Jenta mi sliter med venner 😔

[AnonymBruker]

Har ei jente på fem år som jeg føler sliter litt sosialt. Hun får venner, de leker fint sammen, helt til hun blir utfaset.. dette har hittil skjedd med ca 3-4 jentegrupper. Da er det gjerne en annen jente som er mer interessant, og som sier enten verbalt eller nonverbalt at hun ikke får bli med.. jeg føler at bhg ikke tar det seriøst. Jeg er skikkelig bekymret for jenta mi, og forstår ikke hvorfor dette skjer?

Anonymkode: cb0e5...bcd

[AnonymBruker]

Det er ikke greit at barn fryses ut, så om dette er noe som skjer jevnlig bør du såklart snakke med barnehagen.

Jeg har dog lyst til å stille deg litt spørsmål: på hvilken måte opplever hun seg fryst ut? Du sier det skjer i flere gjenger og flere barn gjør det samme. 

Jeg har barn i samme alder og min erfaring er at voksne i barnehage idag er veldig flink til å skape inkludering mellom barna. Det kan såklart være ulikt fra barnehage til barnehage, men før du møter barnehagen med «anklager» kan det være greit å forsøke å se om det er noe i adferden til datteren din som gjør at dette skjer.?

- Til en viss grad så er også ekskludering ikke så uvanlig, men som voksne skal man selvsagt korrigere det. Jeg tror dog det også er litt viktig å ikke nødvendigvis lage en «stor sak» utav det, da kan barnet bli veldig var på dette selv, og tolke ting som ekskludering, når det ikke nødvendigvis er det. Jeg har sett småbarn som ikke får bestemme leken, eller dominere over andre, tolke det som avvisning. De blir snurt fordi Anna og Trine ville ikke leke med dukker men i sandkassa, og da føler de seg utenfor. Faktum er jo at de er velkommen til å leke med, men de kan ikke diktere hva alle skal gjøre til enhver tid. 

Her synes jeg mange foreldre er for dårlige til å være kritiske til egne barn. De synes synd på barnet sitt/gir trøst og oppfordrer alle til å leke sammen, underforstått at det er de to andre som må «bøye seg» for den som blir «offer» via å ikke få bestemme. Det bør man passe seg for..

Anonymkode: e24c4...5c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ei jente på fem år som jeg føler sliter litt sosialt. Hun får venner, de leker fint sammen, helt til hun blir utfaset.. dette har hittil skjedd med ca 3-4 jentegrupper. Da er det gjerne en annen jente som er mer interessant, og som sier enten verbalt eller nonverbalt at hun ikke får bli med.. jeg føler at bhg ikke tar det seriøst. Jeg er skikkelig bekymret for jenta mi, og forstår ikke hvorfor dette skjer?

Anonymkode: cb0e5...bcd

Hva kan grunnen være? Dette må du ta opp med barnehagen. De skal følge med på den sosiale biten å inkludere alle i lek. 

Anonymkode: ddcc5...4da

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke greit at barn fryses ut, så om dette er noe som skjer jevnlig bør du såklart snakke med barnehagen.

Jeg har dog lyst til å stille deg litt spørsmål: på hvilken måte opplever hun seg fryst ut? Du sier det skjer i flere gjenger og flere barn gjør det samme. 

Jeg har barn i samme alder og min erfaring er at voksne i barnehage idag er veldig flink til å skape inkludering mellom barna. Det kan såklart være ulikt fra barnehage til barnehage, men før du møter barnehagen med «anklager» kan det være greit å forsøke å se om det er noe i adferden til datteren din som gjør at dette skjer.?

- Til en viss grad så er også ekskludering ikke så uvanlig, men som voksne skal man selvsagt korrigere det. Jeg tror dog det også er litt viktig å ikke nødvendigvis lage en «stor sak» utav det, da kan barnet bli veldig var på dette selv, og tolke ting som ekskludering, når det ikke nødvendigvis er det. Jeg har sett småbarn som ikke får bestemme leken, eller dominere over andre, tolke det som avvisning. De blir snurt fordi Anna og Trine ville ikke leke med dukker men i sandkassa, og da føler de seg utenfor. Faktum er jo at de er velkommen til å leke med, men de kan ikke diktere hva alle skal gjøre til enhver tid. 

Her synes jeg mange foreldre er for dårlige til å være kritiske til egne barn. De synes synd på barnet sitt/gir trøst og oppfordrer alle til å leke sammen, underforstått at det er de to andre som må «bøye seg» for den som blir «offer» via å ikke få bestemme. Det bør man passe seg for..

Anonymkode: e24c4...5c1

Veldig sant! Jeg har en på 4,5 år som sliter med akkurat dette. Han klager over at han ikke har hatt noen å leke med, og er synes at dette er veldig sårt.  Men så viser det seg at det egentlig bare dreier seg om at det ikke var noen som ville bli med på akkurat det han ville leke. Så istedet for å bli med på en annen lek, pusler han på med sitt alene, og føler seg avvist. 

Vi jobber med at han må godta å bli med på de andres lek av og til - gi og ta litt - men det er ikke alltid så lett å forstå. 

Anonymkode: 29729...85f

[Eneri]

Har hun full plass i barnehagen? Min jente hadde redusert plass fordi far jobbet turnus og jeg jobbet 90%, vi trengte bare 40% plass med 1dag den ene uka og 3 dager neste. Da ble hun litt utenfor i lek som de andre jentene lekte videre på fra dag til dag. Vi økte derfor til 60% plass, da ble det bedre. Viktig også at barnet er i barnehagen fra morgenen av, altså ikke kommer fex kl ti når det meste av lek er i gang. 

Få barnehagen til å observere mer og gi deg konstruktiv tilbakemelding. Noen barn er også veldig váre for ord og ansiktsuttrykk, og kan feilaktig føle seg avvist eller bli såret uten at det er intensjonen. 

Fint at du følger sånn med og hjelper jenta di. 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i mange barnehager. Det jeg har sett er at det noen ganger er barn som faller utenfor lekegruppene, selv om at det ikke egentlig foreligger noen synlige årsak til det. Barnet kan f.eks. ha svært gode kommunikasjonsevner, forstå sosiale koder, osv. men fortsatt falle litt "mellom". Det er selvfølgelig trist, men det er ikke uvanlig. I 5-års-alderen kan det være tilstrekkelig at noen andre jenter bare er mer vant til å være sammen, og at de ikke utvider lekegruppen naturlig for barnet ditt.

Barn er svært selektive over hvem de vil leke med. Det bunner ikke i rasisme eller mobbing med overlegg, men det er bare en vanlig ting som barn gjør naturlig og automatisk. Dette pleier som regel å gå over i barnehagen - på skolen blir det gradvis mye bedre. Barn flokker seg jo selvfølgelig også sammen på skolen, da ofte basert på hvem som er mest lik (gjerne samme interesser, sosial modenhet, osv.), men barn på skolen er mye flinkere til å også inkludere de som står utenfor. På skoler jeg har jobbet har jeg sett tendensen til at barn helt ned til 1.klassen er svært flink å oppdage ensomhet, og å inkludere de elevene som sitter alene/leker alene. Lærere og SFO legger jo også til rette for at barna skal oppdage det, lærer de om mobbing og fokusere på at ALLE skal ha noen å leke med.

Siden dette er det siste året i barnehagen for jenta di, tenker jeg at du ikke trenger å bekymre deg nevneverdig. Du kan ta en prat med ped.leder og si at du ønsker litt mer fokus på det, om du er usikker. Ellers så trenger du ikke bekymre deg over om dette kommer til å skje på skolen også, mest trolig vil det ikke skje.

Anonymkode: f56e0...0b1