MarianneE Skrevet 14. august 2002 #1 Skrevet 14. august 2002 Mandagen gjorde jeg noe jeg nesten aldri gjør! Jeg tok mot til meg og sa til mamma om hva jeg mente om en spesiell sak. Nemelig det at hun skal ha ting hver gang hun er her hos oss. Hun skal bare ha en pakke tobakk (for min sambo har jo en 5 pk.!), hun skal ha 2 pils (hun er så sliten etter jobb), hun skal bare ha halve maten på tallerken (så slipper hun og lage selv), hun skal bare ha en liter melk (så slipper hun og kjøre nedom butikken) og slik går det uke etter uke... Dette har jeg sett meg grundig lei på, og sa dermed ifra (på en ordentlig måte) om hva jeg mente om dette. Jeg ventet meg at hun skulle bli sint og sur, men ikke at hun tok det slik!!!! Jeg har bursdag i morra, og hun nekter og komme. Pappa må jobbe, men broren min og søstra mi kommer. Skulle ønske mamma og kunne komme!! Hun var innom her istad med noen papirer, og sa at etter hun var blitt behandlet på denne måten ville hun aldri se meg noe mer, holde tale i bryllupet, ikke komme, ikke prate med henne igjen. Jeg trengte ALDRI og kontakte henne igjen så lenge jeg levde!!!!!! Jeg vet ikke hva jeg skal si nå. Jeg er knust! Pratet med min sambo, og han ville ta seg en tur over og prate med henne når han omsider kommer hjem fra jobb i kveld. Hva jeg skal si aner jeg ikke. Jeg er helt nummen i hele kroppen og kan ikke fatte at det er slik. Mamma vil ikke vite av meg! Aldri!!!!
Augustbrud2003 Skrevet 14. august 2002 #2 Skrevet 14. august 2002 Oioioioi...... Kan det vaere at hun har hatt sin utblaasning og at naar det hele roer seg at hun "kryper til korset" og innser at hun tok litt vel hardt i ?? De fleste av oss kan vel til tider si ting som absolutt aldri skulle ha forlatt munnen. Jeg haaper iallefall at dette her ordner seg for dere begge to. Dersom din samboer ikke naar frem til henne.. la det roe seg litt foer du selv gjoer ett helhjertet forsoek paa aa snakke med henne... Lykke til !! Klemmz fra Augustbrud2003
Gjest Smurfa-ikke innlogget Skrevet 14. august 2002 #3 Skrevet 14. august 2002 Uffda, stakkars deg!!! Slett ikke gøy når slike ting skjer! Men alt ordner seg skal du se! Bare mora di får tenkt seg om... (må jo si at hun reagerer vel barnslig, eller hva?!?? Syns det var fint du sa fra uansett. Lykke til! Klem fra Smurfa!
Usikker Skrevet 14. august 2002 #4 Skrevet 14. august 2002 La henne furte! Du gjorde det rette - du sa fra på en ordentlig måte. OK at hun ble såret - men, når hun får tenkt seg om så håper jeg hun "ser" at du har rett! Stå på.
September-Maja Skrevet 14. august 2002 #5 Skrevet 14. august 2002 Skjønner godt at du blir helt satt ut av denne oppførselen. Det går da virkelig ikke an å behandle nær familie som det moren din gjør nå! La henne få litt tid så skjønner hun nok hvor urimelig hun er. Synes at du skal stå for det du sa. Dere får snakke sammen og så skal du nok se at ting blir bra og hun kommer i bryllupet deres. Lykke til! Stay strong! September-Maja
scorpion73 Skrevet 14. august 2002 #6 Skrevet 14. august 2002 La henne bare furte litt. Moren min har sagt det samme utrolig mange ganger når jeg har fortalt henne hvor landet ligger, men hun er bare sur noen dager, eller uker så ringer hun å spør hvordan jeg har det, det er så lenge siden sist du ringte. Mødre er noen spesielle dyr, det må vi bare ta med. La henne gå der noen dager så skal du se det retter seg. Lat som at det ikke går inn på deg, så får hun ikke viljen sin, og da kommer di som regel krypendes med halen mellom beina etter noen dager.
Gjest Jamila Skrevet 15. august 2002 #7 Skrevet 15. august 2002 Stetter meg helt til det Scorpion73 skriver her. La henne furte! Men MarianneE, håper virkelig du kan tenke på hvor heldig du er som har din tilkommende og alle de hyggelige tingene ved bryllupet i dagene som kommer, det er jo ikke så lenge igjen og du trenger nok ikke mere ekstra stress akkurat nå! Syns det var skikkelig leit å høre om dette her nå. Det er jo også mulig at moren din var litt stresset akkurat nå siden datteren skal gifte seg, og at hun er redd for å miste deg i og med at du skal gifte deg. La henne få et par dager med til å tenke seg om, og prat med henne over helga. Don't give up! klem
Mailin Skrevet 15. august 2002 #8 Skrevet 15. august 2002 Enig med alle ovanfor. Du gjorde rett i å sei frå, men ho vart nok berre litt overraska, sidan ho har vore van med å gjera dette. Eg veit ikkje korleis mor di er ellers, men eg trur at uansett er det litt vanskeleg å få tilsnakk av borna sine. At ho "aldri"vil sjå deg att, osv, var nok for at du skulle få dårleg samvit og angra deg, ho ville setta deg "på plass", og/eller "visa deg" ("no kan ho berre sjå!" Det er FORFERDELEG vondt å bli behandla slik av mor si, men du har lov å setja grenser, også for mor di, i din heim og ditt liv. Det går nok bra til slutt, skal du sjå! Lukke til, vennen vår!! :D *Klem* PS: Hugs å fortell korleis det gjekk då sambuaren din snakka med mor di!!
Leo Skrevet 15. august 2002 #9 Skrevet 15. august 2002 Mødre er av og til vanskeligere å forstå seg på en menn... Av og til virker det som om de (mødrene altså) er helt blåst for fornuft og logisk tankegang. Har hørt de merkeligste ting fra min egen mor til tider og er glad for at jeg begynner å bli så gammel at jeg vet at det går over. Du skal se vi blir like rare selv med tiden.... :o Håper det går over raskt denne gangen da, så du slipper å tenke på dette på bryllupsdagen din! Klem fra Leo
MarianneE Skrevet 18. august 2002 Forfatter #10 Skrevet 18. august 2002 Sukk......... Vi var hos presten på samtale den 15. og søsteren min sier etterpå at vi skulle ALLE bort til mamma for og prate ut om ting. Det gjorde vi. Det ble mange tårer og snørr, men jeg gikk derfra med en god følelse. Siden vi fikk prata ut, trodde jeg -naiv som jeg er- at alt var OK igjen. Om ikke helt, så ihvertfall forholdsvis OK. Ringte så mamma i går kveld, hvorpå mamma sier: "du må nå ikke føle deg trygg på at jeg kommer i bryllupet deres. Har ikke bestemt meg enda, og alt avhenger faktisk av din oppførsel" Trodde ikke jeg var SÅ jævlig. Alle har sin "bagasje" med positive og negative ting, men jeg trodde ikke jeg var SÅ jævlig........ Vet ikke hva jeg skal si nå..... Skulle ønske hun kunne si ja eller nei, så jeg ihvertfall veit hva jeg skal forholde meg til!
Gjest gjest Skrevet 18. august 2002 #11 Skrevet 18. august 2002 Personlig synes jeg du høres ut som en sippeguri. Lik din mor, kanskje? Allikevel skal du ikke bry deg med henne. Hun er den som går glipp av noe hvis hun ikke kommer i bryllupet, noe hun vet hun kommer til å angre resten av livet. Hun dukker nok opp skal du se.
Ruby Skrevet 19. august 2002 #12 Skrevet 19. august 2002 Det er ikke så lett å gi tips i en sånn sak. Det er så personlig og lite koselig at det er nok ikke lett for deg. Jeg synes det er bra at dere sa ifra om oppførselen hennes. Mange mødre og fedre tar seg godt til rette, og de merker det kanskje ikke så godt selv. Men når de får lekset det opp, så liker de det ikke. Moren din har jo oppdratt deg, og synes kanskje det er lite hyggelig å bli irettesatt av datteren sin..... Synes du skal ringe henne/besøke henne, og fortell henne hva du føler. Hvis du sier ifra at du vil ha beskjed om hva hun vil, så kanskje hun skjønner hvor viktig det er for deg. Og hvis hun drøyer det lenger ut, bare gi beskjed om at festen den går videre UANSETT hva hun mener om det. Da skal du se, hun kommer helt sikkert til å tenke seg om to ganger. De er store i munnen........ Men når det kommer til det store og det hele så vil hun helt sikkert ta del i bryllupet deres, gi henne bare beskjed om at dere følte at dere måtte gi henne beskjed NÅ, før det bygde seg opp til noe verre. Lykke til, og gi beskjed videre om hvordan det går!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå