Jeg har et problem med mat, hjelp

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg ønsker i utgangspunktet å gå ned i vekt (ca 10 kg). Problemet mitt er at jeg ikke klarer å slutte å overspise (og kaste opp). Overspisingen er hovedproblemet. I dag spiste jeg riskake med skinke til frokost (og drakk te). Masse blåbær og bringebær med yoghurt til lunsj. Karbonadedeig + ca 500 g grønnsaker + naturell yoghurt til middag. Det var egentlig alt jeg skulle spise i dag. Men jeg ville ha mer. Mest ville jeg overspise, men prøvde å lage noe sunt i stedet. Jeg vil overspise 24/7. Lagde en stooor skål med nesten en hel pose frosne blåbær + masse kvarg. Er kjempemett nå, men føler meg dritt. Jeg overspiste jo ikke slik som jeg pleier, men likevel er det bare et nederlag. Dette er dag tre uten at jeg har overspist ordentlig eller kastet opp. Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Jeg vet at jeg har fucket opp denne dagen, så har bare lyst til å gi faen og spise akkurat det jeg vil og spise masse dritt og overspise helt sinnsykt. Vurderer å dra på butikken for å kjøpe inn mat jeg kan binge. Fysisk sett er jeg veldig mett etter en stor middag + "dessert", men føler meg bare mislykket. Har så stort behov for å overspise at jeg tror jeg blir gal. Hvorfor klarer jeg ikke å få tilbake kontrollen over mat? Hverdagen min er preget av overspising. De dagene jeg klarer å la være (det har blitt veldig få etterhvert) får jeg ofte angstanfall som kun kan bli stoppet av maten. Generelt et ekstremt stress og sinne i meg. Hvorfor mister jeg kontrollen, selv om jeg er mett?

Nå vet jeg ikke hvordan denne dagen skal gå, for jeg har jo egentlig allerede overspist. Jeg er sint på meg selv og alt jeg har spist i dag. Fordi jeg hadde BESTEMT meg for at middag skulle alltid være siste måltid (siden mange kvelder har utviklet seg til overspising). Samtidig er det ikke et mønster. Jeg overspiser før skolen. Jeg overspiser i pausene på skolen i blant (på doen) og kaster opp. Noen ganger på natta. Noen ganger rett før et måltid (når jeg egentlig skal lage middag feks), veldig ofte rett etter (antagelig pga skyldfølelse). Har noen noen konkrete tips? Jeg har lest "Brain over binge". Jeg trener. Jeg gjør de tingene som er anbefalt (som yoga, gå turer, ringe noen) og har gjort det ofte. Uansett er behovet like sterkt og jeg føler det holder på å gjøre meg komplett gal. På en side vil jeg virkelig gå ned i vekt, på den andre siden vil jeg bare spise. Jeg telte kalorier før og har prøvd alt fra 600-2000 kcal om dagen (i lengre perioder) og det utgjører ingen forskjell. Teller ikke lenger fordi jeg tenkte det ville hjelpe ift skyldfølelsen. Jeg går i behandling. Setter enorm pris på alle seriøse tilbakemeldinger

Anonymkode: 035a9...2fe

[AnonymBruker]

Jeg synes du har gjort en kjempegod jobb, jeg! Det er jo kjempebra at du heller lagde deg en skål med bær og kvarg enn at du endte opp med å overspise! Det var hvertfall min umiddelbare tanke. Når det er sagt, så synes jeg du spiser litt lite tidlig på dagen? Tror du ikke det ville hjulpet å spise mer til frokost og lunsj? Så slipper du kanskje å få sånn sug etter middag og på kveldene? Bare en tanke. Å få inn regelmessige måltider og NOK mat, er mitt beste tips. Men jeg er ingen ekspert på overspising. Har hatt både bulimi og anoreksi. 

Får du hjelp av ernæringsfysiolog til å sette opp en kostplan?

Anonymkode: 8cc10...a36

[AnonymBruker]

Du er syk kjære deg. Du har bulimi. Og endel av sykdomsbilde er denne ukontrollerbare trangen til å spise. Det er ikke din feil eller noe feil med din viljestyrke. Du er syk og dette er symptomet. Håper du kan få proff hjelp så du slipper ha det sånn. Men at du overspiser og slik nå har ingenting med om du er flink eller ikke. Ikke grav deg ned i deg. Få hjelp

har hatt bulemi Er nå frisk etter mange psykologtimer

Denne tråden stenges nok for det er mange idioter  her inne som svarer mye sprøyt, Og det skal du slippe oppleve. Lykke til.

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

Jeg skrev dette innlegget i en annen tråd. Bare for å vise at det du beskriver er klassisk   Det har ikke med at du ikke er flink nok... :

 

Var syk ti år. Spydde daglig i seks år. Dag ut og dag inn ble jeg drevet av en oksehunger/ubeskrivelig sterk og ustoppelig trang til å spise og så kaste opp.  En kan sammenligne trangen med å ikke  skulle drikke når du kjenner du dør av tørst. Den var umulig ha herre over.  Dette kom over meg en til over ti ganger om dagen. Spise og spy var alt jeg var. 

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

http://www.spisfo.no/

Nok fra meg... Bare klem og lykke til med kvelden. Og unn deg selv å få hjelp. Og du.. ikke vær sint på deg selv.

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

Les boken bulimia help method. Hjalp meg mye

Anonymkode: 3129d...ac1

[Snabeltann]

Tror du heller skal kontakte legen. Dette hørtes ikke godt ut. 

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar.

Denne følelsen er bare så sinnsyk. Jeg får så sterke følelser. Det føles så ekstremt ubehagelig og vemmelig. Som om det ikke er noen utveier i det hele tatt og alt bare tar over kroppen min og jeg vet ikke. Jeg har vært hos lege og flere forskjellige psykologer. Tilbud om sånn ernæringsfysiolog men synes det er ubehagelig å si alt jeg spiser til en fremmed så vet ikke hva jeg føler angående det. Har skjelvninger, gråter. Aldri kjent på så sterke følelser tror jeg, ikke en gang når jeg har mistet familiemedlemmer... hva er galt

Anonymkode: 035a9...2fe

[AnonymBruker]

At du skal slanke deg virker ikke så lurt når du merker at det gjør deg ekstremt stresset og opphengt, og øker behovet for å overspise. 

Anonymkode: 44232...b71

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du skal slanke deg virker ikke så lurt når du merker at det gjør deg ekstremt stresset og opphengt, og øker behovet for å overspise. 

Anonymkode: 44232...b71

Det kan du si, men jeg vil ikke leve slik jeg ser ut nå. 

Nå har jeg spist en kjøttbolle og et eple også. Er vel på vei inn i den matorgien. Etter å ha grinet og holdt ut i to timer. Haha hjelp

Anonymkode: 035a9...2fe

[AnonymBruker]

Har du vurdert å justere kostholdet? Det du spiser hadde ikke holdt meg mett, og da er det vel lett å ville spise mer, uansett bulimi eller ei. Riskaker er det for meg bare luft i, kanskje det burde erstattes av noe skikkelig grovt brød, knekkebrød eller omelett til frokost. Omeletten kan man fylle med grønnsaker etter eget ønske.

Videre er det jo mye frukt og bær i kosten din til at du sier at du vil ned i vekt. Frukt og bær er sunt i utgangspunktet, men kanskje ikke i stort omfang hvis du vil ned i vekt. For min del så gjør fruktsukker at jeg bare har lyst på mer, mer og mer. Det gjelder enten det er fruktsukker, kunstig setning eller «ekte sukker». Kanskje bør lunsjen også bli noe grovere, med mer grønt og grønnsaker. Til middag ville jeg forsøkt å unng å prosessert mat (som karbonadedeig); og heller spist «renere», f eks rent kjøtt, fugl eller fisk og masse grønnsaker. Og evnt noe yoghurt, creme fraiche eller olje som dressing. 

Når det er sagt så støtter jeg AB over er i at bulimi og overspising er en sykdom som du nok bør få hjelp for. Men kanskje bidrar ikke kostholdet ditt til at du holder deg mett nok over tid, og sånt sett får «lyst på noe» fordi du ikke spiser tilstrekkelig. 

Og kanskje hadde det vært klokt å blinke ut sunn mat som du kan spise og kose deg med uten at du får dårlig samvittighet og spiser enda mer som trøst fordi du føler at du «har feilet» (f eks grønnkålchips, gulrot- og selleristenger osv).

Uansett, lykke til og klem til deg!

Anonymkode: 44618...226

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å justere kostholdet? Det du spiser hadde ikke holdt meg mett, og da er det vel lett å ville spise mer, uansett bulimi eller ei. Riskaker er det for meg bare luft i, kanskje det burde erstattes av noe skikkelig grovt brød, knekkebrød eller omelett til frokost. Omeletten kan man fylle med grønnsaker etter eget ønske.

Videre er det jo mye frukt og bær i kosten din til at du sier at du vil ned i vekt. Frukt og bær er sunt i utgangspunktet, men kanskje ikke i stort omfang hvis du vil ned i vekt. For min del så gjør fruktsukker at jeg bare har lyst på mer, mer og mer. Det gjelder enten det er fruktsukker, kunstig setning eller «ekte sukker». Kanskje bør lunsjen også bli noe grovere, med mer grønt og grønnsaker. Til middag ville jeg forsøkt å unng å prosessert mat (som karbonadedeig); og heller spist «renere», f eks rent kjøtt, fugl eller fisk og masse grønnsaker. Og evnt noe yoghurt, creme fraiche eller olje som dressing. 

Når det er sagt så støtter jeg AB over er i at bulimi og overspising er en sykdom som du nok bør få hjelp for. Men kanskje bidrar ikke kostholdet ditt til at du holder deg mett nok over tid, og sånt sett får «lyst på noe» fordi du ikke spiser tilstrekkelig. 

Og kanskje hadde det vært klokt å blinke ut sunn mat som du kan spise og kose deg med uten at du får dårlig samvittighet og spiser enda mer som trøst fordi du føler at du «har feilet» (f eks grønnkålchips, gulrot- og selleristenger osv).

Uansett, lykke til og klem til deg!

Anonymkode: 44618...226

Edit: kunstig tilsetning (som søtstoffer)

Anonymkode: 44618...226

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk så mye for svar.

Denne følelsen er bare så sinnsyk. Jeg får så sterke følelser. Det føles så ekstremt ubehagelig og vemmelig. Som om det ikke er noen utveier i det hele tatt og alt bare tar over kroppen min og jeg vet ikke. Jeg har vært hos lege og flere forskjellige psykologer. Tilbud om sånn ernæringsfysiolog men synes det er ubehagelig å si alt jeg spiser til en fremmed så vet ikke hva jeg føler angående det. Har skjelvninger, gråter. Aldri kjent på så sterke følelser tror jeg, ikke en gang når jeg har mistet familiemedlemmer... hva er galt

Anonymkode: 035a9...2fe

Det du beskriver er selve sykdommens djevelske symptom... ja jeg vet. Det er en helt sindsyk følelse. Husker jeg skammet meg også over det. At denne trangen toppet alt annet. 

Jeg håper så inderlig du får mer hjelp. Denne sykdommen er så komplisert.

Ofte overspiser en av mange grunner. To viktige. En er den biologiske. Den grunnen er rett og slett at du gir kroppen din for lite mat generelt. det vil altså dessverre si at jo mindre du spiser jo mer vil kroppen at du skal kaste i deg mat. Den sulter og har sultet lenge og krever mat og næring på denne måten du kjenner nå. Så om spiser for lite. Som du når gjør, vil kroppen kreve mat. Den vil overleve. Folk som sulter av andre grunner en deg vil kjenne den samme uutholdelige følelsen

Den andre vanlige er at de som sliter med mat ofte sliter med følelsene sine og sitt hat til seg selv og synet på sin egenverdi Og at en undertrykket alt en føler hele tiden og  sykdommen bulimi er at dette blir en eksplosjon som gir utrykk i denne vannvittige trangen.. Som når narkomane får noe fri fra seg selv kan en også få det med mat. (veeeeldig enkelt og mangelfullt forklart)

i tillegg er det mange mange andre grunner..

Det viktigste er at det er ikke fordi du er svak eller dum eller noe du har denne følelse. det er sykdommen bulimi du har. Og dette er symptomet. Det å ha denne trangen. En som er forkjølet skammer seg ikke over å ha symptomer som å nyse. Det er det samme her. Dette er ikke noe å skamme seg over.

Det som kan gjøre det bedre fort er at du får i deg de 2000 kcal du trenger om dagen. Og kroppen vil ikke gå så i krisemodus. Som tidliger syk, vet jeg dette er umulig.. Ja psykisk.

Så da er det bare det igjen å ta seg selv alvorlig, ville seg selv det beste, være glad i seg selv og skaffe den hjelpe som skal til. 

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver er selve sykdommens djevelske symptom... ja jeg vet. Det er en helt sindsyk følelse. Husker jeg skammet meg også over det. At denne trangen toppet alt annet. 

Jeg håper så inderlig du får mer hjelp. Denne sykdommen er så komplisert.

Ofte overspiser en av mange grunner. To viktige. En er den biologiske. Den grunnen er rett og slett at du gir kroppen din for lite mat generelt. det vil altså dessverre si at jo mindre du spiser jo mer vil kroppen at du skal kaste i deg mat. Den sulter og har sultet lenge og krever mat og næring på denne måten du kjenner nå. Så om spiser for lite. Som du når gjør, vil kroppen kreve mat. Den vil overleve. Folk som sulter av andre grunner en deg vil kjenne den samme uutholdelige følelsen

Den andre vanlige er at de som sliter med mat ofte sliter med følelsene sine og sitt hat til seg selv og synet på sin egenverdi Og at en undertrykket alt en føler hele tiden og  sykdommen bulimi er at dette blir en eksplosjon som gir utrykk i denne vannvittige trangen.. Som når narkomane får noe fri fra seg selv kan en også få det med mat. (veeeeldig enkelt og mangelfullt forklart)

i tillegg er det mange mange andre grunner..

Det viktigste er at det er ikke fordi du er svak eller dum eller noe du har denne følelse. det er sykdommen bulimi du har. Og dette er symptomet. Det å ha denne trangen. En som er forkjølet skammer seg ikke over å ha symptomer som å nyse. Det er det samme her. Dette er ikke noe å skamme seg over.

Det som kan gjøre det bedre fort er at du får i deg de 2000 kcal du trenger om dagen. Og kroppen vil ikke gå så i krisemodus. Som tidliger syk, vet jeg dette er umulig.. Ja psykisk.

Så da er det bare det igjen å ta seg selv alvorlig, ville seg selv det beste, være glad i seg selv og skaffe den hjelpe som skal til. 

Anonymkode: cbecf...ad7

Takk begge to. Jeg tror ikke jeg er sterk nok til å kjempe mot følelsene, det blir for intenst. Overspiste nå og kommer sikkert til å gjøre det utover kvelden, angrer allerede men har i det minste ikke angst lenger

som skrevet har jeg prøvd å spise 2000 kcal osv i lengre perioder samt spise bare normal mat, det har ikke hjulpet. Jeg vet ikke om det finnes noen løsninger for meg for jeg er ikke sterk nok, i hvert fall. Nå er jeg i det hele tatt bare sint for at folk er hjemme så jeg ikke kan binge skikkelig ordentlig.

jeg klarer ikke å være glad i meg selv på denne vekta. Om jeg bare kunne gått ned fem kg, så hadde verden min blitt mye bedre. Grunnen til at jeg spiser mye bær med Kvarg osv er fordi det er noe av det beste jeg vet og det er også ganske kalorifattig, altså at jeg får i meg en del volum med mat. Jeg er ikke sulten etter jeg har spist over en halv kilo grønnsaker heller, så vet ikke hvorfor drtte skjer. Har nok holdt følelser inne i mange år, men jeg KLARER fysisk ikke at alle følelsene kommer på en gang. Har noen gått på medisin mot dette? Jeg vil ikke bli lagt inn 

Anonymkode: 035a9...2fe

[AnonymBruker]

Antidepressiva kan ha en viss effekt sammen med terapi...

Må gjenta: dette har ikke noe med styrke å gjøre. Det er ikke styrke som gjør at jeg nå ikke lenger spiser og spyr. Det er det at jeg har fått hjelp til og bl.a kjenne på følelsene mine og snakke med noen om dem med en profesjonell.  Da jeg fant den terapeuten som passet for meg gikk det sakte men sikkert fremover. Styrke til å stå imot å overspise er ikke endel av det å bli frisk. For meg gav det seg bare en dag. Etter å ha arbeidet mye med meg selv, lenge. En dag slapp trangen taket.

Da hadde jeg blitt kjent med meg. Utløsende var også at i det siste av de seks årene med overspising fant jeg ut at jeg skulle slutte å kjempe imot. Og at jeg skulle slutte å skamme meg over å gjøre det sykdommen fikk meg til å gjøre. Det hjalp meg. Jeg sier ikke det er din vei. Men det er ikke din skyld. Det er ikke din skyld du spiser og spyr. Det er en sykdom. Og det er ikke manglende viljestyrke som er feil...

Men uten hjelp tror jeg ikke en blir frisk. Tenk over det. Om det ikke er verdt å begynne å se på ting på en ny måte...

Men til akkurat nå: ta vare på deg i kveld. Når du igjen setter deg ned ikke vær sint på deg selv. Prøv. Jeg vet du tror du har feilet nå. og at du hater deg. Men prøv...prøv å tenke du er syk og du ikke kan noe for det. Vurder det bare ett eneste sekund eller ti om du klarer. Du trenger omsorg og hjelp. Ikke kjeft. Hva ville du sagt til en annen syk. ha medfølelse med deg selv. Du er syk. Syke mennesker kan ikke piske seg til å bli syk. Gi deg en klem.. fra meg.

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

."Du er syk. Syke mennesker kan ikke piske seg til å bli FRISK. Gi deg en klem.. fra meg."

Ble litt feil der så gjentok derfor.

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva kan ha en viss effekt sammen med terapi...

Må gjenta: dette har ikke noe med styrke å gjøre. Det er ikke styrke som gjør at jeg nå ikke lenger spiser og spyr. Det er det at jeg har fått hjelp til og bl.a kjenne på følelsene mine og snakke med noen om dem med en profesjonell.  Da jeg fant den terapeuten som passet for meg gikk det sakte men sikkert fremover. Styrke til å stå imot å overspise er ikke endel av det å bli frisk. For meg gav det seg bare en dag. Etter å ha arbeidet mye med meg selv, lenge. En dag slapp trangen taket.

Da hadde jeg blitt kjent med meg. Utløsende var også at i det siste av de seks årene med overspising fant jeg ut at jeg skulle slutte å kjempe imot. Og at jeg skulle slutte å skamme meg over å gjøre det sykdommen fikk meg til å gjøre. Det hjalp meg. Jeg sier ikke det er din vei. Men det er ikke din skyld. Det er ikke din skyld du spiser og spyr. Det er en sykdom. Og det er ikke manglende viljestyrke som er feil...

Men uten hjelp tror jeg ikke en blir frisk. Tenk over det. Om det ikke er verdt å begynne å se på ting på en ny måte...

Men til akkurat nå: ta vare på deg i kveld. Når du igjen setter deg ned ikke vær sint på deg selv. Prøv. Jeg vet du tror du har feilet nå. og at du hater deg. Men prøv...prøv å tenke du er syk og du ikke kan noe for det. Vurder det bare ett eneste sekund eller ti om du klarer. Du trenger omsorg og hjelp. Ikke kjeft. Hva ville du sagt til en annen syk. ha medfølelse med deg selv. Du er syk. Syke mennesker kan ikke piske seg til å bli syk. Gi deg en klem.. fra meg.

Anonymkode: cbecf...ad7

Takk

jeg overspiste masse og de her hjemme er rasende på meg. Kaller meg ekkel og mislykket. "Spise, spise, spise, din gris" . Hun sier hun blir kvalm av meg og jeg er helt enig. For det er jo ingen som fysisk tvinger meg? Det bare skjer. Jeg føler ikke det er så mange alternativer. Jeg klarer ikke å gå gjennom de følelsene som jeg får når jeg prøver sånn som i dag. Det er for ekstremt smertefullt

takker for hjelp og svar

vet det bare blir verre fremover

Anonymkode: 035a9...2fe

[AnonymBruker]

Vet jo du ikke vil klare ta det til deg.   Vi er på hver vår side av denne forferdelige sykdommen.

Jeg husker hvor lite jeg tenkte andre forsto.. Selv de som hadde vært syke. De maste om følelse og slik.. når alt jeg ville var å bli litt tynnere og slutte å overspise og ellers fortsette livet.  Og var overbevist om at jeg skulle finne en eller annen metode for matinntak som gjorde at det skulle gå... Jeg beklager jeg ikke lenger skjønner hvordan det er å være syk uten den kunnskapen jeg har nå..

Jeg håper iallefall du gir deg den klemmen.. fra meg. Og lykke til.

Anonymkode: cbecf...ad7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk

jeg overspiste masse og de her hjemme er rasende på meg. Kaller meg ekkel og mislykket. "Spise, spise, spise, din gris" . Hun sier hun blir kvalm av meg og jeg er helt enig. For det er jo ingen som fysisk tvinger meg? Det bare skjer. Jeg føler ikke det er så mange alternativer. Jeg klarer ikke å gå gjennom de følelsene som jeg får når jeg prøver sånn som i dag. Det er for ekstremt smertefullt

takker for hjelp og svar

vet det bare blir verre fremover

Anonymkode: 035a9...2fe

Kjempeklem. Og vit iallefall det: det går an å bli frisk.

Jo sykdommen tvinger deg. En gang til: SYKDOMMEN TVINGER DEG.

 De som tenker og sier noe annet skjønner ikke sykdommen. Og det er det jo i grunn ikke mange som gjør... Pårørende (som de jo kalles) må også lære ting. Men syns det er helt helt uakseptabelt om de sier disse tingene til deg.

Det med følelser er skjørt og komplisert og du skal ikke stresse deg med enda en ting du skal vare flink til. Søk hjelp.

 Mer klem.

Anonymkode: cbecf...ad7