Pappa er syk, vanskelig tid

[lady90]

Har en far som har hatt kreft med spredning siden 2005 men er nå veldig dårlig og ser ikke ut som legene for gjort noe mer selvom han egentlig har pause fra behandling som skulle starte igjen i august. Tvilsomt om formen blir bra igjen til det. Det går stadig nedover men vet jo ikke hvor lang tid han har igjen. Han sliter med å gå pga dårlig pust og må lungene tappes for vann annen hver dag. Han surrer visst en del (det har han gjort lenge dog), er tynn og fått hevelser i leggene. Ellers kjører han fremdeles noe bil og drar t.o.m inn på jobb noen ganger. Jeg synes han virker ok sålenge han holder seg i ro. Men uansett har mamma bedt oss barn komme og diskutere begravelse nå (når begravelse en gang  kommer) i og med at han er fra et annet land med en annen religion og alltid har avfeid snakk om slikt. Mamma har prøvd å snakke om det i mange år uten hell så nå ønsker hun at vi barna skal komme og snakke med Pappa om det. Som hun sier så kan det jo hende at hun dør før ham for alt vi vet, men hun vil avklare det. 

Liker jo selvsagt ikke det før det høres da ut som han kommer til å dø snart, selvom det nødvendigvis ikke kommer til å skje. Men man får det liksom mer under huden nå. 

I tillegg har jeg full jobb og 2 små barn som skal følges opp. Er litt vanskelig det hele, vil jo leve normalt på den ene siden med barna osv. Er masse avslutninger framover og fotballcuper osv. Og vi skal reise på sommerferie i juli med 3 andre familier noe vi har gledet oss masse til. Mye andre sosiale ting som skjer framover som vi gleder oss til. 

Noen som har erfaringer som vil dele? Klarte dere å leve normalt? Og dere som har mistet, dro dere på ferie like etter (hvis det var planlagt)? 

Endret 28. mai 2018 av lady90

[Ulrikke]

Har ikke opplevd det selv, men har ei nær venninne som var gjennom noe av det samme. 

Hvor langt unna deg og dine søsken bor foreldrene dine? Må du REISE dit og bo der en natt eller to liksom, eller er det en overkommelig dagstur?

Jeg forstår godt at din mor ønsker å vite hva din far ønsker i forhold til begravelse. Samtidig forstår jeg din far som synes det er vanskelig å snakke om. Det er mulig han vil synes det er overveldende om barna kommer og stiller ham til veggs, på en måte... Hva med et brev? Noen synes det er greit å snakke om alt, selv om det er trist og vanskelig. Han virker ikke å være der. Hva med å skrive et brev hvor du forklare at du er glad i ham, forstår at han synes det er vanskelig, men at grunnen til at du/dere maser er at dere ønsker å gjøre det han selv ønsker for seg selv, og da må han nødvendigvis informere om hva han ønsker... Om nødvendig i brevs form, da....

Om din far dør i løpet av sommeren vil ikke en fotballcup bety så mye, selv om jeg VELDIG godt skjønner tankegangen om at man har sine forpliktelser å følge.... Muligens har dine barn en far inne i bildet, eventuelt KAN man faktisk i en sånn situasjon spørre mamma'n til Per om hun kan tenke seg å ta seg av din Ole på lørdag på cupen fordi din far ligger for døden. Poenget er at mamma'n til Per sikkert gjerne gjør det, men hun vet ikke om at du trenger hjelp før du sier det.... Da kan du prioritere din far litt i denne perioden. En ting jeg vet fra min mormor - om man angrer på at man brukte for lite tid på slutten får man ALDRI muligheten til å gjøre det om igjen. Det river fortsatt i meg, jeg trodde jeg hadde bedre tid.... Det samme gjelder min far og min farmor, han bodde langt unna henne, fikk beskjed om at hun var lagt inn, men legene trodde også det var bedre tid. Han kom for seint. Jeg vet at han har vondt av det fortsatt, selv om det selvfølgelig er noe han lever med uten traumer i dag...

Poenget mitt er vel: ja, lev normalt! MEN prioriter din far noe, og samtidig din mor, så hun slipper å være alene med alt. Evt. avtal med søsken om hvem som gjør hva når, sitt gjerne med kalender og plott inn når det passer for dere alle og hvem som kan ta hvilket "skift".... Høres kynisk ut, men det kan bety mye for alle!

Hvis din far dør FØR ferien, hadde jeg reist. Hvis han fortsatt lever og er dårlig, men ikke mer kritisk enn "vanlig" ville jeg også ha reist. Men dette ville jeg sagt til din mor på forhånd. Hvis han har blitt så dårlig at leger sier det er snakk om dager, ville jeg ikke reist. Da ville jeg sendt avgårde resten av familien og blitt hjemme.

Får kanskje inntrykk av at du ikke har det aller næreste forholdet til din far, siden du spør.... Jeg beklager om jeg tar feil altså! Kan hende det bare er det "praktiske mammagenet" som slår inn  Kjenner mye her kommer an på hvor langt unna dere bor hverandre. Kan man stikke innom en time eller to en vanlig onsdag blir det fort litt enklere enn om man må sette av minst en hel dag pluss lang reise...

[AnonymBruker]

Dere må uansett avklare h kordan han vil ha det så slipper dere å krangle om det når han er død. 

Jeg er veldig glad for at min får hadde gitt beskjed om hvordan han ville ha det så kunne jeg var gjøre jobben uten å ta noen store avgjørelser.

Jeg hadde levd som normalt men i vår familie så gjør vi det når eldre dør. Forskjell på besteforeldre og barnebarn.

Anonymkode: 4fc89...ffb

[AnonymBruker]

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

[Opplyst]

49 minutter siden, lady90 skrev:

Har en far som har hatt kreft med spredning siden 2005 men er nå veldig dårlig og ser ikke ut som legene for gjort noe mer selvom han egentlig har pause fra behandling som skulle starte igjen i august. Tvilsomt om formen blir bra igjen til det. Det går stadig nedover men vet jo ikke hvor lang tid han har igjen. Han sliter med å gå pga dårlig pust og må lungene tappes for vann annen hver dag. Han surrer visst en del (det har han gjort lenge dog), er tynn og fått hevelser i leggene. Ellers kjører han fremdeles noe bil og drar t.o.m inn på jobb noen ganger. Jeg synes han virker ok sålenge han holder seg i ro. Men uansett har mamma bedt oss barn komme og diskutere begravelse nå (når begravelse en gang  kommer) i og med at han er fra et annet land med en annen religion og alltid har avfeid snakk om slikt. Mamma har prøvd å snakke om det i mange år uten hell så nå ønsker hun at vi barna skal komme og snakke med Pappa om det. Som hun sier så kan det jo hende at hun dør før ham for alt vi vet, men hun vil avklare det. 

Liker jo selvsagt ikke det før det høres da ut som han kommer til å dø snart, selvom det nødvendigvis ikke kommer til å skje. Men man får det liksom mer under huden nå. 

I tillegg har jeg full jobb og 2 små barn som skal følges opp. Er litt vanskelig det hele, vil jo leve normalt på den ene siden med barna osv. Er masse avslutninger framover og fotballcuper osv. Og vi skal reise på sommerferie i juli med 3 andre familier noe vi har gledet oss masse til. Mye andre sosiale ting som skjer framover som vi gleder oss til. 

Noen som har erfaringer som vil dele? Klarte dere å leve normalt? Og dere som har mistet, dro dere på ferie like etter (hvis det var planlagt)? 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at livet åpenbart har sin avslutning. Vi er mange som lever med foreldre som har sin dato. 

[Opplyst]

4 minutter siden, Opplyst skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at livet åpenbart har sin avslutning. Vi er mange som lever med foreldre som har sin dato. 

 

[lady90]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

Så trivelig sagt av deg da. Hva vet du om hvor mye tid jeg tilbringer med familien min? Jeg er så ofte jeg kan hos foreldrene mine men sier seg at med 2 små kan man ikke dra dit hver dag. Ser de jo minst 1 gang i uka. Sier bare at dette kommer midt oppi en del store sosiale tilstelninger som er planlagt for lenge siden, og lurte på hvordan andre i samme situasjon har løst det. Prioriterer selvsagt ikke sosiale tilstelninger foran en døende far, men nå er han ikke akkurat sengeliggende og døende enda heller.

[lady90]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

Og hvorfor skal mamma skjerpe seg? Hun jobber i praksis som en hjemmehjelp og er sliten av alt. Vi barn jobber jo fullt og har ingen mulighet for å komme på dagtid eller hver ettermiddag/kveld. Han klarer seg jo selv, men trenger noe hjelp med av/påkledning, gå opp trapper osv.

[AnonymBruker]

1 time siden, lady90 skrev:

Har en far som har hatt kreft med spredning siden 2005 men er nå veldig dårlig og ser ikke ut som legene for gjort noe mer selvom han egentlig har pause fra behandling som skulle starte igjen i august. Tvilsomt om formen blir bra igjen til det. Det går stadig nedover men vet jo ikke hvor lang tid han har igjen. Han sliter med å gå pga dårlig pust og må lungene tappes for vann annen hver dag. Han surrer visst en del (det har han gjort lenge dog), er tynn og fått hevelser i leggene. Ellers kjører han fremdeles noe bil og drar t.o.m inn på jobb noen ganger. Jeg synes han virker ok sålenge han holder seg i ro. Men uansett har mamma bedt oss barn komme og diskutere begravelse nå (når begravelse en gang  kommer) i og med at han er fra et annet land med en annen religion og alltid har avfeid snakk om slikt. Mamma har prøvd å snakke om det i mange år uten hell så nå ønsker hun at vi barna skal komme og snakke med Pappa om det. Som hun sier så kan det jo hende at hun dør før ham for alt vi vet, men hun vil avklare det. 

Liker jo selvsagt ikke det før det høres da ut som han kommer til å dø snart, selvom det nødvendigvis ikke kommer til å skje. Men man får det liksom mer under huden nå. 

I tillegg har jeg full jobb og 2 små barn som skal følges opp. Er litt vanskelig det hele, vil jo leve normalt på den ene siden med barna osv. Er masse avslutninger framover og fotballcuper osv. Og vi skal reise på sommerferie i juli med 3 andre familier noe vi har gledet oss masse til. Mye andre sosiale ting som skjer framover som vi gleder oss til. 

Noen som har erfaringer som vil dele? Klarte dere å leve normalt? Og dere som har mistet, dro dere på ferie like etter (hvis det var planlagt)? 

Hei.

Faren min døde for ca 6mnd siden. Jeg har som du to små barn. Det ble tydelig for meg at han var døende ca ett år før han døde, selv om vi ikke fikk en så tydelig beskjed da.

Jeg sto min far ekstremt nære, han var vel min beste venn kan du si, jeg vet ikke hvor nære du står din far? For meg var det viktig å være tilstedet gjennom hele forløpet, helt til hans siste åndedrag. Men her er det ingen fasit, mennesker er ulike. Jeg fortsatte å forsøke å leve relativt normalt, og frem til er visst punkt gikk det greit, men så ble han gradvis såpass dårlig at det kun var dager igjen, og sa stopper tiden opp. Man er på sykehuset på skift, og ventesorgen blir veldig dominerende i ens liv. 

Etter han døde har vi fortatt å gjøre ulike aktiviteter (vi reiste bort på ferie med nærmeste familie) - fordi det var godt å komme seg litt bort fra alt. Men jeg var mye utmattet i denne perioden, så flere av dagene satt jeg egentlig inne, sov, spiste, så på TV, og var litt fjern og apatisk til alt og alle rundt meg. Jeg var jo i sorg. Det kan være vanskelig da å delta på aktiviteter som skal være lystbetont, det krevde liksom så mye energi, fordi man er egentlig inne i den sorg-prosessen. Je tenker at om dere drar på den ferien, har du et eget sted/rom å trekke deg tilbake til? (Bor dere i felles leilighet eller har dere eget hotellrom ?) Det kan være fint for deg å få litt alenetid. Når andre kanskje vil spise en sen middag kan det faktisk være du har behov for å sove. Jeg tror det kan være fint å bli med på en positiv opplevelse, også for barna og mannen din, samtidig som at du kanskje trenger litt mer tid for degselv, og være i et selskap hvor det er forståelse for at dagene er litt tyngre nå enn ellers.

Vedr. begravelsen så ble alt dette håndtert etterpå. Min far var nok ikke så veldig opptatt av slike ting, og hadde nok ønsket at ting ble gjort enkelt. Så det ble det også. Et begravelsesbyrå kan gi mye informasjon, og da er det ikke nødvendigvis så mye «arbeid» at man trenger planlegge ting før han er død. 

Jeg tenker litt sånn at om faren din ikke ønsker å snakke om dette så skal han også slippe. Det ville vært absurd å planlegge min fars begravelse når han allerede levde. Det hadde han nok ikke likt, og det skal man respektere tenker jeg. 

 

Anonymkode: 5e040...738

[Gjest BearMama]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

Hallooooo?

Kreft kan pågå i årevis. 

Ts har egen familie og barn som trenge henne og hun kan ikke stoppe opp livet sitt fordi faren muligens dør i morgen eller om 1 eller flere år.

[Kontorotta]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

For et uhøflig svar å gi. Du kjenner ikke familien.

Når det gjelder deg TS, vil jeg si at du å gjøre det som føles riktig for deg.

Jeg kan forstå at mora deres gjerne vil ha på plass ting i forhold til begravelsen, om det gjelder en annen kultur og måten å gjøre ting på der. Snakk med søsknene dine. Finn en dag det passer for dere alle og se om dere kan dra sammen og snakke med foreldrene dine. Spør far deres ut om hvordan ting gjøres der han kommer fra.

Når det gjelder å leve ellers oppe i en slik tid, så er det tøft. Har dessverre vært der selv noen ganger. Men selv om det er snakk om din far, så tenk på resten av familien din, barna  dine. Livet kan ikke stoppe opp selv om han er dårlig og iferd med å dø. Du må heller ikke slite deg ut med å gjøre alle til lags.

Vi var tre søstre som var i en litt liknende situasjon da bestemor lå for døden. Jeg var i den tiden alenemor med to unger og jobbet turnus. Den ene søstra mi var også alenemor på den tiden, mens den andre var barnløs og bodde utenfor kommunen. Søstra mi med barn, var hos bestemor omtrent hver dag. Men det gjorde litt til at barna hennes gikk litt for "lut og kaldt vann". Min barnløse søster kom når hun hadde mulighet til det med tanke på jobb osv. Jeg kom når jeg hadde mulighet og lyst. For alt i verden kunne jeg ikke tvinge meg til å gå. Og jeg hadde ansvaret for to jenter som skulle følges opp. Med tanke på at jeg kanskje allerede bare hadde 3 timer søvn mellom vaktene, så kunne jeg ikke besøke bestemor hver dag. 

Så klart fikk jeg litt dårlig samvittighet av og til, men samtidig, man må ta vare på de levende også. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

For en totalt unødvendig kommentar!

Anonymkode: 28790...c8a

[AnonymBruker]

Dere må få hjemmesykepleie slik at kona får avlastning. De må komme morgen og kveld. Og hjelpe med stell og dusj. Bra dere er mye sammen. Og når det nærmer seg så merker dere det. Da vil han bare ligge, og sover mye. De kan sove i opptil 14 dager før de dør. Det er en prosess. Kreft i 13 år tar nok på ja. Dere må nesten ta en uke om gangen. Så ser dere selv om dere kan reise på planlagte arrangement. 

Anonymkode: 410b8...d4e

[lady90]

Vi har et veldig nært forhold, derfor er dette vanskelig for meg. Var først når jeg fikk mail fra mamma igår at det gikk opp for meg at han kanskje ikke blir bedre. Vi har alltid treffes flere gsnger i uka og ser gjør vi stort sett fremdeles, men har ikke mulighet til å komme hver dag pga barn som skal følges opp. Og det er jo ikke slik at han ligger for døden heller, man ser bare hvilken vei det går. Det kan jo ta lang tid før han evt dør. 

Det her vært en Berg og dalbane i 13 år nå så på en måte er det greit å slippe å bekymre seg mer, men på den andre siden vil jeg selvsagt holde på ham så lenge som mulig. Jeg prøver på en måte å finne forklaringer på at det ikke kommer til å skje noe, noe jeg har gjort i alle år. Oddsen har alltid vært imot oss men han har stålvilje. Håpet har jeg alltid hatt, gir man slipp på det så gir man jo opp. Har fremdeles håp på at han kommer seg etter all cellegift og kan fortsette i august selvom det ikke ser slik ut nå. Større mirakler har nok skjedd. 

Det med prioriteringer går på at jeg føler at jeg hadde fått dårlig samvittighet hvis jeg hadde prioriteret noe annet enn å kun være hos ham (når den tid kommer at vi vet for sikkert at han ikke har lenge igjen). Men på den andre siden har jeg bestemt meg for å leve videre for barnas skyld, og ikke grave meg ned i sorg. 

[fjærestein]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hallo: faren din er i ferd med å dø. Kanskje prioritere litt tid sammen med han fremfor å fokusere på sosiale sammenkomster med andre folk enn familien? Mora di må også skjerpe seg. Det er ganske mange folk som ikke ønsker bruke sin siste tid på å planlegge sin egne begravelse. Stakkars faren din. Like greit å dø med en så sinnsyk familie. 

Anonymkode: 5b9f7...a47

Det der kunne du spart deg !!! Ialle dager for en samvittighetsløs ting å si til en i Ts sin situasjon. Verste jeg har sett her i dag og det sier litt. Skam deg. 

[lady90]

Fikk beskjed idag at de ikke kommet til å gi ham met kreftbehandling. Aner ikke hvor lang tid han her igjen, det er det ingen som vet. Jeg må jo prøve å leve normalt så lenge. Regner med at man skjønner når den siste tiden kommer (håper jeg) 

[minister-mio]

Det er ikke noe greit å planlegge en begravelse for en som lever, med mindre faren din ønsker det selv.

[AnonymBruker]

Min mor skrev i en bok hvordan hun ville ha det, salmer, musikk, hva presten skulle snakke om, kirkekaffe etterpå ++ Så baserte vi begravelsen på hennes ønsker. Kunne det vært en løsning? En vekt av din mors skuldre og far slipper samtalen? Alternativt kan hun lese det han har skrevet ned, så kan fe snakke sammen rundt det.

Det er beinhardt, men om du har mulighet, vær der ved alle muligheter, snakk om livet ditt, om barndomsminner, ungene, bøker, reiser alt som dere har felles. Eller vær sammen i stillheten, alt hva sol passer deres forhold.

Du har min dypeste medfølelse, du går en tøff tid i møte, men du kommer levende ut på andre siden, om enn litt mindre hel. Og når din far dør, ta din mor med i planen for neste sommerferie (det første året uten er full av første, første julen/bursdagen/ferien uten ham)

💕

Anonymkode: c78fb...d0b