Stebarn og ferie - hvem bestemmer?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Sette en standard»..? Så det er en prinsippsak ?

 

Anonymkode: be848...fca

Ja, på en måte. Altså at barna ikke får velge bort noen av foreldrene sine. Jeg lar ikke mine barn velge bort far. Vi har satt en standard på at barna skal være både med far og med meg. Vi har også bestemt at familiebesøk hos slektninger skal de være med på. Familie er viktig og selv om mine (15 og 13 år) ikke mener det er like viktig vil det bety mye for dem i fremtiden å ha god relasjon til begge foreldre og øvrig familie/slekt. Det er vår standard. 

Anonymkode: 15e20...ea3

[RoH]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bli hørt og å få bestemme er ikke det samme

Anonymkode: 15e20...ea3

Å bli hørt betyr i de termer det her er ment som at det skal tas hensyn til hva barnet ønsker. Det skal tungtveiende grunnet til at barns ønsker ved samvær ikke skal legges til grunn.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, på en måte. Altså at barna ikke får velge bort noen av foreldrene sine. Jeg lar ikke mine barn velge bort far. Vi har satt en standard på at barna skal være både med far og med meg. Vi har også bestemt at familiebesøk hos slektninger skal de være med på. Familie er viktig og selv om mine (15 og 13 år) ikke mener det er like viktig vil det bety mye for dem i fremtiden å ha god relasjon til begge foreldre og øvrig familie/slekt. Det er vår standard. 

Anonymkode: 15e20...ea3

Hva med en standard om å inkludere barna og la de bli hørt? 

- Jeg skjønner at man ikke skal «velge bort» den ene foreldren, men synes innleggene dine fremstår veldig bastant. Om barna ønsker å være hos deg og ikke far, får de da i det minste være litt mer hos deg enn hos far? Eksempelvis at de er en uke hos far istedenfor tre?

Jeg er også enig i at familie er viktig, men må man tilbringe større deler av ferien med familien (om man ikke vil) - for å danne gode familierelasjoner..? Bare spør.. 

Anonymkode: be848...fca

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med en standard om å inkludere barna og la de bli hørt? 

- Jeg skjønner at man ikke skal «velge bort» den ene foreldren, men synes innleggene dine fremstår veldig bastant. Om barna ønsker å være hos deg og ikke far, får de da i det minste være litt mer hos deg enn hos far? Eksempelvis at de er en uke hos far istedenfor tre?

Jeg er også enig i at familie er viktig, men må man tilbringe større deler av ferien med familien (om man ikke vil) - for å danne gode familierelasjoner..? Bare spør.. 

Anonymkode: be848...fca

De fleste tenåringer syns at familiebesøk er traurig, men kjekt etterhvert. Jeg var også slik;) 

Ferien er 4 uker hos meg og 4 uker med far. Det er ikke aktuelt at de får velge bort 2/3 uker hos far. Vi foreldre bestemmer og så håper, og tror jeg, at de som voksen vil takke oss for at vi ikke tillot at de valgte bort ferie med far - selv om majoriteten her inne mener det er helt ok og innafor

Anonymkode: 15e20...ea3

[AnonymBruker]

Har dere ikke uansett 2 uker sammenhengende ferie med gutten? 

 

Anonymkode: 953f2...96d

[Hulderen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tenåringer syns at familiebesøk er traurig, men kjekt etterhvert. Jeg var også slik;) 

Ferien er 4 uker hos meg og 4 uker med far. Det er ikke aktuelt at de får velge bort 2/3 uker hos far. Vi foreldre bestemmer og så håper, og tror jeg, at de som voksen vil takke oss for at vi ikke tillot at de valgte bort ferie med far - selv om majoriteten her inne mener det er helt ok og innafor

Anonymkode: 15e20...ea3

Hvis barna dine mistrives hos sin far, hvorfor skal de da som voksne takke deg for dårlige barndomsminner?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hulderen skrev:

Hvis barna dine mistrives hos sin far, hvorfor skal de da som voksne takke deg for dårlige barndomsminner?

De mistrives ikke. De vil, som tenåringer flest, velge det som til enhver tid er mest gøy 

Anonymkode: 15e20...ea3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tenåringer syns at familiebesøk er traurig, men kjekt etterhvert. Jeg var også slik;) 

Ferien er 4 uker hos meg og 4 uker med far. Det er ikke aktuelt at de får velge bort 2/3 uker hos far. Vi foreldre bestemmer og så håper, og tror jeg, at de som voksen vil takke oss for at vi ikke tillot at de valgte bort ferie med far - selv om majoriteten her inne mener det er helt ok og innafor

Anonymkode: 15e20...ea3

Det blir veldig overdramatiserende å si at barnet «velger bort far» fordi det ønsker å ha mesteparten av ferieukene sine hos deg. En fjortenåring er i en fase i livet hvor venner betyr utrolig mye. Det kan godt være at en viktig vennegjeng, sosiale sammenkomster osv, skjer i nabolaget rundt deg. Som barna gjemte vil delta på. Men det skal de nektes og de SKAL være hos far! Basta bom! Det høres utrolig lite inkluderende og.. ærlig talt.. omsorgsfullt ut.. Jeg har vært gjennom dette selv og har ingen «takk» til min overkjørende mor, med null innsikt eller interesse i hva som var viktig for meg og mitt liv.

Kommunikasjonsmessig og relasjonsmessig, tenker jeg det er en veldig lukkende og avvisende måte å forholde seg til en tenåring på. Du gjør det jo veldig tydelig at deres mening og ønsker er fullstendig uinteressant for deg. 

Dette legger opp til tenåringer som ikke snakker eller åpner seg for foreldrene om hva som foregår i deres liv. De vet jo at de ikke blir respektert, så hvorfor i det hele tatt gidde..? 

Jeg har aldri vært takknemlig til min mor for at jeg ikke fikk avgjøre selv, når jeg faktisk var mer enn stor nok til å ha preferanser og ønsker, og også forstå hva jeg «valgte bort».

 

Anonymkode: be848...fca

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir veldig overdramatiserende å si at barnet «velger bort far» fordi det ønsker å ha mesteparten av ferieukene sine hos deg. En fjortenåring er i en fase i livet hvor venner betyr utrolig mye. Det kan godt være at en viktig vennegjeng, sosiale sammenkomster osv, skjer i nabolaget rundt deg. Som barna gjemte vil delta på. Men det skal de nektes og de SKAL være hos far! Basta bom! Det høres utrolig lite inkluderende og.. ærlig talt.. omsorgsfullt ut.. Jeg har vært gjennom dette selv og har ingen «takk» til min overkjørende mor, med null innsikt eller interesse i hva som var viktig for meg og mitt liv.

Kommunikasjonsmessig og relasjonsmessig, tenker jeg det er en veldig lukkende og avvisende måte å forholde seg til en tenåring på. Du gjør det jo veldig tydelig at deres mening og ønsker er fullstendig uinteressant for deg. 

Dette legger opp til tenåringer som ikke snakker eller åpner seg for foreldrene om hva som foregår i deres liv. De vet jo at de ikke blir respektert, så hvorfor i det hele tatt gidde..? 

Jeg har aldri vært takknemlig til min mor for at jeg ikke fikk avgjøre selv, når jeg faktisk var mer enn stor nok til å ha preferanser og ønsker, og også forstå hva jeg «valgte bort».

 

Anonymkode: be848...fca

Det var da voldsomt. 

Far og jeg har bestemt dette sammen😊 Vi vil ikke ha barn som spiller oss ut mot hverandre. Og det er 4 uker ferie med pappa - ikke 2 år på Motivasjonskollektivet. 4 ukers ferie hos far er verken dramatisk eller slemt

Anonymkode: 15e20...ea3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt. 

Far og jeg har bestemt dette sammen😊 Vi vil ikke ha barn som spiller oss ut mot hverandre. Og det er 4 uker ferie med pappa - ikke 2 år på Motivasjonskollektivet. 4 ukers ferie hos far er verken dramatisk eller slemt

Anonymkode: 15e20...ea3

Skjønner ikke hvordan du anser det som å «spille dere mot hverandre» om barna vil ha en uke eller to lengre ferie til den ene eller andre. Trenger ikke ha noe med foreldrene å gjøre engang. Til en fjortenåringen er oddsen stor for at det handler mer om vennegjengen. 

Har du for vane å mistenke barna i å være manipulerende, om de skulle ha egne preferanser og ønsker? 

Anonymkode: be848...fca

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er en god idé at dere kidnapper gutten, ts. Det er litt urovekkende at dere ikke har skjønt det.

Det virker i utgangspunktet opplagt at det er til guttens beste at han som ikke ser faren sin mer enn 26 helger i året, og som savner faren sin, får tilbringe mye av ferien hos far. Jeg skjønner at det blir et savn for moren, men gutten savner faren sin året rundt. 

Eksakt hvorfor moren setter seg på bakbena sier du ikke noe om. Er det sinne mot far som gjør det, eller er det at hun syns det er sårt å tilbringe mye av sommeren uten sønnen sin? Hvor mange uker i sommer er hun egentlig villig til å gi sønnen sin kontakt med faren? 

Anonymkode: e4851...3e7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvordan du anser det som å «spille dere mot hverandre» om barna vil ha en uke eller to lengre ferie til den ene eller andre. Trenger ikke ha noe med foreldrene å gjøre engang. Til en fjortenåringen er oddsen stor for at det handler mer om vennegjengen. 

Har du for vane å mistenke barna i å være manipulerende, om de skulle ha egne preferanser og ønsker? 

Anonymkode: be848...fca

Neida, jeg har ikke det for vane😊 Jeg har for vane at foreldrene, uansett om man er gift, samboer eller skilt, har siste ord. Også når det gjelder ferieplanlegging

Anonymkode: 15e20...ea3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, jeg har ikke det for vane😊 Jeg har for vane at foreldrene, uansett om man er gift, samboer eller skilt, har siste ord. Også når det gjelder ferieplanlegging

Anonymkode: 15e20...ea3

Men dere har jo ikke «siste ord», dere har jo «alle ord». Hva barna ønsker er irrelevant. De er ikke inkludert. Om kun noen år fra nå av kan de begynne å kjøre bil, mange 16-17 åringer flytter og bor i kollektiv/hybel for å starte på vgskole. De er på terskelen til å være myndige, selvstendige mennesker. Da er det litt merkelig at de blir behandlet som små barn hva anngår deres egen ferie..? Jobber de noe i ferien? Det er flott at skilte foreldre samarbeider, men trist at samarbeidet ikke inkluderer å la barna få bestemme litt selv. 

Anonymkode: be848...fca

[RoH]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De mistrives ikke. De vil, som tenåringer flest, velge det som til enhver tid er mest gøy 

Anonymkode: 15e20...ea3

Du må ha en ganske snever oppfatning av hva tenåringer er.

De jeg kjenner, inkl. min nå voksne datter er at de er fantastisk flotte mennesker, de har empati, omsorg, er utforskende osv. Svært ofte har de en mye høyere moral og etikk enn det de fleste av oss voksne har. 

De ønsker og gjøre ting sammen med oss voksne så lenge vi ønsker og delta på felles arenaen. Akkurat nå har jeg besøk av en kjekk gutt på 16, han har kjørt 20 mil på motorsykkel for å være sammen med faren sin, var meningen at han skulle reise hjem i går.. Men etter eget ønske ble han en dag til. Når vi satt ute i går fortalte han litt om dilemmaet han alltid levde under. Når han skulle til far, eller ønsket og være mer sammen med far slengte moren masse dritt om faren, hun ble lei seg osv. Dette til tross for at det faktisk var mor som dumpet far for 12 år siden. Hun er i nytt forhold osv.  

Tenåringer som ikke ønsker kontakt med foreldrene sine har trolig en oppvekst som gjør at de ikke ønsker denne kontakten. 

Det vi som foreldre derimot har klart i de forhold som vi her diskuterer er og rote til det naturlige forholdet barn skulle hatt til sine foreldre, med en mor og en far som oppdro dem i et noenlunde trygt og godt hjem, med klare og enkle regler. 

Vi har gitt dem et liv hvor de faktisk ikke hører hjemme noe sted. Vi har gitt dem et liv hvor de alltid har dårlig samvittighet for at de ikke strekker til for den foreldre de ikke er hos,  at de ikke strekker til på skolen osv. 

 

 

Endret 3. juni 2018 av RoH

[RoH]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, jeg har ikke det for vane😊 Jeg har for vane at foreldrene, uansett om man er gift, samboer eller skilt, har siste ord. Også når det gjelder ferieplanlegging

Anonymkode: 15e20...ea3

Eller at din mening gjelder ? 

[Lycka]

7 timer siden, SesameStreet skrev:

Hva er grunnen til at mor sier nei?

Men ja. Han er stor nok til å bestemme selv.  

Hun sier at det er for lenge å være hos far i strekk.

Far har aldri noen gang fått ha sønnen lenger enn to uker på rad. Kunne skjønne det da han var mindre, men ikke nå når han er såpass gammel.

 

[SesameStreet]

2 minutter siden, Lycka skrev:

Hun sier at det er for lenge å være hos far i strekk.

Far har aldri noen gang fått ha sønnen lenger enn to uker på rad. Kunne skjønne det da han var mindre, men ikke nå når han er såpass gammel.

  

Hun har ingen grunn med andre ord.  Men ja, han er i posisjon der han kan uttale seg og bestemme selv. Moren sin mening i denne saken er ikke relevant, sånn sett.  Selvfølgelig, så bør man snakke med henne og prøve å få til noe for samarbeidet sin skyld, men jeg hadde ikke gitt meg om jeg var dere. 

Endret 3. juni 2018 av SesameStreet

[AnonymBruker]

12 minutter siden, RoH skrev:

Du må ha en ganske snever oppfatning av hva tenåringer er.

De jeg kjenner, inkl. min nå voksne datter er at de er fantastisk flotte mennesker, de har empati, omsorg, er utforskende osv. Svært ofte har de en mye høyere moral og etikk enn det de fleste av oss voksne har. 

De ønsker og gjøre ting sammen med oss voksne så lenge vi ønsker og delta på felles arenaen. Akkurat nå har jeg besøk av en kjekk gutt på 16, han har kjørt 20 mil på motorsykkel for å være sammen med faren sin, var meningen at han skulle reise hjem i går.. Men etter eget ønske ble han en dag til. Når vi satt ute i går fortalte han litt om dilemmaet han alltid levde under. Når han skulle til far, eller ønsket og være mer sammen med far slengte moren masse dritt om faren, hun ble lei seg osv. Dette til tross for at det faktisk var mor som dumpet far for 12 år siden. Hun er i nytt forhold osv.  

Tenåringer som ikke ønsker kontakt med foreldrene sine har trolig en oppvekst som gjør at de ikke ønsker denne kontakten. 

Det vi som foreldre derimot har klart i de forhold som vi her diskuterer er og rote til det naturlige forholdet barn skulle hatt til sine foreldre, med en mor og en far som oppdro dem i et noenlunde trygt og godt hjem, med klare og enkle regler. 

Vi har gitt dem et liv hvor de faktisk ikke hører hjemme noe sted. Vi har gitt dem et liv hvor de alltid har dårlig samvittighet for at de ikke strekker til for den foreldre de ikke er hos,  at de ikke strekker til på skolen osv. 

 

 

Jeg synes dette var et så fint innlegg!

Som skilsmissebarn selv så kan jeg virkelig signere på at man befinner seg i en kunstig situasjon hvor man konstant har dårlig samvittighet for den ene eller den andre. 

Når man er tenåring begynner man også å danne grunnlaget for sitt eget liv og sin egen selvstendighet. Oddsen er stor for at man har planer for sommeren som strekker seg utenfor mor og far. Det er værtfall det naturlige tenker jeg. Om tenåringene ikke kan delta på de planer og arrangement som de ønsker fordi «det er pappa sin uke» så vitner det jo om at det er en form for reversert rolle, hvor barnet må si fra seg «sitt eget liv» for å ta hensyn til foreldren, ut ifra «hvem sin uke det er». Man snakker om at foreldre gir fra seg selvstendighet fordi man tar hensyn til barna, men skilsmissebarn er ofte de som mister store deler av sin selvstendighet grunnet foreldrenes skilsmisse. De har «pappa uke» og «mamma uke» som amputerer deres sosiale liv. Barn som har begge foreldre i ett hjem har ikke denne byrden. De slipper å takke nei til ting som skjer, fordi de skal ta hensyn til «hvem sin uke det er».

At skilsmisse foreldre ikke ser dette selv er utrolig trist. 

Anonymkode: be848...fca

[Kattugla]

Synes det er helt merkelig og sitter igjen med inntrykket at en del foreldre ser mer på barna som eiendeler, enn individer med egne behov og ønsker. Selvfølgelig skal så store barn ha medbestemmelsesrett, de er jo snart voksne! Jeg synes det er egoistisk av mor å ikke unne gutten dette. At ts sin stesønn ønsker en sommerjobb er dessuten et klart tegn på at han er en moden gutt som er klar for å ta mer ansvar for eget liv og det er synd hvis mor stikker kjepper i hjulene. 

[Lycka]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er en god idé at dere kidnapper gutten, ts. Det er litt urovekkende at dere ikke har skjønt det.

Det virker i utgangspunktet opplagt at det er til guttens beste at han som ikke ser faren sin mer enn 26 helger i året, og som savner faren sin, får tilbringe mye av ferien hos far. Jeg skjønner at det blir et savn for moren, men gutten savner faren sin året rundt. 

Eksakt hvorfor moren setter seg på bakbena sier du ikke noe om. Er det sinne mot far som gjør det, eller er det at hun syns det er sårt å tilbringe mye av sommeren uten sønnen sin? Hvor mange uker i sommer er hun egentlig villig til å gi sønnen sin kontakt med faren? 

Anonymkode: e4851...3e7

Selvfølgelig skal vi ikke kidnappe gutten. Beklager hvis det fremsto sånn. Far ringer fk i morgen og så får vi se om det er noe hjelp å få der.

Mor mener at 4 uker i strekk hos far er for lenge. Det er nok både såre følelser og sinne mot får inni bildet. Tror hun straffer far, men går jo egentlig mest utover sønnen. Det er dessverre ikke første gang.

Hun er villig til å gi far to uker sammenhengende. Sånn har det vært hver eneste sommer i ti år.