De som sier de er like glad i stebarn som i egne barn...

[AnonymBruker]

Jeg mener at dersom du kan bli like glad i stebarn (andres barn), som du er i dine egne, ditt eget kjøtt og blod som du har båret i ni måneder og har hatt i armene dine for første gang. Da er du ingen god mor... 

Dere som kan si at dere elsker stebarn like mye som egne barn kan ta dere en bolle. Jeg tror ikke på dere.. Dere lyger. 

Jeg elsker stebarna mine, men kjærligheten for egne barn kan ikke sammenlignes.

 

Anonymkode: 23c57...0e8

[AnonymBruker]

Ok? Hva med de som har adoptert barna sine? 

Det er vel bare fint om noen er glad i stebarna sine. Skjønner ikke hvorfor det opprører deg så voldsomt. Alle barn fortjener gode omsorgspersoner som elsker dem. Tror det er du som bør «ta deg en bolle» her. 

Anonymkode: 9a07c...417

[AnonymBruker]

Jeg tror at dette er inidivuelt. Barns personlighet og match mellom barn og steforeldre har enormt å si. Et barn kan ha utrolig vanskelige trekk å like fordi de kanskje har mindre empati eller er veldig frekke. Et annet barn kan treffe deg rett i hjertet. Er forøvrig enig i at man kan nok ikke elske det som sitt eget. Man har rett og slett ikke samme kjærlighetshormoner til andres barn. Kanskje det er mulig når barnet er så lite at disse båndene kan knyttes? 

Anonymkode: b419e...92e

[Hårstrikk79]

Hva med de som adopterer da? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at dersom du kan bli like glad i stebarn (andres barn), som du er i dine egne, ditt eget kjøtt og blod som du har båret i ni måneder og har hatt i armene dine for første gang. Da er du ingen god mor... 

Dere som kan si at dere elsker stebarn like mye som egne barn kan ta dere en bolle. Jeg tror ikke på dere.. Dere lyger. 

Jeg elsker stebarna mine, men kjærligheten for egne barn kan ikke sammenlignes.

 

Anonymkode: 23c57...0e8

Me den påstanden du der kommer med, så bør jo ingen adoptere, fordi de ikke kan bli glad nok i barn de ikke selv ikke har gått gravid med. 

Jeg har ett stygt ønske for deg, nemlig at du selv verken får stebarn eller egne barn. Der du så står mellom vanlget å leve barnløs eller adoptere. Da får du deg gjerne en vekker?  Du påstår nemlig noe du absolutt ikke har mer enn en velsevoksen fjortis sin forstand på. 

Anonymkode: 270d7...518

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Me den påstanden du der kommer med, så bør jo ingen adoptere, fordi de ikke kan bli glad nok i barn de ikke selv ikke har gått gravid med. 

Jeg har ett stygt ønske for deg, nemlig at du selv verken får stebarn eller egne barn. Der du så står mellom vanlget å leve barnløs eller adoptere. Da får du deg gjerne en vekker?  Du påstår nemlig noe du absolutt ikke har mer enn en velsevoksen fjortis sin forstand på. 

Anonymkode: 270d7...518

Nå ser det ut som at TS har både stebarn og egne barn da.

Anonymkode: ed0b9...f42

[AnonymBruker]

Klart man kan elske bonusbarn like mye som egne barn. Kanskje ikke alle evner å gjøre det? Men tror de er i mindretall. 

Anonymkode: 9ebda...51a

[Lou Salome]

På seg selv kjenner man ingen andre.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Me den påstanden du der kommer med, så bør jo ingen adoptere, fordi de ikke kan bli glad nok i barn de ikke selv ikke har gått gravid med. 

Jeg har ett stygt ønske for deg, nemlig at du selv verken får stebarn eller egne barn. Der du så står mellom vanlget å leve barnløs eller adoptere. Da får du deg gjerne en vekker?  Du påstår nemlig noe du absolutt ikke har mer enn en velsevoksen fjortis sin forstand på. 

Anonymkode: 270d7...518

Jeg tror man kan bli like glad i er adoptivbarn som sitt eget. Problemet med stebarn er at man som regel har dem en prosentandel og barnet har en mor. Man vil derfor automatisk ikke få disse kjærlighetshormonene så langt barnet ikke er veldig lite eller man har pang god match. 

Anonymkode: b419e...92e

[Kattugla]

Adoptivbarn og stebarn er ikke sammenlignbart etter min mening. Om ts adopterer et barn så er hun barnets mor, det er hun ikke for sine stebarn. Det er to vidt forskjellige roller, akkurat som en stemor har en helt annen rolle enn mor i de fleste barns liv. Jeg tror at det er få som virkelig får den spesielle mor-barn tilknytning med sitt stebarn, simpelthen fordi barnet har den tilknytningen allerede til sin egen mor. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan bli veldig glad i sine stebarn. 

[Zinatara]

Jeg tenker at det å være stemor og det å være mor ikke nødvendigvis er de samme rollene. Iallefall ikke når stebarnet allerede har to oppegående foreldre. 

Samtidig tenker jeg at det ikke er så viktig å tenke på kjærlighet som noe  som kommmer i ulike kvantiteter eller kvaliteter. Jeg er glad i mange i mitt liv uten at jeg nødvendigvis har samme ansvar eller innvirkning på deres liv som jeg har på livene til min mann og mine barn. Det gjelder både annen familie og venner. 

Det jeg tror man skal kunne klare som en voksen person er å ikke la følelsene farge handlingene en gjør på en slik måte at et stebarn ikke føler seg likebehandlet eller velkommen. Og å faktisk tenke at dersom man har vansker med forholdet til mindreårige stebarn, så er det noe man må jobbe med. Jeg tror ikke de fleste stebarn er ute etter å få en ekstra far eller mor heller, men det betyr ikke at man ikke kan få et godt forhold til dem, være glad i dem og være en positiv voksenperson i deres liv.

 

[Outlander]

hahah HERREGUD!!!   Ellers er noen kvinner glad i barn, er ikke selv opptatte egoister og er omsorgsfulle slik at de gir alle barn et varmt, kjærlighetsfullt hjem.  Kontra folk som deg ts, som er herper og flink å ødelegge alle rundt seg.  

[AnonymBruker]

Det er visse ting som er nødt til å være til stede for å lage disse kjærlighetshormonene. Langvarig øyekontakt er en av de. Hvis man har et stebarn som ikke vil ha fysisk gjensidig fysisk kontakt eller langvarig øyekontakt, kan det bli vanskelig å få i sving følelsene for barnet. Det samme kan gjelde hvis det kun er enveiskomunikasjon. 

Jeg er erfaren på området og generelt veldig glad i barn. Alle barn blir man dog ikke like glad i og noen barn liker man mindre akkurat som du har ulike venner og familie du føler forskjellig for. Faktorer som dårlig egenskaper hos barnet/steforeldre med dårlig kontakt fysisk og øyekontakt vil da kunne skape distanse. Se eksempel på forsking om hund og kjærlighetshormonene. https://forskning.no/menneskekroppen-hunder/2015/04/blikkontakt-knytter-hund-og-eier-sammen

Anonymkode: b419e...92e

[AnonymBruker]

En stor forskjell for mange er: 

Til dine egne barn tar du plassen som pappa eller mamma med største selvfølgelighet, du er den nærmeste omsorgpersonen til de med hele deg.

Men bonusbarn kan det ofte være at barnet holder deg på god avstand, og/eller at biologisk far/mor gjør alt for at du ikke skal komme for nært barnet.

Kunne helt sikkert blitt like glad i bonusbarn som egne barn, men for mange er nok realiteten at man bare kommer så nært som barnet/og dets foreldre ønsker.

Anonymkode: 2c594...c36

[Torfa]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at dersom du kan bli like glad i stebarn (andres barn), som du er i dine egne, ditt eget kjøtt og blod som du har båret i ni måneder og har hatt i armene dine for første gang. Da er du ingen god mor... 

Dere som kan si at dere elsker stebarn like mye som egne barn kan ta dere en bolle. Jeg tror ikke på dere.. Dere lyger. 

Jeg elsker stebarna mine, men kjærligheten for egne barn kan ikke sammenlignes.

 

Anonymkode: 23c57...0e8

Så la meg se om jeg forstår dette rett. Du er mer glad i dine biologiske barn enn stebarna, derfor er det er bevis på at ALLE andre også må være det? Du har ikke tenkt tanken på at folk er forskjellige og dermed kan ha andre følelser, tanker, ja til og med andre verdier enn deg? Å bruke egne levde opplevelser som en fasit for den restrerende menneskeenheten har aldri vært noen god forskningsoppskrift.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Me den påstanden du der kommer med, så bør jo ingen adoptere, fordi de ikke kan bli glad nok i barn de ikke selv ikke har gått gravid med. 

Jeg har ett stygt ønske for deg, nemlig at du selv verken får stebarn eller egne barn. Der du så står mellom vanlget å leve barnløs eller adoptere. Da får du deg gjerne en vekker?  Du påstår nemlig noe du absolutt ikke har mer enn en velsevoksen fjortis sin forstand på. 

Anonymkode: 270d7...518

takk, men jeg er så heldig at jeg har begge deler <3

24 minutter siden, Kattugla skrev:

Adoptivbarn og stebarn er ikke sammenlignbart etter min mening. Om ts adopterer et barn så er hun barnets mor, det er hun ikke for sine stebarn. Det er to vidt forskjellige roller, akkurat som en stemor har en helt annen rolle enn mor i de fleste barns liv. Jeg tror at det er få som virkelig får den spesielle mor-barn tilknytning med sitt stebarn, simpelthen fordi barnet har den tilknytningen allerede til sin egen mor. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan bli veldig glad i sine stebarn. 

Enig i denne.. Man knytter andre bånd til egne barn

6 minutter siden, Outlander skrev:

hahah HERREGUD!!!   Ellers er noen kvinner glad i barn, er ikke selv opptatte egoister og er omsorgsfulle slik at de gir alle barn et varmt, kjærlighetsfullt hjem.  Kontra folk som deg ts, som er herper og flink å ødelegge alle rundt seg.  

Herregud da, selv... Jeg elsker mine stebarn som jeg skriver over her.. Men jeg skriver også at det ikke kan sammenlignes med kjærlighet for egne barn... At jeg (og alle andre steforeldre, fordi de som sier noe annet lyger) har det slik, betyr jo ikke at jeg er en forferdelig stemor og at jeg ødelegger alle rundt meg..  Slapp av.

Anonymkode: 23c57...0e8

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå ser det ut som at TS har både stebarn og egne barn da.

Anonymkode: ed0b9...f42

Ta alltid ting som skrives på nettet med en stor klype salt.

Anonymkode: 270d7...518

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Torfa skrev:

Så la meg se om jeg forstår dette rett. Du er mer glad i dine biologiske barn enn stebarna, derfor er det er bevis på at ALLE andre også må være det? Du har ikke tenkt tanken på at folk er forskjellige og dermed kan ha andre følelser, tanker, ja til og med andre verdier enn deg? Å bruke egne levde opplevelser som en fasit for den restrerende menneskeenheten har aldri vært noen god forskningsoppskrift.

Jeg snakker om hva jeg tror og mener.. Jeg sier ikke at jeg har bevis... Men at jeg syns at dersom noen kan sammenligne kjærligheten til andres barn med egne barn så elsker de ikke barna sine nok.. Jeg TROR at det er umulig, og MENER at de som er så "fantastiske" at de kan elske alle likt lyger.

Anonymkode: 23c57...0e8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk, men jeg er så heldig at jeg har begge deler <3

Enig i denne.. Man knytter andre bånd til egne barn

Herregud da, selv... Jeg elsker mine stebarn som jeg skriver over her.. Men jeg skriver også at det ikke kan sammenlignes med kjærlighet for egne barn... At jeg (og alle andre steforeldre, fordi de som sier noe annet lyger) har det slik, betyr jo ikke at jeg er en forferdelig stemor og at jeg ødelegger alle rundt meg..  Slapp av.

Anonymkode: 23c57...0e8

Refleksjoner over at andre ikke er deg og innhar evner du tydlig ikke har, er tydligvis umulig?  Man kan elske stebarn like mye som egne. Skal jeg følge ditt eksempel kan jeg jo skrive, å de som ikke gjør det har lite empatiske evner.

Anonymkode: 9ebda...51a

[Torfa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker om hva jeg tror og mener.. Jeg sier ikke at jeg har bevis... Men at jeg syns at dersom noen kan sammenligne kjærligheten til andres barn med egne barn så elsker de ikke barna sine nok.. Jeg TROR at det er umulig, og MENER at de som er så "fantastiske" at de kan elske alle likt lyger.

Anonymkode: 23c57...0e8

Det var jo enda godt. At du faktisk er så oppegående at du forstår at dette er noe du tror - og at det ikke er en vedtatt sannhet.