Folk som er sjefer

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så ofte veldig spesielle folk som blir sjefer? Veldig stor andel av de jeg har hatt som sjef virker rett og slett ikke helt gode i hodet.

Noen som har forklaringer eller teorier på hvorfor det er slik?

Anonymkode: 21622...e43

[Peaches]

Alle mine sjefer har vært hyggelige folk?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Peaches skrev:

Alle mine sjefer har vært hyggelige folk?

Hvilken bransje jobber du i?

Anonymkode: 21622...e43

[herremann]

Just now, AnonymBruker said:

Hvilken bransje jobber du i?

Anonymkode: 21622...e43

Hvilken bransje jobber DU i?

Å være daglig leder er ingen lett jobb. Jeg er selv daglig leder i dagligvaren. Krever en viss type person for å kunne utføre og bli værende i jobben.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, herremann skrev:

Hvilken bransje jobber DU i?

Å være daglig leder er ingen lett jobb. Jeg er selv daglig leder i dagligvaren. Krever en viss type person for å kunne utføre og bli værende i jobben.

Bygg og salg til teknisk industri.

Mulig det ikke er lett å være leder, men kan ikke da skjønne at det da kan lønne seg å ansette folk som ikke er helt i vater.

Eller er det at mange ikke takler å ha makt?

Ser det blant naboer som er sjef også (i helt andre bransjer). De behandler andre mennesker dårlig og gjør så mye rart at man virkelig begynner å lure.

Anonymkode: 21622...e43

[AnonymBruker]

Jeg er litt sjefsperson, men har ikke klart å lande noen sjefsjobber enda. Det er utrolig frustrerende, for jeg vet jeg ville gjort en bra jobb. Akkurat nå føles det litt som åha en jobb jeg overkvalifisert til. Blir kjedelig i lengden, men håper det skal løse seg snart.

Sjefer er bare vanliog folk, men med litt andre egenskaper. Personlighetsmessig er de som alle andre grupper, noen er dårlig faglig andre er bare duster.

Anonymkode: ead24...3a4

[AnonymBruker]

Fordi vi har utslitte nerver pga ubrukelige ansatte. 

Anonymkode: f1156...827

[Isambard]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så ofte veldig spesielle folk som blir sjefer? Veldig stor andel av de jeg har hatt som sjef virker rett og slett ikke helt gode i hodet.

Noen som har forklaringer eller teorier på hvorfor det er slik?

Anonymkode: 21622...e43

1. Ting ser annerledes ut fra toppen. Eksempel fra virkeligheten: A påpeker at han tjener 100 000 mindre enn en kollega med samme kvalifikasjon, men sjefen må si nei. Styret har sagt nei til lønnsøkning bortsett fra visse nøkkelpersoner. Den er tung å forklare til de ansatte... Man skal ikke skylde på styret. 

2. De som tiltrekkes og trives i sjefsjobber er ikke veldig sensitive. Veldig sensitive folk takler ikke å være sjef i lengden, med kryss-konflikter. Det betyr også at psykopater og bøller er overrepresentert i sjefsjobber. 

[Peaches]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken bransje jobber du i?

Anonymkode: 21622...e43

Helse.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så ofte veldig spesielle folk som blir sjefer? Veldig stor andel av de jeg har hatt som sjef virker rett og slett ikke helt gode i hodet.

Noen som har forklaringer eller teorier på hvorfor det er slik?

Anonymkode: 21622...e43

Jeg har en forklaring og det er nok ikke mange som liker den forklaringen. Men min og jeg har hatt rundt 5-10 sjefer, er at de fleste som blir sjef blir sjef fordi de har et kontrollbehov på arbeidsplassen til å få bestemme hvordan ting skal være. De klarer rett og slett ikke å bli sjefet over.

Det andre jeg har merket er at folk som er udugelige som fagpersonell gjerne blir sparket oppover i systemet til sjefsjobber der de kan gjøre minst mulig skade rente faglig sett. Da blir arbeidsoppgaver rutiner som f.eks. innleie av vakter, timelister, sitte på møter og drikke kaffe og skrive under mange papirer. Er de ekstra dårlige kan man få delegert deres oppgaver så de får gjort minst mulig skade

Anonymkode: c85de...5ea

[linsejesus]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det andre jeg har merket er at folk som er udugelige som fagpersonell gjerne blir sparket oppover i systemet til sjefsjobber der de kan gjøre minst mulig skade rente faglig sett.

Anonymkode: c85de...5ea

Dette tror jeg dessverre ikke er helt uvanlig, jeg har i alle fall sett det i helsevesenet og det offentlige. Det er så vanskelig å gi folk sparken eller en dårligere stilling at siste utvei er å gjøre dem til ledere. Jeg tenker at fagforeningene kanskje har fått litt for mye makt på det området.

[AnonymBruker]

Jeg er sjef og jeg tror ikke det er noe med meg annet enn at jeg er viljesterk, hardtarbeidende og ambisiøs. Man blir flink til å ikke ta seg nær av ting og legge dem bak seg som sjef, og selvsagt til å sile ut hva som er viktig og ikke. Noen her hadde en teori om at ledere er mennesker med stort kontrollbehov, men det tror jeg ikke stemmer, i alle fall ikke for gode sjefer. Vi er nemlig flinke til å delegere oppgaver. Vi vet at det må finnes en stor grad av tillit mellom leder og de ansatte for at ting skal fungere godt, og vi vet at tillit er nødvendig for å få folk til å blomstre og få brukt sitt fulle potensiale.

Anonymkode: 1b573...a84

[AnonymBruker]

Kommer helt an på om de er toersjef.

Anonymkode: 8ddbc...ec3

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet at det må finnes en stor grad av tillit mellom leder og de ansatte for at ting skal fungere godt, og vi vet at tillit er nødvendig for å få folk til å blomstre og få brukt sitt fulle potensiale.

Anonymkode: 1b573...a84

Det er akkurat dette flertallet av de sjefene jeg har hatt ikke har skjønt.

Det eneste jeg har vært sikker på der jeg har jobbet, er at jeg aldri kan stole på en sjef.

Anonymkode: 21622...e43

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en forklaring og det er nok ikke mange som liker den forklaringen. Men min og jeg har hatt rundt 5-10 sjefer, er at de fleste som blir sjef blir sjef fordi de har et kontrollbehov på arbeidsplassen til å få bestemme hvordan ting skal være. De klarer rett og slett ikke å bli sjefet over.

Det andre jeg har merket er at folk som er udugelige som fagpersonell gjerne blir sparket oppover i systemet til sjefsjobber der de kan gjøre minst mulig skade rente faglig sett. Da blir arbeidsoppgaver rutiner som f.eks. innleie av vakter, timelister, sitte på møter og drikke kaffe og skrive under mange papirer. Er de ekstra dårlige kan man få delegert deres oppgaver så de får gjort minst mulig skade

Anonymkode: c85de...5ea

Jeg skjønner godt at du er misunnelig på sjefene hvis du tror dette er det de har av arbeidsoppgaver 🙄   

Anonymkode: b5fa5...613

[AnonymBruker]

På 2.6.2018 den 11.12, AnonymBruker skrev:

Jeg er sjef og jeg tror ikke det er noe med meg annet enn at jeg er viljesterk, hardtarbeidende og ambisiøs. Man blir flink til å ikke ta seg nær av ting og legge dem bak seg som sjef, og selvsagt til å sile ut hva som er viktig og ikke. Noen her hadde en teori om at ledere er mennesker med stort kontrollbehov, men det tror jeg ikke stemmer, i alle fall ikke for gode sjefer. Vi er nemlig flinke til å delegere oppgaver. Vi vet at det må finnes en stor grad av tillit mellom leder og de ansatte for at ting skal fungere godt, og vi vet at tillit er nødvendig for å få folk til å blomstre og få brukt sitt fulle potensiale.

Anonymkode: 1b573...a84

Tror du kan stryke ordet «vi».

Mange har en kontrollerende sjef som ikke viser de ansatte tillit.

Anonymkode: 4b7b3...e8e

[AnonymBruker]

Det er et fenomen som heter "The Peter Principle", der folk blir promotert basert på hvordan presterte i sin tidligere stilling. 

Dette kan jo virke ganske naturlig? Men det blir stipulert at folk eventuelt blir promotert til en stilling de ikke har kompetanse til, og da ender opp med å gjøre en dårlig jobb. 

Et perfekt eksempel på dette er salgsfolk. Det at du er en ekstremt god selger, sier ingenting om hvordan du er i stand til å lede folk. Og i de fleste salgyrker, så blir man promotert på ansiennitet eller resultat. (Min erfaring, da) 

Videre kan det hende at sjefene selv ikke er så gode leder, og ikke vet hva de skal se etter når de skal promotere folk. Mange sjefer og grunnleggere hadde rett og slett en god ide, eller så et tomrom i markedet, og fylte det - Uten å nødvendigvis noen gang ha ledet folk før. Det kan føles naturlig at en burde promotere dem som jobber hardest, er lengst på jobb, og viser best resultater - Selv om det faktisk kan være feil. 

Anonymkode: 8cfa4...7c1

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig aldri helt taklet folk som er sjefer. Jobber selv innen for helse. Opplever at kollegaer som Blir ledere forandrer seg. Blir raskt sosialisert inn i rollen. Mellomledere ser oppover, ikke nedover. 

Mange mister kontakten med faget sitt. Blir klatremus.....

Anonymkode: 07ffa...36c

[AnonymBruker]

Jeg jobber innenfor helse, og kunne ikke vært mer heldig med min sjef. Hun er fantastisk. 

Anonymkode: 0f32d...889

[Gjest O.G.]

På 2.6.2018 den 9.29, Isambard skrev:

1. Ting ser annerledes ut fra toppen. Eksempel fra virkeligheten: A påpeker at han tjener 100 000 mindre enn en kollega med samme kvalifikasjon, men sjefen må si nei. Styret har sagt nei til lønnsøkning bortsett fra visse nøkkelpersoner. Den er tung å forklare til de ansatte... Man skal ikke skylde på styret. 

 

Og har man lederegenskaper og vil ikke bare sjefe, så tar man den støyten selv, siden man ikke kan nevne styret.

På 2.6.2018 den 9.29, Isambard skrev:

 

2. De som tiltrekkes og trives i sjefsjobber er ikke veldig sensitive. Veldig sensitive folk takler ikke å være sjef i lengden, med kryss-konflikter. Det betyr også at psykopater og bøller er overrepresentert i sjefsjobber. 

Dette.