Hvordan holde ut?

[AnonymBruker]

Min samboer har to barn fra før. De er 12 og 14. Vi har to små sammen.

Nå har stebarna vært her siden i går og det er så forbanna mye styr!! Tenåringen er på sitt værste, som tenåringer flest. Men jeg takler det ikke! Far setter ikke grenser og er veldig konfliktsky. 12-åringen har vært vanskelig lenge nå, og sutrer og bærer seg over alt. Tåler ikke å få beskjed om noe. Får han beskjed om at middagen en klar (gjerne for 3-4 gang) blir han forbanna på far og løper på rommet/badet og smeller med dørene. Jeg har inntatt en passiv rolle ovenfor barna, fordi jeg har brent meg før på å være involvert (barnas mor) 

Far tørr ikke å gi konsekvenser, for da blir det styr med mor. Det ble styr med mor da jeg prøvde å bidra med oppdragelsen og nå er det styr med mor fordi jeg er så passiv. Blir aldri godt nok. Jeg gleder med til de ukene de ikke er her. Nå får jeg sikkert massiv kritikk her inne, men det får så være! Jeg må blåse ut nå. Jeg orker snart ikke mer. Og de miste barna tar etter adferden til de store. 

Vi har vært på fvk, men finner ikke noen løsning. 

Hvordan klare å holde ut?! Hvor lenge vil det være sånn!?

Vi har bodd sammen i 5 år og det har ikke alltid vært sånn, så derfor håper jeg bare dette er en fase.....

 

Anonymkode: 034a6...8e9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer har to barn fra før. De er 12 og 14. Vi har to små sammen.

Nå har stebarna vært her siden i går og det er så forbanna mye styr!! Tenåringen er på sitt værste, som tenåringer flest. Men jeg takler det ikke! Far setter ikke grenser og er veldig konfliktsky. 12-åringen har vært vanskelig lenge nå, og sutrer og bærer seg over alt. Tåler ikke å få beskjed om noe. Får han beskjed om at middagen en klar (gjerne for 3-4 gang) blir han forbanna på far og løper på rommet/badet og smeller med dørene. Jeg har inntatt en passiv rolle ovenfor barna, fordi jeg har brent meg før på å være involvert (barnas mor) 

Far tørr ikke å gi konsekvenser, for da blir det styr med mor. Det ble styr med mor da jeg prøvde å bidra med oppdragelsen og nå er det styr med mor fordi jeg er så passiv. Blir aldri godt nok. Jeg gleder med til de ukene de ikke er her. Nå får jeg sikkert massiv kritikk her inne, men det får så være! Jeg må blåse ut nå. Jeg orker snart ikke mer. Og de miste barna tar etter adferden til de store. 

Vi har vært på fvk, men finner ikke noen løsning. 

Hvordan klare å holde ut?! Hvor lenge vil det være sånn!?

Vi har bodd sammen i 5 år og det har ikke alltid vært sånn, så derfor håper jeg bare dette er en fase.....

 

Anonymkode: 034a6...8e9

Du må bare holde ut, om du ikke vil gå ifra mannen din. Ungene hans forsvinner ikke...

Anonymkode: 9fb83...86d

[AnonymBruker]

Ikke ukjent fenomen. Mannen har lite grenser ovenfor barna, dermed blir stemamma nesten sprø. 

Hvis han linken her etter alle svar du får så kan han se svart på hvitt alvoret. 

Enten så skjerper han seg å gjør jobben sin som far ellers kan du risikere å stikke din vei. 

Anonymkode: 71c70...2c9

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg skilte seg nettopp pga dette. Hun klarte ikke mer, selv etter å ha truet mannen i et par år om å forlate ham. Til slutt tok hun felles barn og gikk sin vei. DA våknet han. Men litt for sent.

Anonymkode: b1956...bf2

[AnonymBruker]

Du må faktisk få mannen din til å være far. Alle får oppføre seg som folk, hyling og skriking aksepteres ikke. Dette går også utover de andre barna, både hans og deres som får en utrygg familiesituasjon å forholde seg til. Å gi oppdragelse heter det. Og om moren lager bråk om det så ignorer henne. Dere gjør ungene en skikkelig bjørnetjeneste med å ikke oppdra dem.

Om dørsmelling er en gjenganger så ville jeg finne frem skrujernet og skrudd de ned og sagt klart i fra at ned vil de komme hver gang de blir smelt med. Banning og skjelling for noe som ikke er veldig legitimt fører til at internet blir skrudd av. Hver eneste gang. Og da mener jeg hver gang. Svært tydelige og små virkemidler som sikkert vil føre til en konfliktøkning en kort stund og etterhvert som ungene skjønner at det er konsekvensen uansett så vil tilslutt konfliktene dempe seg.

Jeg ville satt ned foten ovenfor far, sett grenser for oppførsel eller så tar jeg med de minste å flytter fordi de skal ikke vokse opp sånn i ett så konfliktfullt hjem.

Anonymkode: f37eb...a98