Gå til innhold

Overgriperen dukket opp på instagram


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Når jeg var rundt 15 år ble jeg presset til sex/voldtatt av en mann som var over dobbelt så gammel som meg. Jeg turte aldri fortelle noen om dette og opplevde i voksen alder og møte veggen skikkelig. Nå er jeg 36 år gammel og har gått i terapi i snart 8 år. Har fått diagnosen PTSD pluss en personlighetsforstyrrelse pga denne hendelsen. 

Endelig begynte ting og gå litt bedre og jeg har hatt det ganske greit med kjæreste, hund, katt og leilighet. Lever et ganske fint A4 liv og jobber litt i en liten butikk etter å ha vært på AAP i flere år pga angst etter denne hendelsen. 

Her for et par dager siden får jeg et varsel på instagram fra en jeg ikke kjenner. Har en liten profil hvor jeg stort sett legger ut naturbilder og er ikke veldig aktiv. Bildet som var likt var lagt ut for flere år siden og er et av de eneste bildene hvor jeg selv er med. Hvem tror dere det var? Jo denne mannen! Har ikke hørt eller sett noe til han på nesten 20 år og så dukker han opp slik ut av det blå!

Jeg merket med en gang at jeg ble kvalm og uvell og løp rett på do for å spy. Alt kom kastende tilbake på meg og jeg har vært fullstendig ute å kjøre siden. Ligger i en krøll på sofaen og orker ingenting. Mannen min skjønner så klart ingenting og jeg klarer ikke å fortelle han om årsaken.... Redd han vil bli fullstendig rasende på denne personen.

Jeg trudde jeg hadde bearbeidet dette så godt det kan bearbeides! Ååååå trenger bare noen trøstende ord som forteller meg at dette vil gå over..... 😢

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg spiser familiemiddag med min overgriper hver jul. Det går faktisk over. 

Blokker ham på insta! 

Anonymkode: 5a8e2...844

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du må skjule profilen din!

Anonymkode: 27ce7...fe2

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Ikke la han styre deg, enten kom han borti en knapp eller så vil han ødelegge mer. 

Anonymkode: 27ce7...fe2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spiser familiemiddag med min overgriper hver jul. Det går faktisk over. 

Blokker ham på insta! 

Anonymkode: 5a8e2...844

Du kan ikke bestemme at dette er noe som skal gå over. Jeg er lei for at du har blitt utsatt for overgrep, men folk reagerer forskjellig. Noen sliter med store traumer resten av livet, andre orker ikke livet og gjør slutt på det hele. Ikke skriv at det går over. 

Anonymkode: 4e380...cba

  • Liker 24
AnonymBruker
Skrevet

Fortell det til mannen din. Du behøver støtte. Ikke la dritten fra fortiden ødelegge deg og det du har nå.

Anonymkode: f48ed...50b

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke bestemme at dette er noe som skal gå over. Jeg er lei for at du har blitt utsatt for overgrep, men folk reagerer forskjellig. Noen sliter med store traumer resten av livet, andre orker ikke livet og gjør slutt på det hele. Ikke skriv at det går over. 

Anonymkode: 4e380...cba

Nå var det vel dette TS vil høre?

Sitat

 Ååååå trenger bare noen trøstende ord som forteller meg at dette vil gå over.....

 

Anonymkode: 1af7c...df9

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan ikke bestemme at dette er noe som skal gå over. Jeg er lei for at du har blitt utsatt for overgrep, men folk reagerer forskjellig. Noen sliter med store traumer resten av livet, andre orker ikke livet og gjør slutt på det hele. Ikke skriv at det går over. 

Anonymkode: 4e380...cba

Ts ville høre noen si at det går over. 

Anonymkode: 5a8e2...844

AnonymBruker
Skrevet

TS her.

Takk for svar alle sammen!

Jeg har ikke lyst til å skjule profilen min, for det er jo bare han jeg har et problem med... Å blokkere han har jeg tenkt på, men da vil han jo oppdage at jeg har sett det 😥 Huff jeg overtenker sikkert dette altfor mye! Jeg trodde bare han var vekk for godt! Og så dukket han plutselig opp igjen....

Jeg vet at jeg burde fortelle dette til mannen min, men når jeg fortalte om det i første omgang ble han så rasende forbanna (ikke på meg altså) at jeg ikke turte å si at jeg viste navnet på fyren... Er faktisk redd for at han vil oppsøke denne fyren dersom han får greie på hvem det er. Kjæresten min er verdens snilleste mann, men overgrep får han til å se skikkelig rødt. 

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Blokker fyren. Du er ikke nødt til å godta at han ser på dine bilder og siden han ikke er helt god burde du blokkere han for å gi et signal om at han IKKE er velkommen. 

Fortsetter han å ta kontakt kan du anmelde han for voldtekten og be om besøksforbud/kontaktforbud.

Det må jo være noe spesielt galt med han siden han tror dette er ok. 

Hvor gammel er han?

Anonymkode: b7f5a...783

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blokker fyren. Du er ikke nødt til å godta at han ser på dine bilder og siden han ikke er helt god burde du blokkere han for å gi et signal om at han IKKE er velkommen. 

Fortsetter han å ta kontakt kan du anmelde han for voldtekten og be om besøksforbud/kontaktforbud.

Det må jo være noe spesielt galt med han siden han tror dette er ok. 

Hvor gammel er han?

Anonymkode: b7f5a...783

Takk... Ja jeg blokkerer han nå så får han i det minste ikke snoket igjen. Han må jo tydelig ha leitet meg opp for vi har ingen felles venner jeg vet om slik at han tilfeldigvis kunne ha slumpet over den. 

Dette er jo fort nesten 20 år siden så å anmelde han nå er det vel neppe mye poeng i... Han har jo heller ikke kontaktet meg på noen annen måte enn å like et bilde på instagram så politiet vil jo neppe ta dette seriøst...

Han er nok noen og 50 år nå.....

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg spiser familiemiddag med min overgriper hver jul. Det går faktisk over. 

Blokker ham på insta! 

Anonymkode: 5a8e2...844

Er du sikker på at det har gått over med deg? At du bare ikke har dissosiert og lever distansert fra egne følelser? Den kalde måten du svarer ts på vitner ikke akkurat om at du er i kontakt med egne følelser og empati

Anonymkode: c44d0...fd7

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Dette må være utrolig sjokkerende og vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, men kanskje brukt et par uker på å tenke gjennom mine siste ord til han. Minne han på hvor feil han har handlet og kjefte for hvor respektløst det er å snoke på profilen din å gi livstegn fra seg når du skulle ønske han var død og sagt at hvis han kontakter deg igjen vil du ringe politiet og spre til både slekt og arbeidsgiveren hans hva han gjorde med deg. Fy faen noen mennesker eier bare ikke skam, han hadde fortjent å bli skikkelig ydmyket og satt på plass.

Anonymkode: a5587...fc5

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er du sikker på at det har gått over med deg? At du bare ikke har dissosiert og lever distansert fra egne følelser? Den kalde måten du svarer ts på vitner ikke akkurat om at du er i kontakt med egne følelser og empati

Anonymkode: c44d0...fd7

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort av deg å komme med en slik kommentar. Men kanskje du følte deg litt ekstra viktig ved å synse om andre menneskers diagnoser? 

Ja, jeg er sikker. Ts ville høre at det går over. For meg har det faktisk det. Er det virkelig ikke mulig for noen å tro på det? 

Det har tatt 10 år og timesvis med psykolog. Men det gikk over. 

Denne tråden handler likevel ikke om meg, men om ts, som står midt i det akkurat nå. 

Ts ville høre at det går over. Når jeg svarer at ja, for meg gikk det over, trenger ikke ts slike kommentarer som sier at de som har gått videre dissosierer. Det er fullstendig lov å legge det bak seg, om man klarer det. 

Det håper jeg ts også klarer. 

Jeg hadde ikke tid å skrive langt, men kunne skrive det ts ba om å få høre. Akkurat når ts trengte å høre det.

Min egen erfaring er at lange meldinger med "å stakkars deg, men jeg har opplevd sånn og slik" ikke hjalp meg særlig. Jeg selv var aldri på jakt etter sympati, men anerkjennelse på at jeg ikke er alene, og bekreftelse på at det blir bedre. 

Og det BLIR bedre. 

Helt uten dissosiering eller frakobling av følelser. Jeg klarer å distansere meg fra vedkommende de timene jeg må. For noen år siden var det er helvete. 

Til ts - du har lov å føle på det, å prate om det, å skrike, gråte, stresse og hva enn du må. Du har lov å oppsøke hjelp. Du har lov å snakke med mannen din om det. Du kan fortelle så lite eller så mye du vil. Og når du er klar, har du lov å legge det helt bak deg. 

Benbrudd er også jævlig, men de fleste kan gro  

Anonymkode: 5a8e2...844

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort av deg å komme med en slik kommentar. Men kanskje du følte deg litt ekstra viktig ved å synse om andre menneskers diagnoser? 

Ja, jeg er sikker. Ts ville høre at det går over. For meg har det faktisk det. Er det virkelig ikke mulig for noen å tro på det? 

Det har tatt 10 år og timesvis med psykolog. Men det gikk over. 

Denne tråden handler likevel ikke om meg, men om ts, som står midt i det akkurat nå. 

Ts ville høre at det går over. Når jeg svarer at ja, for meg gikk det over, trenger ikke ts slike kommentarer som sier at de som har gått videre dissosierer. Det er fullstendig lov å legge det bak seg, om man klarer det. 

Det håper jeg ts også klarer. 

Jeg hadde ikke tid å skrive langt, men kunne skrive det ts ba om å få høre. Akkurat når ts trengte å høre det.

Min egen erfaring er at lange meldinger med "å stakkars deg, men jeg har opplevd sånn og slik" ikke hjalp meg særlig. Jeg selv var aldri på jakt etter sympati, men anerkjennelse på at jeg ikke er alene, og bekreftelse på at det blir bedre. 

Og det BLIR bedre. 

Helt uten dissosiering eller frakobling av følelser. Jeg klarer å distansere meg fra vedkommende de timene jeg må. For noen år siden var det er helvete. 

Til ts - du har lov å føle på det, å prate om det, å skrike, gråte, stresse og hva enn du må. Du har lov å oppsøke hjelp. Du har lov å snakke med mannen din om det. Du kan fortelle så lite eller så mye du vil. Og når du er klar, har du lov å legge det helt bak deg. 

Benbrudd er også jævlig, men de fleste kan gro  

Anonymkode: 5a8e2...844

Tusen takk for svar :) Jeg er veldig glad for å lese at det for deg har gått over :) Det gir meg også håp om at det en dag vil gjøre det for meg ❤️

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar :) Jeg er veldig glad for å lese at det for deg har gått over :) Det gir meg også håp om at det en dag vil gjøre det for meg ❤️

Anonymkode: 6d368...550

Jeg er altså TS, men det skjønte du vel 🙈

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei, TS. Det er leit å lese om det du har blitt utsatt for. Jeg kan bare si som andre her: blokker denne mannen fullstendig.

Jeg ble utsatt for overgrep fra flere i løpet av barndommen, og har opplevd i voksen alder å bli oppsøkt av overgripere, på Facebook. Venneforespørsel! Tenker slike menn er ute etter kontroll over sitt tidligere offer, det er som de er besatte. De er gjerne ute etter én ting: fortsette med det de gjorde før. Det er bare å styre unna, og ha innstillingene på sosiale medier slik at ikke hvem som helst kan granske privatlivet ditt.

Du ønsker å høre om den gamle skrekken går over. Det jeg erfarer, er at den aldri blir helt borte - men med å bygge opp egen styrke, blir jeg bedre i stand til å håndtere skrekk og angst.

Det du opplever nå, er helt normale reaksjoner som er forårsaket av nye krenkelser. De reaksjonene vil dempes etterhvert: det er viktig å ta følelsene dine på alvor, gi deg selv omsorg, og ta i mot den omsorgen du kan få fra f.eks. din samboer. Så vil du finne tilbake til tryggheten igjen.

Med ønsker om et godt liv for deg :hug:

Anonymkode: 5f9c7...083

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at det har gått over med deg? At du bare ikke har dissosiert og lever distansert fra egne følelser? Den kalde måten du svarer ts på vitner ikke akkurat om at du er i kontakt med egne følelser og empati

Anonymkode: c44d0...fd7

Det er jo nettopp dette en del som har blitt utsatt for overgrep og faktisk får livet til å gå videre får høre...."du har ikke kontakt med følelsene dine!"

Det skal altså ikke være mulig å få det bra etterpå?

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/10/01/74999/voldtekt-er-ikke-det-verste

Anonymkode: 13273...626

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, TS. Det er leit å lese om det du har blitt utsatt for. Jeg kan bare si som andre her: blokker denne mannen fullstendig.

Jeg ble utsatt for overgrep fra flere i løpet av barndommen, og har opplevd i voksen alder å bli oppsøkt av overgripere, på Facebook. Venneforespørsel! Tenker slike menn er ute etter kontroll over sitt tidligere offer, det er som de er besatte. De er gjerne ute etter én ting: fortsette med det de gjorde før. Det er bare å styre unna, og ha innstillingene på sosiale medier slik at ikke hvem som helst kan granske privatlivet ditt.

Du ønsker å høre om den gamle skrekken går over. Det jeg erfarer, er at den aldri blir helt borte - men med å bygge opp egen styrke, blir jeg bedre i stand til å håndtere skrekk og angst.

Det du opplever nå, er helt normale reaksjoner som er forårsaket av nye krenkelser. De reaksjonene vil dempes etterhvert: det er viktig å ta følelsene dine på alvor, gi deg selv omsorg, og ta i mot den omsorgen du kan få fra f.eks. din samboer. Så vil du finne tilbake til tryggheten igjen.

Med ønsker om et godt liv for deg :hug:

Anonymkode: 5f9c7...083

TS her:

Er det virkelig mulig! Har du fått venneforespørsler fra tidligere overgripere? Hva i alle dager foregår oppe i hodene på slike mennesker? Jeg blir helt satt ut! 

Tusen takk for gode ord ❤️

Anonymkode: 6d368...550

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

TS her:

Er det virkelig mulig! Har du fått venneforespørsler fra tidligere overgripere? Hva i alle dager foregår oppe i hodene på slike mennesker? Jeg blir helt satt ut! 

Tusen takk for gode ord ❤️

Anonymkode: 6d368...550

Værsågod ❤️Ja, jeg ble satt ut selv av henvendelsen; og har også tenkt en del på hvor forstyrret tankegang de ttydeligvis har. Men det er vel ikke annet å vente fra noen som er i stand til å tvinge seg på forsvarsløse mennesker, og attpåtil mindreårige.

Jeg vil gjerne tilføye noe mer om hva som har hjulpet meg over skrekken slike folk skaper, og det er å bli sint. Skikkelig, skikkelig sint. Sånn der: "Skal dette krypet ha sånn makt over meg? At han våger! Dette finner jeg meg faen ikke i lenger!"

Det handler ikke om å oppsøke dem på noe vis, jeg holder avstand; men i tankene kan jeg fortelle dem hvor motbydelige de er. I fantasien har jeg tatt hevn. Jeg har forestilt meg at jeg har en av dem sittende på stolen foran meg, og da kan jeg si alt jeg vil til vedkommende. Han må bare være taus og høre hva jeg har å si. Dette har faktisk hjulpet veldig.

Andre ting som hjelper meg er å oppsøke alt som kan få meg til å le. Humor er så viktig for meg, også galgenhumor. Det er dessuten viktig å ha noen, eller i det minste noe, å være glad i. Å være glad i seg selv hører også med.

Når det gjelder senskader etter traumer, finnes det ikke bare ett tenkelig utfall. Det er heller ikke noe enten/eller, det finnes mange grader av alvorlighet i skadene. Noen kommer seg veldig greit, mens noen går fullstendig i stykker. Det er så viktig å huske dette i møte med traumeskadde, at det finnes så mange forskjellige hendelser og erfaringer, og mange forskjellige mennesker. Så derfor blir det også mange forskjellige konsekvenser.

Derfor er det viktig å dele erfaringene man har, for da er vi flere som kan kjenne oss igjen i andres historier, og vi er flere som kan støtte hverandre til å få så bra liv som mulig.

Anonymkode: 5f9c7...083

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...