværende behandler. Du må nesten kjenne på det selv hva som er best for deg her og nå, og bytte om det er det som kjennes best ut for deg selv. Jeg brukte endel tid på å snakke med fastlegen min om det å bytte behandler og hva jeg syns er vanskelig med behandleren min da det stod på som verst, men fastlegen min mente jeg burde fortsette hos denne behandleren og siden hennes mening veier tungt for meg så valgte jeg å ikke bytte der og da og heller prøve en stund til. Har du prøvd å lufte dette med fastlegen din? Hva sier hun/han?

Anonymkode: 865f5...01a

[Elán]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var egentlig det jeg prøvde å få fram, at det er ikke nødvendigvis sånn at det er mest riktig for deg å beholde den behandleren du har her og nå, men at det ikke nødvendigvis er så dumt å fortsette hos en behandler som er som min nåværende behandler. Du må nesten kjenne på det selv hva som er best for deg her og nå, og bytte om det er det som kjennes best ut for deg selv. Jeg brukte endel tid på å snakke med fastlegen min om det å bytte behandler og hva jeg syns er vanskelig med behandleren min da det stod på som verst, men fastlegen min mente jeg burde fortsette hos denne behandleren og siden hennes mening veier tungt for meg så valgte jeg å ikke bytte der og da og heller prøve en stund til. Har du prøvd å lufte dette med fastlegen din? Hva sier hun/han?

Anonymkode: 865f5...01a

Har ikke snakket om å bytte behandler med min fastlege, men hun vet at det var turbulent for meg i perioden mens hele bytteopplegget pågikk. Jeg fortsetter en stund til, så får jeg se om noen uker.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Elán skrev:

Har ikke snakket om å bytte behandler med min fastlege, men hun vet at det var turbulent for meg i perioden mens hele bytteopplegget pågikk. Jeg fortsetter en stund til, så får jeg se om noen uker.

Håper at det ordner seg for deg😊 

 

Anonymkode: 865f5...01a